Harry Potter Rollespill 166!

Abraxas:
-Hei lille venn..
*ser inn i de vid åpne øynene hans*
-Unnskyld for at jeg er så sen.
*hvisker og legger ham inntil brystkassen sin*
-Jeg har savnet deg.

Will:
*smiler varmt og kniper lett om Larissas hånd*
-La oss gå ut i stuen, hva?

Nathalie:
*klemmer Peter tett inntil seg*
*går rolig ut sammen med dem*
- Han er kjempesøt Xas
*smiler varmt opp mot broren*
- Men.. hva heter han egentlig?
*smiler skeivt*
- Jeg har bare kalt ham for junior..
*ler nervøst*

Abraxas:
*humrer og kysser sønnens hode*
-Jeg vet ikke.
*sukker*
-Det er vel litt sent å finne et navn til ham, stakkars.

Nathalie:
*flirer opp til ham*
- Abraxas Jr...?
*smiler fort*
*klemmer sønnen tett inntil seg*
*ser fort på de andre*
- Hva har skjedd her da..?

Abraxas:
-Her?
*rister på hodet*
-Tiden har stått stille
*kan se at moren lengter, så rekker motvillig sønnen over i armene hennes*
-Farmor er så utolmodig..
*smiler svakt*

Nathalie:
*smiler forsiktig*
- Hvor er Ather?
*ser fort opp på dem*

Will:
*skotter bort på Larissa før han møter Nathalies blikk*
-I alveriket.
-De ble nødt til å rømme.

Nathalie:
- De..?
*rynker pannen*
- Hvem andre..?
*ser på dem*

Larissa:
*sukker og stryker guttungen over hodet*
*hører at pusten hans blir tyngre også*
*syns han ligner svært på Abraxas som liten*
-Med Sina og jentene.

Nathalie:
*hever øyenbryne*
- Å.
*smiler stramt*
*klemmer sønnen tett inntil seg*
*sukker sårt*
- Jeg er så trett..
*synker ned i en stol*
*lukker øynene sårt*

Will:
*nikker og stiger frem*
*løfter sønnen opp fra armene hennes*
-Jeg kan ta han her i natt, så skal du få sove ut.
-Jeg skal følge deg til rommet ditt
*smiler svakt og hjelper henne opp igjen*

Nathalie:
- Jeg vil ha ham nær meg..
*smiler fort mot ham*
- Men takk..
*ser på sønnen som sover i bestefarens armer*
*lener seg inntil ham mens hun går*

Will:
*snakker ikke på veien*
*er så lettet for at hun er like hel*
*dytter opp døren til det gamle rommet hennes*
-Sånn..

Delia:
*klarer ikke å se på når de henretter den unge mannen*
*aldri blitt vant til det*
*hører farens brøl utenfra*
*lukker øynene idet bøddelen hever armen*
*kniper hardt om stolermet og presser ryggen inntil ryggen på stolen idet den ekle lyden høres*