Harry Potter Rollespill 164!

Felix:
-Herregud, Therana!!
*strekker seg etter henne*
*får tak i hånden hennes og klamrer seg til den*

Therana:
*skriker av redsel*
*blir trukket opp av Felix*
*kjenner hun har så panikk at hun snart svimer av*

Felix:
*drar henne ned fra vinduet og ramler ned på gulvet*
*trekker hardt etter pusten*
-Faen, helvete...

Therana:
*ligger og gisper etter luft der hun ligger halveis over Felix*
*konsenterer seg bare om å puste*
*klarer knapt å tekne*

Felix:
*kjenner at hjertet raser i superfart*
*klemmer henne hardt inntil seg*
*banner lavt på nytt og svelger hardt*

Fercies:
*kommer fort inn på rommet*
- Hva er det som skjer!?
*Ser fra den ene til den andre*
*ser ned på Therana*

Felix:
*setter seg opp og drar Therana med seg*
*holder henne inntil brystkassen hennes*
*kysser pannen hennes lett*
-Ingenting. Det gjør bra nå.
*ser fort på Fercies*

Fercies:
*Ser fra den ene til den andre*
- Er du sikker..?
*synes de er uvanlig bleke*
*vil ikke gå*

Felix:
*nikker kort*
-Kan du se til barna på kjøkkenet?
*hjelper Therana opp på begge bena*

Therana:
*klemmer seg hiksende inntil Felix*
*skjelver ennå voldsomt*
*men kjenner det begynner å roe seg*
*kjenner tårene siler når hun forstår hva som var i ferd med å skje*

Felix:
-Det er over.
*klemmer henne hardt*
-Du klarte deg.
-Jeg tok deg..

Therana:
*blir sittende, gråtende inntil ham*
*Hikser skjelvent*
- Det var ikke meningen..!
*kjenner skjelvingen ikke gir seg*

Felix:
-Jeg vet det, jeg vet det, jeg vet det...
*hvisker og prøver desperat å roe henne*
*løfter haken hennes og kysser henne, desperat etter løsninger for å få henne til å slutte å gråte*

Therana:
*hikser etter pusten mellom kyssene*
*ikke flink med ord*
*men takknemlig for at han ikke kjefter*
*lar tunga styre*

Felix:
*trykker henne hardt mot seg*
*kysser henne til de begge er tomme for luft*
*og leppene er salte av tårene hennes*

Therana:
*klemmer seg sårt inntil ham*
*hikser stille*
*vil virkelig ikke gi slipp*
*føler seg merkelig trygg hos ham*

Felix:
*legger pannen til hennes og svelger tungt*
-Ingen har noensinne skremt meg så mye.

Therana:
*hikser sårt og må nesten le*
- I lige så..
*fniser inn mot halsen hans*
*klemmer seg sårt inntil ham*

Felix:
*overrasket over at hun begynner å le*
*kjenner at han begynner å flire selv*
-Herregud..
*lener haken mot pannen hennes*

Therana:
*blir liggende og le inntil ham*
*lukker øynene og kjenner tårene renner*
*ikke sikker på om hvorfor hun gråter*
*kjenner hun kaldsvetter*
*men også at skjelvingen roer seg*

Felix:
*holder henne til at hun har roet seg helt ned*
-Sånn, lille venn.
*smiler varmt ned til henne*
-Går det bedre?

Therana:
" Lille venn.."
" Han tror jeg er et lite barn.. og vil ta seg av meg.."
*lukker øynene sårt*
*lar ham gjøre det*
- Ja..
*hvisker stille*
*vil så sårt bli elsket og fullet bort*

Felix:
-Aldri finn på noe slikt igjen.
-Aldri.
*klemmer hardt om henne med den ene armen*
*tørker tårene hennes med den adnre hånden*
-Jeg skal finne medisiner til deg, ok?
-Du blir bedre..

Therana:
*nikker stille*
*klemmer seg tett inntil ham*
*smiler sårt og forsiktig*
*lar ham tørke tårene som siler*
*presser seg frem og kysser ham*

Felix:
*legger hendene til kinnene hennes og kysser henne lengtende tilbake*
*syns det er rart hvor mye hun vil kysse*
*hadde trodd hun ville tilbake til barna sine*