Harry Potter Rollespill 167

Iris:
*drar litt på det*
-Deler han rom med ungene?
-Isåfall, styr unna
*flirer til henne*

Nathalie:
*kommer tusslende tilbake til Xas*
*kjenner tårene siler*
*ser han sitter alene inne på rommet*
*helt knust der hun går*

Marielle:
*hever øyenbryne svakt*
- Ja.. kanskje lurt..
*sukker stille*
- Men en dag
*smiler rampette*

Abraxas:
*reiser seg og kommer bort*
*legger armene om henne uten et ord*
*klemmer henne lenge og kysser pannen hennes*
-Sånn...

Iris:
*mimer etter stemmen hennes*
-Èn dag..

Nathalie:
*klemmer seg sårt inntil ham*
*kjenner sjokket over alt som har skjedd kommer ut på en gang*
*utrolig glad han er der*
*føler hun har mistet moren for andre gang*

Abraxas:
*vugger henne forsiktig*
-Det har vært litt mye for deg, hmm..?

Nathalie:
*klemmer seg sårt inntil ham*
*hikser stille*
*prøver å ta seg sammen*
*tørker tårene*
- Skjorta di er våt..
*hikser*
- Unnskyld

Abraxas:
-Det er i orden.
*løfter hendene og tørker tårene hennes*
*smiler svakt ned til henne*
-Din lille grineunge..
-Hva er det for noe?

Nathalie:
*ler men kjenner hikset kommer tilbake*
- Jeg drepte ham
*hikser sårt*
- Jeg er ikke bedre enn Ana..!

Abraxas:
-Stopp..
*holder ansiktet hennes mellom hendene sine*
-Du har ikke drept noen.
-Han valgte å hjelpe deg enda han helt sikkert visste hva som kom til å skje.
-Du gjorde det du måtte gjøre for å overleve.
-Du drepte ingen.

Nathalie:
- Jo..
*hikser*
*holder hendene sine over hans*
- Jeg tvang ham
*kjenner tårene siler*

Abraxas:
-Var det du som kjørte kniven gjennom hjertet hans?
-Du som halshugget ham eller forgiftet ham?
*ser henne dødsens alvorlig inn i øynene*
-Nei. Du har ikke drept noen som helst.
-De gjorde. Ikke du.

Nathalie:
*hikser sårt*
- Men jeg visste han kom til å bli drept..
*hikser sårt*
*lukker øynene sårt*

Abraxas:
*rister lett i ansiktet hennes*
*er knusende alvorlig og nesten kald i stemmen*
-Du drepte ham ikke, hører du meg?

Nathalie:
*svelger sårt*
*hikser og lukker øynene*
- Ja..
*hvisker sårt og vrangt*

Abraxas:
*ser lenge på henne*
-Fint.
*slipper ansiktet hennes*
-Bli her, så skal jeg finne noe varmt du skal få i deg.

Nathalie:
*kjenner hun får dårlig samvittighet for å la ham dulle med henne*
*men lar ham*

Abraxas:
*går ned til kjøkkenet og smelter sjokolade*
*glad for at Marielle ikke er der akkurat nå*
*heller det over i et krus og går raskt ut*

Marielle:
*er med venninnene og får forventningene opp i været*
*håper virkelig at han skal komme til henne i kveld*

Nathalie:
*glad at Xas har et eget rom ved siden av barna*
*biter kjeven sammen*
*hører han kommer*
- Unnskyld..
*ser bak på ham*
- Du har nok...

Abraxas:
-Ikke tenk på det.
-Jeg er tross alt storebroren din
*smiler skjevt og rekker henne koppen*
-Sånn..

Nathalie:
*skjelver når hun tar i mot den*
*svelger fort*
- Takk..
*hvisker stille*
*drikker sjokoladen*
- Unnskyld for at jeg kjeftet på deg..

Abraxas:
-Det går fint.
-Jeg vet det godt selv.
*smiler kort og setter seg ned*

Nathalie:
*setter seg forsiktig ned*
*sukker tungt*
*drar hånda over ansiktet*
- Det var ikke meningen asså..
*ser fort på ham*
- Jeg..
*sukker sårt*
- Ble bare...
*trekker på skuldrene*
*ser kort på ham*
*snufser*
- Går det bra med deg?

Abraxas:
*ser på henne og flirer*
-Det går fint...!
-Tror du ikke jeg får henne når jeg vil?
*ser blikket han får og ler*
-Tulla, tulla!
*skjermer seg mot slaget hennes*

Nathalie:
*ser stygt på ham*
- Tosk!
*slår etter ham*
- Dust
*fnyser men flirer*
- Gris.
*gliser*

Abraxas:
*trekker på skuldrene*
-Hun er fin, hun vil.. jeg trenger det
*humrer lavt men stopper*
-Syns du jeg er kynisk? Syns du det er for tidlig?