Harry Potter - New and Improved

Max:
- Ja..
*syns synd på henne*
*kan se at hun er skikkelig nervøs*
*går inn døren til oppholdsrommet sammen med de andre*
- Det er jævlig rart at Lewis ikke har sagt noe.
- Skal du legge deg med en gang, eller skal vi knabbe en av stolene med peisen?

Noira:
- Vi kan kanskje knabbe noen stoler?
*smiler fort*
- Vet du hva jeg overhørte i gangen i stad?
*himler med øynene*
- At folk har trodd at du og jeg var et par!

Max:
*skjærer en grimase*
*dumper ned i en av lenestolene*
- Er du seriøs?
- Javel..
*flirer til henne*
- Du dater jo lillebroren min, så ikke så langt fra?

Noira:
- Joda så jeg er blitt stempla som hore..
*smiler stramt*
*fnyser lett*
- Spennende hva?

Max:
- Nei, gi deg, de er vel ikke gått så langt?
*rynker på brynene*
- Hvem er det som sier det a?

Noira:
- Ingen som brukte de ordene men en skjønte budskapet da..
*smiler stramt*
*hever øyenbrynet*
- Samma det.

Max:
- Idioter.
*rister på hodet*
- Du har to storebrødre her nå, så de bør bare passe seg.

Noira:
- Klart..
*smiler kjapt*
- Ikke at jeg bryr meg..
*trekker på skulderen*
- Viktigere ting å tenke på

Max:
- Jaja.. seff.
*smiler svakt*
- Skole.. lekser.. hemmelig søster.

Abraxas:
*drar for å besøke Therana senere på kvelden*
*føler seg fortsatt dårlig etter hva som skjedde*
*banker på døra hennes*

Noira:
*ser dumt på ham*
- Draconiz... magidepartementets politikk... Pappas greie..
*sukker tungt*
- De andre tingene ordner seg nok..

Therana:
*løfter ansiktet opp mot døren*
*legger fra seg boken og går for å åpne*
*stivner til når hun ser hvem det er*
*svelger men trer til siden*
« Han er her for å skjelle deg ut..»
*prøver å stålsette seg*
« Og med all mulig grunn..»

Max:
- Jada, surpomp. Det var en spøk.
*smiler svakt til henne*
- Og det ordner seg nok de andre tingene og.

Abraxas:
- Kan jeg komme inn?
*ser spørrende på henne*
- Jeg kan komme tilbake en annen gang og..
*vil ikke brase inn i hennes safe space om det passer dårlig nå*

Noira:
- Håper på det..
*smiler lett til ham*
- Går det fint med deg?
- Dere må ha fått sjokk dere med..

Therana:
- Kom inn.
*ser kort på ham*
*lar ham komme inn på et spartanske rommet*
*lukker døren inntil bak ham*
*kremter fort*

Max:
- Går fint.
*trekker på skuldrene*
- Deilig å være tilbake her.
- Føles ut som jeg er kommet hjem..

Abraxas:
*kremter litt*
*ser at hun og syns det er ubehagelig*
- Ivory er veldig lei seg for det som skjedde..
- Og det er jeg og.
- Vi burde ikke kommet i utgangspunktet.. det var din dag.

Noira:
*smiler lett*
- Dere har jo ikke bare hatt det lett dere heller?
*hever øyenbrynet*
- Dere får lov å klage asså.

Therana:
*klarer ikke holde blikket hans*
- Nei.. nei det var min feil.
*smiler nervøst*
- Det er virkelig jeg som skal be på mine knær om tilgivelse

Max:
- Jada.
- Men vi har det jo fint.
*trekker på skuldrene*
- Alt er relativt normalt igjen, og..
- Ja, vi er jo samlet.

Abraxas:
*smiler spakt*
- Det ble ganske sprøtt ja.
*men vil ikke dvele for lenge ved det*
- Går det bra med deg?

