Harry Potter Rollespill 167

Nathalie:
*ser alvorlig opp på ham*
*smiler forsiktig*
*rister på hodet*
- Vi har vel alle våre måter å .. komme over noe på.
*sukker stille*
*ser ned på hendene sine*
- Jeg ville ligge med .. Kaspian..

Abraxas:
*legger armen om henne og kysser pannen hennes lett*
*svelger tungt*
*vet virkelig ikke hva han skal si*
-Jeg vet at ord ikke hjelper.. de drepte kona mi også.

Nathalie:
*klemmer seg forsiktig inntil ham*
*sukker sårt*
- Jævla krapyl
*hvisker stille*
- Lumen er helt hjernevasket..
*rister stille på hodet*
*ser sårt opp på stebroren*

Abraxas:
-Jeg er lei for det.
*sukker*
-Det skal ikke mye tid der før det skjer.
*smiler stramt*

Nathalie:
*svelger sårt*
*rister stille på hodet*
- Ja..
*lener hodet inntil skulderen hans*
- Jeg skal aldri tilbake.. ikke Peter heller
*hvisker*

Abraxas:
-Bra.
-Jeg skal holde deg tilbake om du prøver deg
*smiler svakt og stryker henne lett over ryggen*

Nathalie:
*smiler fort opp til ham*
- Nei.. det trenger du ikke..
*flirer stille*
- Off..
*rister stille på hodet*
- Hvordan holdt du ut der så lenge..?

Abraxas:
-Jeg vet ikke..
-Nå i ettertid føles det bare ut som tåke, at det var en vond drøm
-Du kjenner sikkert selv hvor godt det er å være hjemme.

Nathalie:
- Ja..
*smiler varmt*
*Ser opp på ham*
- Du er her..

Abraxas:
*smiler varmt til henne*
-Ja.
-Og Lumen får ikke komme nær deg igjen.

Nathalie:
*svelger hardt*
*nikker stille*
- Nei.
*smiler svakt, prøvende opp til ham*

Abraxas:
-Nei.
*smiler svakt tilbake*
-Jeg kan re opp sofaen, så ligger du på sengen her inne i natt.
*reiser seg og går for å finne sengetøy*

Nathalie:
- Nei du..
*tar hånda hans*
*smiler fort*
- Jeg kan ligge hos meg selv.. ikke tenk på det.
*klemmer om den*

Abraxas:
*hever brynene til henne*
-Sikker på at du vil være alene i natt?
-Du ser litt shaky ut fremdeles.

Nathalie:
*ser teit på ham*
- Er du sååå desperat?
*flirer*

Abraxas:
*ser dumt på henne*
-Jeg som prøver å være snill..!
*flirer tilbake*

Nathalie:
*kan ikke annet enn å glise*
- Det skulle tatt seg ut med meg og deg...
*flirer*
- Will hadde fått hetta..!
*humrer*
*smiler varmt*
- Ja.. men kan jeg ta inn Peter.?

Abraxas:
-Så klart.
*smiler svakt til henne og reiser seg*
*går for å re opp sofaen*
-Bare hent han du.

Nathalie:
*smiler forsiktig*
*går rolig ut og henter sønnen*
*ser han sover tungt og er borte*
*går rolig inn til Xas igjen*
*smiler fort*
*legger Peter ned med de andre babyene*
- Takk
*smiler varmt*

Abraxas:
-Ingen årsak.
*smiler svakt*
-Sov alle seks der inne?

Nathalie:
- Ja..
*smiler sårt*
*sukker stille*
*ser lenge på ham*
*smiler svakt*
- Takk.. igjen..
- Jeg har ikke sovet skikkelig på... årevis
*himler med øynene*

Abraxas:
-Du er for ung til å ha søvnproblemer.
*smiler trist til henne*
-Legg deg du.

Nathalie:
*smiler sårt*
- Men du..
- Du trenger ikke sove på sofanen..
- Det er plass til begge to i den senga di
*smiler fort*
- Jeg har sett at det har vært to voksne og seks barn i den!
*flirer stille*

Abraxas:
-Jeg tror jeg holder meg for god for å dele seng med søsteren min
*flirer lett til henne*
-En natt på sofaen takler jeg

Nathalie:
- Du deler senga med alt annet som går i huset!
*flirer mot ham*
*går mot senga*