Harry Potter - New and Improved

Noira:
*rister fort på hodet*
- Det går bra nå..
*svelger hardt*
*løfter blikket mot hans*
- Jeg savner deg så..

Alexander:
*svelger*
- Du har en healer med deg?

Noira:
- Ja
*tørr ikke helt nevne Theodin og Angela*
- Han heter Morten..
*smiler stramt*

Alexander:
*smiler svakt*
*nikker stille*
- Og han hjelper deg?

Noira:
- Hadde det ikke vært for ham hadde jeg ikke vært i livet..
*smiler sårt*
- