Harry Potter Rollespill 167

Jonathan;
- Mm ?
- Neei, men du var ikke så interesert i å gjøre noe annet enn den boken din ?
*Nikker mot boken hun plukket opp da han satt med hodet i papirene*

Emilie;
*Føler tiden Frodo er borte virker som en evighet*
*Klemmer nervøst om hendene sine*

Lucy:
-Du har sittet med det i hele dag!
*drar ham lett i armen*
-Vi kan bestille mat, se en film..?

Synne:
*går ned etter Frodo som nærmest spurter ned trappen*
-Herregud, Frodo, du gjør meg helt nervøs her.
*smiler lett mot Emilie*
-Hva er det for noe?

Jonathan;
- Legge oss .. ?
*Smiler trett tilbake*
*Lener seg tilbake igjen*

Emilie;
*Kaster ett nervøst blikk mot Frodo*
*Klemmer hardt om hendene sine*
*Svelger hardt før hun mumler ganske så uhørlig*
- Jeg er gravid ..

Lucy:
-Eller det..
*lener seg tilbake i sofaen igjen*
*trekker en pute til seg*
-Gjør deg ferdig du.
*plukker opp boken igjen*

Synne:
*ser fra bleke Frodo til nesten gråtende Emilie*
-Herregud..
*legger en hånd over den måpende munnen*
-Er det helt sikkert? Har dere testet...
*ser at Frodo nikker før hun får fullført*
-Herregud.
*må sette seg ned før hun blir for svimmel*
-Javel...

Jonathan;
*Kan ikke la henne ikke få viljen sin da hun sier slik*
*Trekker henne tilbake igjen*
*Drar boken fra henne*
- Sulten ?

Emilie;
- Du må love å ikke si noe til mamma .. !
*Helt på gråten*

Lucy:
-Det er i orden, Jonathan
-Jeg kan finne noe på kjøkkenet
*ser på ham og smiler svakt*
*napper boken tilbake*

Frodo:
*er nesten på gråten selv*
*sitter fremoverbøyd med albuene på knærne*

Synne:
*ser at hun virkelig er redd*
*nikker og lover til henne*
-Hva skal dere gjøre?

Jonathan;
*Lar henne ikke få den*
- Ja det tviler jeg ikke på ..
*Kysser halsen hennes*
*Lar boken falle bak sofaen*

Emilie;
- Bort ..
*Svelger hardt*
- Ta det bort .. !
*Ser gråtkvalt på henne*

Lucy:
*smiler men skjuler det bak et irritert sukk*
-Jonathan, du plager meg..!
*strekker på halsen*

Synne:
*vet så altfor godt hvordan hun har det*
*reiser seg og setter seg ned til henne*
-Ok.. ok.
*legger armen om henne*
-Bra.
-Det ordner seg, Emilie.

Jonathan;
*Hermer etter henne*
- Åhh, iikkee, sluuutt .. !
*Fortsetter med kladding og sussing*

Emilie;
*Gråter stille mot skulderen hennes*
*Redd dette vil sette en stopper for alt hun hadde planlagt når hun ble frisk*

Lucy:
*hviner og fniser*
-Du kiler meg..!
*vrir seg men kommer seg ikke bort*
*flirer og må til slutt legge begge hendene til ansiktet hans*
-Din dust..

Synne:
*ser at begge barna er helt ødelagte*
-Vi fikser dette.
*hvisker*
-Jeg lover. Det kommer til å bli fint..

Jonathan;
- Elsker deg også vennen ..
*Smiler lurt og kysser henne mykt*

Emilie;
*Svelger hardt*
*Klarer ikke se på noen av dem*
*Knust*

Nathalie:
*står i dusjen hos Xas*
*prøver å få ut alt guglet fra babyene fra håret*
*sukker irritert*
*rekner med han skal bli en stund, så tar seg god tid*

Thobias:
- Fordi du ville..?
*ser sårt på henne*
- Jeg har ikke sett deg på evigheter Veronica.
- Jeg mente ikke noe vondt!

Lucy:
-Jeg elsker deg og.
*stryker hånden over kinnet hans før hun slipper*
*kysser ham raskt på nytt*

Frodo:
*kommer bort og overtar morens plass*
*legger armen om kjæresten og klemmer henne lenge*
*kysser henne lett i håret og ser opp på moren*
-Takk mamma.
*er på gråten selv*

Abraxas:
*bruker lang tid på å gå frem og tilbake før han kommer inn igjen*
*har aldri i sitt liv vært så flau*
*vil bare sove og glemme alt*
*kommer inn på badet med hodet dypt inni sine egne tanker*
*stopper brått når han ser noen i dusjen*
*legger hånden foran ansiktet og rygger ut*
-Unnskyld!

Nathalie:
*hører døra går opp*
*rynker pannen svakt, tror det er en av ungene som kommer*
*skriker til når hun ser det er Xas*
- Herregud..!
*men må flire*
*griper et håndkle og klemmer det tett rundt seg*
- Er du tilbake alt?
*hever øyenbryne*
*lyserød i kinnene*

Abraxas:
*kremter lavt*
-Ja.
*flirer lavt*
-Jeg trenger din hjelp.
-Jeg tabbet meg ut.

Nathalie:
*hever øyenbryne mot ham*
- Du kan ta ned hånda nå asså..
*flirer*
- Tappet deg ut?
*rynker pannen*
- Hvordan da...?

Abraxas:
-Det.. gikk kanskje litt fort.
*ser på henne og presser leppene lett sammen*
-Det var forferdelig.
-Hun gikk rett i dusjen etterpå også gikk jeg.

Nathalie:
*kan ikke annet enn å flire*
- Hva hadde du egentlig forventet?
*hever øyenbryne*
- Eller hun for den del.....
*rister på hodet*
- Det er jo lenge siden..! Det er normalt at en... går av i svingene da..
*kremter*

Abraxas:
*flirer lavt*
-Det levde ikke helt opp til forventningene.
*drar en hånd over kjaken og stønner*
-Å fy faen..

Nathalie:
*flirer opp mot ham*
- Det blir sikkert bedre neste gang...
- Om det blir en neste gang..
*smiler forsiktig*
- Jeg blir også en .. detonerende bombe om jeg går for lenge...!

Abraxas:
*legger begge armene i kors over brystet*
-Ja..
-Vel, det er der jeg trenger din hjelp
-Det må bli en neste gang.

Nathalie:
*ser dumt på ham*
- Vil du at jeg skal løpe og prate med henne?
*hever øyenbryne*
- For det er jo veldig.. usexy da.
- Jeg hadde iallefall ikke blitt tent.!

Abraxas:
-For all del, nei!
*bryter ut i latter*
-Nei, det skal du få slippe!
*humrer*

Nathalie:
- Takk gud..
*trekker håret over skulderen og vrir det så det spruter vann ned på gulvet*
- For det kan du bare glemme
*flirer opp mot ham*

Abraxas:
-Hva skal jeg gjøre da?
*ser spørrende på henne*
*sukker*
-Skal jeg prate med henne?