Harry Potter - New and Improved

Noira:
- Jeg står til tjeneste..
*smiler svakt*
- Alltid.
*masserer ham rolig*
*ser kort over på sønnen*
*smiler varmt når han sover*
- Grotten gjør godt for flere

Alexander:
*nyter berøringene hennes*
*ser også over mot Louie*
- Ja..
*smiler skjevt*
- Han blir stor.

Noira:
- Han blir det..
*smiler varmt*
- Til og med Noor strekker seg..
- De kommer alle til å gå forbi jeg.
*flirer lett*

Alexander:
*smiler skjevt*
- Det tipper jeg også
- Skal ikke så mye til
*ser seg fort over skulderen på henne med et lite flir*

Noira:
- Nei..
*himler lett med øynene*
- Tar meg vel igjen til jul hele gjengen..
*stryker hendene lengre fremover mot brystkassen hans*
*kysser kinnet hans kjapt*

Emmeline:
*har vandrer litt hvileløst rundt etter å ha gått fra mormoren*
*bestemmer seg for å kjapt sjekke ut grottene før hun skal dit i morgen*
*rynker brynene av synet som møter henne*
*syns de ser veldig intime ut*
- Alex..?

Noira:
*synes brått hun hører en stemme*
*rynker pannen svakt*
*snur blikket over på Louie*
« Han sover ennå»

Alexander:
*snur på hodet og ser Emmeline langt der borte*
*skimter et sårt blikk før hun forsvinner*
- Oi..
*trekker seg bort fra Noira*
- Hun må ha misforstått

Noira:
- Hva?!
*skvetter til*
*snur blikket etter hans*
- Hvem..?
*kjenner det går kaldt nedover ryggen*

Alexander:
- Em.
*heiser seg opp fra vannet*
*kjenner smerten biter i ham umiddelbart*
*tørker seg fort*
- Jeg kan gå etter henne

Noira:
*ser hvordan han holder igjen grimasene*
- Jeg må opp med Louie uansett nå..
*presser lippene sammen*
- Jeg kan snakke med henne.
*løfter seg opp av vannet*

Alexander:
- Okei.
*beveger seg litt saktere*
- Sikker..?

Noira:
- Ja, bare bli du.
*smiler fort*
*får kledd seg i en fei og tørket sønnen*
*skynter seg etter Emmeline*
- Em..!

Emmeline:
*snur seg når hun hører navnet sitt*
*ser skuffet på Noira, men stopper opp*
*venter på bortforklaringen*

Noira:
*ser blikket hennes*
*stanser opp*
- Hei..
*ser forskende på henne*
- Jeg bada Louie.. Alex kom.. jeg hjalp ham med ryggen.

Emmeline:
*klemmer Lya forsiktig inntil seg*
*ser skeptisk på henne*
- Det så mer intimt ut enn bare "hjelp med ryggen"

Noira:
- Hvordan da?
*hever øyenbrynet lett*
- Jeg må jo være lite kledd i bassenget og nær ham.

Emmeline:
- Og kysse ham?
*ser stille på henne*
- Jeg..
*rister på hodet*
- Dere får finne ut av det selv men
- Det er ikke rettferdig mot noen av dem

Noira:
- Da må du få deg briller.
- Jeg kysset ham på kinnet.
- Du sto milevis unna og er sur for andre ting enn at jeg prøver å hjelpe broren din.
*blir mer bestemt i stemmen*

Emmeline:
*rynker brynene*
- Jeg blir sur fordi han er døende, og han trenger ikke mer å tenke på
- Et kyss på kinnet er likevel mer enn bare vennlig

Noira:
- Tror du jeg tar meg til rette?
*ser sårt på henne*

Emmeline:
*ser Noira tar seg nær av det*
*blir stille*
- Nei.. Nei, selvfølgelig ikke
- Men.. Kanskje det vekker følelser hos deg som du trodde var borte..?

Noira:
*hever øyenbrynet skarpt*
- Jeg har full kontroll.
*smiler stramt*
- Jeg må hjem nå med Louie..
*gjør tegn til å ville gå forbi*
*biter tennene sammen*
- Går det bra med deg?
*snur blikket mot henne igjen*

Emmeline:
*ser hun blir fornærmet*
*så tenker i sitt stille sinn at hun hadde rett*
- Tenkte å hente Elias egentlig.
*begynner å gå ved siden av henne*
*kremter svakt*
- Har han oppført seg?

Noira:
*prøver å roe seg ned*
*går rolig*
- Morten måtte være super onkel i går kveld..
- Men han sovnet til slutt i armene hans
*smiler forsiktig*
- Og ikke vært noe problem overhodet