Harry Potter - New and Improved

Adrian:
-Jeg har ikke sovet mye.
*smiler kort*
*ser ned på hendene deres*
*kjenner en plutselig trang til å ta hånden sin bort, men gjør det ikke*
-Det har vært to lange dager..

Therana:
*ser forskende på ham*
- Hvem har gjort dette Adrian?
*leter etter blikket hans*
- Ravel?
*er sikker i sin sak om hvem det er*

Adrian:
-Vi vet ikke.
*løfter hånden til tinningen sin*
*gnir seg til den og sukker*
-Men det er det jeg tror.
-Han har ikke gitt lyd fra seg siden hendelsen med Sina.. Gudene vet hvor han er

Therana:
*nikker stille*
*er fullstendig overbevist om at det er hans kone, men vil ikke dele det med ham*
*kan se han har trukket seg inn i skallet sitt*
*setter seg nærmere kanten på sengen*
*lar bena henge fritt*
*slipper hånda hans*
- Jeg skal være forsiktig.
*smiler fort mot ham*
*ser alvolrig på ham*

Adrian:
*smiler svakt*
-Godt...
-Sett deg tilbake i sengen.
*lar blikket gli ned igjen mot halsen hennes*
-Det bør fortsette å heale..
-Det gjør ikke vondt?

Therana:
*blir sittende på kanten*
*vrir hodet bort så han ikke ser merket*
- Noe...
- Rafael mener det kommer til å være synlig... om mulig for alltid
*trekker håret over skulderen for å skjule det*

Adrian:
*fnyser*
-Rafael vet ikke hva han prater om.
-Det finnes bedre leger nå enn han vet om, tydeligvis.
*strekker ut hånden og trekker håret hennes bort*
-Det kommer til å gå bort..

Therana:
*rødmer svakt i det han trekker håret hennes bort*
*snur blikket mot ham*
*smiler spakt*
- Syre merkene forsvant noenlunde..
- Herregud... du har sett meg nær døden mer en en gang..
*rynker pannen svakt*
- Tre ganger har du reddet livet mitt

Adrian:
*smiler svakt og smalner øynene*
-Til rett sted på rett tid, antar jeg.
*legger hånden om kinnet hennes*
-Jeg hadde nesten glemt det..
-Alt du husker.
*rynker pannen*
-Det er så lenge siden

Therana:
*smiler spakt tilbake*
*nyter varmen fra hånda hans*
*lener kinnet inntil den*
- Jeg glemmer aldri.
*smiler spakt, lurt mot ham*
- Så det er best å holde meg til lags..

Adrian:
*humrer lavt*
-Jeg begynner å forstå det.
*stryker tommelen over kinnet hennes*
-Hva skal til for å gjøre deg til lags da?

Therana:
- Du klarer deg relativt godt
*møter blikket hans*
*sitter i en løs nattkjole*
*reiser seg fort og setter seg ned skrevs over fanget hans*
*legger armene om halsen hans*
- Går det bra med deg?
*ser mer alvorlig ned på ham*

Adrian:
*rekker ikke å sukke engang før hun er på fanget hans*
*merker at hun fremdeles er litt ustødig*
-Det går bra med meg.
*ser alvorlig tilbake på henne*
-Kom igjen, sett deg tilbake i sengen...
*stryker hånden over armen hennes og løsner den fra bak nakken sin*
-Legene har bedt deg om å hvile, har de ikke?

Therana:
*hever øyenbrynet*
- Jeg satt godt her..
*stryker den andre hånda over brystkassen hans*
*tvinner fingrene sine inn i hans*
- Jeg slapper av...

Adrian:
-Er du sikker på at det går bra?
-Du virker ikke helt som deg selv.
*ser forskende på ansiktet hennes*
-Føler du deg varm?
*legger håndbaken mot pannen hennes*
-Du er litt varm...

Therana:
*lar ham kjenne på pannen hennes*
*sukker lett, irritert*
- Adrian..
*legger hånda over lippene hans*
- Jeg ville bare glede deg..
- Ikke stress.. jeg klarer meg..
*smiler fort*

Adrian:
*hever brynene lett idet hun legger fingrene til leppene hans*
-Greit.. da skal jeg ikke stresse.
*smiler fort og hever hendene*
-Gjør jeg deg til lags da?

Therana:
- Jeg vet ikke om noen har sagt dette til deg før men... du har ikke den deiligste stemmen i verden..
*hever øyenbrynet ertende til ham*
- Så stille er bra
*flirer ned mot ham*
*føler hele verden er fucked, hun er fullstendig fucked*
*finner trøst i at han er like fucked*

Adrian:
*humrer lavt*
-Som du befaler..
-Men sett deg i alle fall i sengen og gjør plass til meg.
-Det er litt mer behagelig der, hva?

Therana:
- Det var da veldig som du maser om den sengen..
*flirer tilbake*
*hever øyenbrynet*
- Hva er det du tror du skal i sengen min...?
*stryker hendene over brystkassen*
*reiser seg sakte*

Adrian:
-Få deg til å sove så du holder kjeft.
*hever et bryn tilbake til henne*
*legger armen rolig om ryggen hennes*
-Jeg vet ikke om noen har sagt dette til deg... men du maser veldig mye.

Therana:
- Jo det har jeg faktisk hørt før..
*smiler lurt opp mot ham*
*går rolig over til sengen*
*legger seg forsiktig ned i sengen*
*lager plass til ham*
- Så du skal få meg til å sove altså?
*smiler fliret*
*orker ikke å tenke på alvoret i situasjonen rundt dem, spøker det som vanlig bort*

Adrian:
-Mhm.
*ser ned på henne med et lite flir*
*legger armen om henne og trekker henne til seg*
-Så så... lukk øynene dine nå.
*blunker til henne*
*strekker seg etter dynen for å trekke den over henne*

Therana:
*klemmer seg inntil ham*
*stryker hånda over brystkassen hans*
*flirer svakt*
*nyter å ligge slik med ham*
*stryker hånda over armen hans og pjusker*
- Hvis du ikke har sovet på to dager så er det mer sannsynlig at du sovner enn meg.. jeg har ikke gjort annet..

Adrian:
-Hvem sier jeg ikke har sovet?
-Jeg har jo vært kvitt deg...
*kveler et gjesp*
*stryker henne gjennom håret*