Noria:
- Ja.. bra
*smiler varmt*
- Virkelig..
- Er Ivory tatt inn i varmen nå?
*smiler svakt*

Therana:
« Nei...»
*vil bare krype sammen i armene hans og gråte seg tom på skulderen hans, for så å elske utover natten*
*innser at hun tenkte for lenge på spørsmålet til å kunne si ja*
- Går greit.
- Sliten..
*presser lippene sammen*
- Og.. alt fint med dere?

Max:
- Ja
*trekker på skuldrene*
- Hun er vel det.
- Har ikke stukket av fra pappa enda så..

Abraxas:
- Går greit. Sliten.
*smiler spakt tilbake til henne*
- Ville bare se til at det går bra med deg.. og overlevere unnskyldningen.
- Ivory insisterte.
*drar samtalen litt ut*
*syns det blir for dumt å bra dra hjem med en gang han er kommet*
- Hørt noe fra tenåringene enda?

Noira:
- Terina har vært så jævlig
*flirer lett*
*tar seg i å flire og tar det bort*
- Ikke at det.. er bra..
*presser lippene sammen*
- Men litt morsomt og?

Therana:
- Det er virkelig ikke hun som skal beklage
*løfter blikket*
- Virkelig. Jeg kunne drept ungen..
*snur blikket bort igjen*
- Nei jeg får ikke brev her..

Max:
- Jo, litt.
- Hun er ganske skarp.
- Ivory oppfatter heldigvis ikke sarkasme så godt.
*flirer med henne*

Abraxas:
*blir stillere*
- Ja, vel...
*kremter litt og ser bort han og*
- Nei, kanskje ikke.
- Sorry.. burde tenkt..
*sukker og ser på henne igjen*
- Vet ikke hva jeg kan si til deg lenger, Therana
- Ting er så..kleint mellom oss.

Noira:
- Og det er så nusselig!
*flirer*
- Hun er god da.. om ikke så skarp alltid
*ler lett*

Therana:
*skjelver på hendene*
*presser lippene sammen*
- Ja..
*senker blikket*
- Sorry..

Max:
- Er vel det
- Flink med de minste i alle fall!
- Pappa hadde ikke klart det alene
*flirer litt av tanken*

Abraxas:
- Nei, det..
- Er jo ikke din feil.
- Tenkte kanskje elefanten i rommet ble mindre om jeg sa det.
*ser rolig på henne*
- Sorry..

Noira:
- Det er sant..
- Og ikke med mamma nå..
*smiler sårt*
- Men.. det hadde vel ikke gått uansett..

Therana:
*tar mot til seg*
*løfter blikket*
- Jeg har fått beskjed om å ta avstand fra deg..
- Det ligger i bakhodet og.. gjør det kleint.

Max:
- Neh..
- Om ting hadde vært annerledes, hadde de sikkert vært for opptatt med å knulle hverandre uansett.
*smiler stramt*

Abraxas:
- Har du?
*kjenner egentlig ikke overrasker ham sånn veldig*
*men at det likevel er vondt å høre*
- Aa.ah..
*nikker stille og ser bort*

Noira:
- Ja..
*sukker oppgitt*
*drar en hånd igjennom håret*
- Spent på hun Renata også..
*fnyser*
- Har du hørt om henne?

Therana:
*presser lippene sammen*
- Du er en del av forsvarsmekanismen min..
*løfter blikket til ham*
- Jeg går til deg for trøst..
*vil rive av plasteret*
- Så.... ja.
*senker blikket*
*kjenner det gnisser når hun tenker på Ivory*
- Du er med Ivory nå

Max:
*smiler litt*
- Bare såvidt
- Theodin nevnte det, at han har fått ny dame
- Men ikke noe mer enn det.. dere vet vel ikke mer heller?

Abraxas:
- Ja.. jeg er det.
*ser hun er veldig sårbar nå*
*vil ikke gjøre vondt verre, men har ventet på å si et par ting han også*
- Jeg kunne ikke vente på deg for evig, Therana, du skjønner det?
- Du lot meg gjennomgå.. lenge.
- Du hadde dine grunner, men jeg trenger å leve mitt liv også.