Harry Potter - New and Improved

Theodin:
*smiler varmt ned mot henne*
*legger hånda i håret hennes og kysser henne*
- Og jeg deg

Karsten:
- Så bra
*gjesper stort*
- Godt han får sove av og til..
*sukker oppgitt*

Isabell:
*kysser ham mykt igjen*
*klemmer seg inntil ham*
- Så.. du er helt sikker på det skjegget altså?

Emmeline:
- Urokråke.. det er det han er
*mumler*
*legger seg i armkroken hans og fniser litt*
- Flaks at du var så kjapp i dag

Theodin:
*fnyser lett*
- Liker du det ikke?
*tar hånda hennes og drar den over haka*
- Rammer inn ansiktet?
- Venter det noe godt om jeg blir kvitt det?

Karsten:
- Jeg kan hvis jeg må
*humrer mot øret hennes*
*klemmer henne bedre inntil seg*
- Du var ganske så klar.

Isabell:
*trekker på skuldrene*
*stryker ham over kinnet og haken*
- Du ser så alvorlig ut.
*ler lavt*
- Selv om du er et barn inni.. ber om belønning..

Emmeline:
*sukker og nikker*
*hviler haken mot overarmen hans*
- Jeg har vært klar i månedsvis, Karsten
- Men først var jeg dårlig, så var magen giga, så kom Nadar..
*smiler oppgitt*
- Har ikke du hatt lyst?

Theodin:
*gliser*
- Vil du ikke ha en mann da?
*lager seg streng i masken*
*klemmer henne inntil seg*

Karsten:
- Jo er du gal..
*holder blikket i de grønne øynene hennes*
*smiler lurt*
- Men tenkte alt til sin tid..
- Ville ikke føle at du skulle føle du måtte gjøre noe

Isabell:
- Hmm..
*later som hun må tenke*
*løfter armene opp rundt nakken hans*
- Javel da.
- Behold det dumme skjegget

Emmeline:
- Åh, litt tvang er bare sunt
- Har jeg hørt..
*fniser og stryker ham over brystkassen*
*løfter seg opp og kysser ham mykt*
- Så lenge vi er forsiktige

Theodin:
- Flott.
*legger hendene under rumpa hennes og løfter henne opp*
- Nå har vi pratet lenge..
*flirer*
- Det er andre ting jeg vil gjøre med den munnen din

Karsten:
- Åjavel?
*flirer*
- Notert..
*drar henne kjapt over seg*

Isabell:
*slår bena rundt ryggen hans*
- Å ja?
*hever et bryn og smiler lurt*
- Vis meg da

Emmeline:
*nyter å være nær ham igjen*
*kan ikke tro at hun noen sinne mistenkte ham for noe*

Theodin:
*legger henne bestemt ned i sofaen*
*smiler lurt*

Noira:
*går kjapt igjennom leiren med Louie i armene*
*kjenner svetten renner ned ryggen og lungene skriker i panikk*
*ser teltet hans og braser inn*
- Morten.!!
- Hjelp!!
- Louie er helt blek og blå på lippene!

Morten:
*har sovnet på sofaen*
*myser opp på henne*
- Hm..?
*bruker et sekund på å prosessere det hun sier*
*fyker opp når han skjønner det*
- Gi ham til meg

Noira:
*legger ham kjapt over i armene hans*
- Han var helt normal men så når jeg kom inn igjen var han slik!
*kjenner det hamrer i tinningen*

Morten:
*snur seg bort fra Noira så hun ikke får se*
*legger ham ned på sofaen og bøyer seg over*
*blåser ham inn i munnen og legger to fingre til brystet hans*
*fortsetter til han ser at brystet hans senkes og løftes av seg selv*
*hører gråten kommer og siger lettet sammen*

Noira:
*hører han setter i et hyl og kjenner hun slipper pusten*
- Skatt..!
*er like ved dem*
*løfter ham kjapt opp mot seg og klemmer ham hardt inntil seg*
*vugger ham kjapt og hører han roer seg kjapt*
*ser uendelig takknemlig ned mot Morten*
- Såså.. nå går det bra… nå går det bra

Morten:
*trekker hendene over ansiktet*
*puster tungt ut*
- Fy faen..
- Er du OK?

Noira:
- Nei..!
*skjelver i stemmen*
- Overhodet ikke..
*kjenner gråten tar overhånd*
*stryker sønnen rolig over ryggen*
- Du reddet livet hans!!

Morten:
*legger armen forsiktig om henne*
- Det går bra med ham nå..
- Se, han puster og har normal farge i ansiktet
*klemmer henne forsiktig*
- Det går bra..
*kjenner sjokket enda sitter i ham*

Noira:
*klemmer seg inntil ham*
*stryker Louie rolig over ryggen*
- Jeg klarte ikke tenke..
- Unnskyld..
*skjelver i stemmen*
*trekker sønnen forsiktig fra seg*
*studerer ham*
- Jeg skjønner ikke hva som skjedde..!

Morten:
- Det kan ha vært mye forskjellig.
- Satt noe i halsen, at noe irriterte strupelokket..
"Et anfall.."
*vet ikke om han vil si det til Noira med en gang*
- Det viktigste er at han er fin igjen nå

Noira:
- Han får bare melk..!
- Han kan vel ikke sette det i halsen?
*sukker tungt*
*ser kjapt mot sofaen*
- Kan jeg amme ham mens vi er her?
*skjelver på hendene*

Morten:
- Selvfølgelig
*slipper henne så hun kan sette seg*
- Bli over natten om du vil.
- Jeg kan hente tingene hans..

Noira:
*nikker rolig og legger ham til brystet*
*sukker tungt ut*
- Hellige Merlin så redd jeg ble..
*kjenner tårene triller*
- Er han varmt?

Morten:
*kommer bort og kjenner forsiktig på ham*
- Litt feber kanskje..
- Bare fortsett å amme. Jeg er snart tilbake
*smiler rolig og skyndter seg ut av teltet*

Noira:
*kjenner luften går ut av henne i det han går*
*lar tårene bare renne*
*hulker ned mot Louie*
- Unnskyld lille skatt..
- Det går bra nå?
*ser han drikker godt*
*snufser fort og løfter blikket i det Morten kommer*
- Han drikker fint..
*snur blikket ned mot sønnen igjen*

Morten:
- Helt fin igjen
*setter bagen fra seg*
- Helt perfekt nå.
*finner papir til henne så hun kan tørke tårene sine*
- Ikke sant?
*finner blikket henne og smiler*

Noira:
*tar i mot papiret og tørker bort tårene som har truffet Louie*
*holder blikket hans*
« Du ble redd du og…»
*nikker rolig*
- Ja
*smiler fort*
*snur blikket ned mot ham*
- Men.. kan det være feber krampe?