Harry Potter Rollespill 165

Noira:
*nikker stille og klemmer seg tettere inntil Felix*
*ser lurt på moren og Theodin*
*geiper og klemmer seg fornøyd inntil den nye stefaren*
- Nahai
*flirer fort igjen*

Fercies:
*setter seg ned ved siden av Therana*
*smiler fort til henne og får et varmt smil tilbake*

Felix:
-Nehei, neivel da.
*flirer og trykker henne til seg*
-Vi kunne ikke bare dra fra deg, kunne vi?

Noira:
- Nai
*gliser opp til ham*
*henger om halsen hans*
*flirer og ler*
*blitt sitt gode jeg igjen*

Therana:
*lener hodet inntil Fercies*
*smiler varmt mot datteren*
- Tullejente

Felix:
*flirer lavt og ser til Fercies og Therana*
*smiler fort mot dem og reiser seg med Noira på armen*
-Je vet ikke med dere, men alt dette har gjort meg sulten.

Fercies:
- Mat er flott..
*smiler fort mot broren*
*vil ikke legge armen om Therana, men føler det blir unaturlig å ikke gjøre det*
*legger armen om henne når Felix går ut*
*får et takk og et kjapt kyss*

Felix:
*tar med seg Noira ut for å få mat til dem*
*ser inn til Fercies og Therana etterpå og ser at de skvetter fra hverandre*
*prøver å ikke stirre og kremter lavt*
-Spisesalen om ti minutter.

Fercies:
*hører brorens stemme*
*slipper Therana og må ta seg en luftetur*
*skjønner virkelig ingenting*

Therana:
*klemmer om sønnen*
*smiler fort mot Felix*
- Supert..

Felix:
*tar med seg Theodin og Noira til spisesalen*
*forstår lite og ingenting selv - trodde at han og broren var kommet til en enighet*
*og at Therana hadde skjønt at han virkelig har følelser for henne*

Theodin:
*går nedover med Felix*
*smiler forsiktig opp til ham*
- Skal jeg bære noe?
- Jeg er ganske sterk asså..!

Therana:
*drar hendene over ansiktet*
*føler virkelig for Felix*
*men derfor hun også gjør som hun gjør med Fercies*
*og har en kjemi med bror nummer to som hun ikke har med nummer en*
*så selv hvordan de to reagerte*
*føler seg helt nummen*

Felix:
-Det tror jeg nok på!
-Men du trenger ikke å bære noe som helst, Theodin.
*smiler og trekker ut stoler til de to barna*
*ser at pikene kommer bærende inn med maten*

Therana:
*ser opp på Fercies når han kommer inn*
*holder armene om seg selv*
- Jeg beklager.. det var ikke meningen å..
*trekker på skuldrene*
- Unnskyld.

Fercies:
*ser Felix og ungene er borte*
*smiler stramt mot henne*
*men klarer ikke holde seg unna*
*griper tak i henne og kysser henne hardt*
*vil ikke slippe henne for alt i verden*
*kjenner hun stønner mot lippene hans*

Felix:
*sitter ute på kjøkkenet med barna hennes så lenge*
*vet lite om hva som skjer rett utenfor*
-Hva skal du ha, Theodin?

Theodin:
- Samma det..
*smiler fort*
- Det samme som du..
*ser mot stua*
*gjesper stille*
- Har dere brus..?

Felix:
-Brus..?
*legger brått merke til at Therana og Fercies ikke har kommet inn*
-Det tror jeg ikke, nei..
*sukker*

Theodin:
- Vet du hva det er?
*flirer*
*Ser søsteren klapper i hendene og jubler brus*
*himler med øynene*
*hører skritt og ser moren kommer inn*

Therana:
*drar hånda igjennom håret*
*smiler fort mot dem*
- Brus..?
- Hånei, da får Felix legge dere..
*flirer mot ham*

Fercies:
*kommer et lite minutt etter*
*klarer ikke se på broren*
- Jeg må ordne noen papirer...

Felix:
*ser opp på ham og hever brynene*
-Vil du ikke spise med oss?
-Du har god tid til det senere, Fercies.
*smiler kort og nesten kaldt*
-Sett deg nå ned.
*drar ut en stol til ham*

Fercies:
*smiler nervøst mot broren*
*klarer sjeldent å skjule noe for ham*
*setter seg forsiktig ned*

Therana:
*ser Noira spretter opp på stolen ved siden av Felix*
- Nei du, den er min!
*flirer og heiser henne på fanget sitt*
- Trollunge..
*hører hun ler*

Felix:
*kan kjenne brorens lukt av henne*
*smiler svakt til Noira*
*er stille gjennom måltidet - vil ikke si noe feil og bli sint foran barna*

Therana:
*ser ungene er helt utslitte*
- Jeg legger dem jeg..
*smiler skjeivt*
- Straks tilbake..
*stryker hånda over Felix sin rygg*
*får ungene med seg ut*

Fercies:
*nærmest trygler Therana til å bli med øynene*
*vil ikke sitte her med broren*

Felix:
*spiser opp maten som ligger på tallerkenen sin*
*ser så opp og møter skuffet Fercies sitt blikk*
*legger bestikket ned*
-Har du tenkt å forklare deg?

Fercies:
*kremter stille*
*ser flyktig på broren*
- Forklare hva da Felix..?
*smiler stramt*

Felix:
-Ikke spill dum, bror.
*legger håndflatene til bordet og reiser seg*
-Vil du meg så vondt?

Fercies:
*senker blikket*
- Tilgi meg Felix
*Ser sårt opp på ham*
- Jeg... jeg vet ikke hva som går av meg..!
- Men hun er så frempå selv..!

Felix:
*biter kjeven hardt sammen og setter seg ned igjen*
*prøver så hardt han kan å ikke bli sint*
-Det betyr ikke at du må være det også.

Fercies:
- Nei..nei..
*ser seg fortvilt rundt*
- Nei.. jeg vet det Felix..
*ser sårt på ham*
- Jeg skal holde meg borte..
*men vet han ikke kommer til å klare det*
- Jeg skal flytte opp til slottet for en stund..om du vil.