Harry Potter - New and Improved

Max:
- Det er ikke det at han ikke er grei
*ser fort på kompisen*
- Det er bare...
*vet ikke hva han skal si*
- Kleint.

Emily:
*smiler varmt tilbake*
*tar seg i å studere ham*
*kremter etter litt*
- Vil du ka en kopp te..? Kaffe?

Theodin:
- Joda..
*smiler kjapt*
- Ser den..
*men blir noe stille*
*smiler stramt*

Ather:
- Jatakk.. gjerne kaffe.
*smiler svakt*
*går rolig etter henne*

Angela:
*stryker Theodin på armen*
*smiler spakt*
- Så...
*kremter litt*
*tror egentlig ikke at Theodin og Max noen gang har skikkelig pratet om dette*
*bare tullet om og med det*
- Sjakk?

Emily:
- Føl deg som hjemme.
*smiler fort og forsvinner ut på kjøkkenet*
*er snart tilbake med to krus*
- Her..

Theodin:
- Ser ut som Max spiller med seg selv?
*hever øyenbrynet mot broren*
*kremter*
*innser brått at faren må ha hatt seg med Nadya og moren ganske nært hverandre, da det kun skiller en måned mellom bursdagene*

Ather:
*smiler takknemlig*
- Takk..
- Så.. hvordan står det til med.. verden?

Max:
- Neida.
*smiler spakt*
- Slå dere ned...
- Kanskje dere kombinert kan slå meg?
*hever et bryn*

Emily:
*trekker på skuldrene*
- Spør du meg, spør jeg deg
*smiler spakt*
*setter seg ned i sofaen*
- Det... går sin gang.
- Alle har vært veldig interessert i dere etter dere kom hjem da.

Theodin:
*biter kjeven sammen*
- Jeg tror jeg vil ha litt luft bare..
*reiser seg*
*går rolig mot døra men skyndter deg de siste stegene ut*

Ather:
*nikker stivt*
- Vi har blitt veldig isolert..
- Jeg har hatt mistanke til det.
*ser rolig på henne*

Max:
*sukker litt*
- Sorry..
*ser skyldbevisst på Angela*
*men ser hun trekker på skuldrene*

Emily:
- Ja..
*biter seg i leppa*
*nipper til kaffen*
- Hvordan.. har dere hatt det?

Theodin:
*blir stående en stund utenfor*
*føler seg kvalm*
*sukker og lukker øynene*

Ather:
- Jeg vet ikke hvordan jeg skal svare på det spørsmålet..
*ser kort ned i kaffikoppen*
- Vi står sterkere nå med Rafael og Adrian døde

Emily:
- Ja... jeg hørte om det.
*nikker sakte*
- Jeg har prøvd å holde meg oppdatert.
- Hvordan går det med barna...?

Ather:
- Greit..
*smiler stramt*
- De.. har det bedre her og nå.
- Galtvort venter.
*smiler spakt*

Emily:
- Åh...
- Så godt å høre!
- Jeg har tenkt så mye på dem og.
*smiler trist*

Ather:
*drar en hånd nervøst over låret*
*kremter*
- Dette er så.. rart.
*løfter blikket*
- Jeg trodde ikke jeg skulle møte deg igjen

Emily:
- Nei...
*smiler noe strammere*
- Jeg skjønner det er rart...
*kopper hendene rundt kruset*

Ather:
*ser sårt på henne*
- Så..
- Jane.
*snur blikket mot datteren*
- Alt er bra med henne?

Emily:
- Ja.
- Hun...
*lyser opp med en gang*
- Hun trives, hun spiser, hun vokser..
*smiler varmt*
- Ja. Alt er bra.

Ather:
- Og med Emily?
*smiler spakt*
*ser forskende på henne*

Emily:
*mister litt av gløden*
- Jeg...
"Har savnet deg så innmari"
- Det går bra med meg.
*smiler så varmt hun klarer*

Ather:
*holder blikket hennes*
*rister stille på hodet*
*setter forsiktig fra seg kaffe koppen*
- Jeg vil ikke gjøre dette verre for deg.
*reiser seg og går mot henne*
*legger hendene til kinnene hennes*
- Du er så vakker
*kysser pannen hennes*

Emily:
*lukker øynene*
*lar ham gjøre det*
*men trekker seg fra etterpå*
- Du er med Sina, hva?

Ather:
*trekker seg fra henne*
- Ja.
*stikker hendene bak ryggen*

Emily:
- Ja...
*legger en arm om seg selv*
*smiler fort*
- Og det.. går bra?

Ather:
- Foreløbig..
*smiler kjapt*
- Utslitte..

Emily:
- Ja...
*vet ikke helt hva hun skal si mer til ham*
*smiler litt nervøs*
- Jeg..
*puster tungt ut*
- Vel, det er ingen overraskelse egentlig, Ather.
- Jeg ante det vel da vi var sammen og

Ather:
*ser sårt på henne*
*knytter hendene sammen*
- Jeg var ikke med deg kun for å søke trøst.
*ser alvorlig på henne*
- Vit det

Emily:
- Nei?
*ser spørrende på ham*
*kjenner hun ikke tror hundre prosent på det*
- Neivel...
*sukker og klemmer bedre om seg*
- Vel, så lenge du er lykkelig så..