Harry Potter Rollespill 165

Lúkas:
*ser alvorlig på dem*
-Theodin fortalte meg at dere er gift nå?
*kunne ha drept Felix for dette, men kan ikke drepe en av sine beste menn*
*tar mye av ham å si dette*
-Gratulerer.

Therana:
*skal gjøre det litt verre for ham*
- Takk.. onkel.
*nikker stille*
*klemmer seg inntil Felix*
*Ser fort ned på ungene*
- Takk for at du tok deg av dem.

Lúkas:
-Klart, klart..
*smiler stramt*
-Men hvis noen spør, Therana, så er du ikke Draconiz.
-Hva som helst er bedre.

Therana:
*biter kjeven sårt sammen*
- Burke..
*smiler stille*
- Jeg er Burke..
*ser fort på Felix*
*smiler varmt*
*kaster seg om halsen hans og kysser ham varmt*

Felix:
*litt forlegen over å kysse rett foran sjefen sin*
*trekker seg fra og smiler varmt til henne*
*kysser pannen hennes lett*
-Vi får gå hjem, er du klar for det?

Therana:
*nikker sårt*
- Ja.
*klemmer seg inntil ham*
*smiler varmt mot Fercies*
*går rolig hjemover*
*ikke kommet over sjokket ennå*

Felix:
*kysser tinningen hennes mykt*
-Mente du det du sa der i fangekjelleren?
*ser ned på henne og smiler skjevt der de går*

Therana:
*ser fort på ham*
*smiler forsiktig*
- Hva sa jeg..?
*ennå helt i sjokk*

Felix:
-Du sa tre store ord.
*stryker henne over armen*
-Litt i øyeblikkets hete?

Fercies:
*Ser kjapt over på dem*
*rynker pannen svakt*
*skjønner broren virkelig har falt for henne*
*rister svakt på hodet*
*Ser opp på ham, så ikke Ana ser*

Therana:
*rynker pannen svakt*
- Åja.. em..
*senker blikket*
- Ja vi er snart hjemme nå vennen..
*klemmer om Noira*

Felix:
*banner høyt inni seg*
*forstår ikke hvordan han kan være så kørka*
-Gå i forveien, dere.
*smiler raskt og venter på Fercies*
-Der dummet jeg meg ut, hva..

Therana:
*Ser usikkert bak på ham*
*men later som ingenting og går inn med ungene*
*klemmer hardt om dem*

Fercies:
*ser fort på broren*
- Hun ser ut til å ville fortrenge det..
*ser etter henne*
*sukker tungt*
- Bare.. pass deg..
*smiler stramt*
- Ta det litt rolig..

Felix:
-Jeg vet det.
*sukker og nikker*
-Jeg vet det.
-Jeg burde ikke tatt det opp, nå som vi endelig..
*ser kort på Fercies*
-Ja.

Fercies:
*smiler forsiktig*
- Gi henne tid..
- Bare.. ikke press på..
- Hun har hatt så mye
*smiler svakt*
*går rolig med ham*

Felix:
-Jeg er fullt klar over det, Fercies.
*ser kort på ham*
-Jeg burde ikke gjort det, jeg vet det.
*sukker og ser etter henne*
-Det er vanskelig å gi henne så mye tid.

Fercies:
*smiler skeivt*
- Ja..
*Ser etter henne*
- Kom..
- Hun tar det sikkert fint..
*trekker ham med seg*

Felix:
*følger med broren*
*kjenner seg fortsatt ganske skjelven etter å ha vært i Syria*
*trer inn og ser at alt er som før de dro*
-Men jeg forstår det ikke.. han kan ikke ha kommet inn hit på egenhånd.

Therana:
- Theodin så Abraxas..
- Han var her før meg..
*ser fort på Fercies*
*ser han skjønner hvem det var*
- Han svek oss.
*kjenner det er det verste sviket av alle*

Felix:
*ser lenge på Therana og nikker stille*
-Jeg beklager..
*ser at hun tar seg veldig nær av det*
*men forstår det godt*

Fercies:
- Nå er grensene totalt stengt..
- Ingen kommer inn her igjen.
*smiler prøvende*
- Dere er trygge nå.
*ser fort på broren*
*ser han er ganske opprørt*
*vil nødig gå fra dem*

Felix:
*nikker stille og smiler fort*
-Jeg vet det. Takk, Fercies.
-Vi hadde fremdeles vært der hvis det ikke var for deg.
-Og deg da.
*smiler varmt mot Theodin og klapper ham på skulderen*

Sina:
*har helt panikk når hun oppdager at jentene er borte*
*og finner ikke Ather noe sted heller*
*vet ikke om hun skal være rasende eller sette seg ned og gråte*

Fercies:
*smiler varmt mot broren*
*ser fort opp på Ana, som gir ham det samme smilet tilbake*
*ser ned på den lille guttungen*
- Virkelig en liten ridder.
*ser guttungen lyser opp*

Therana:
*klemmer hardt om sønnen*
- Tusen takk Theodin
*hvisker ned til ham*

Felix:
*nikker*
-Du gjorde klokt i å gå til kongen

Theodin:
*smiler fort opp til dem*
*rødmer litt*
*nikker stille*
*ser Noira går vaglette bort til Felix og skal opp*
*setter seg ned med moren*
*hviler hodet mot skulderen hennes*

Felix:
*løfter den lille piken opp og drar de små lokkene bort fra ansiktet hennes*
*smiler skjevt*
-Hei lille.
*setter seg ned med henne på fanget*
-Har du grått du da?
*ser de grimete øynene hennes*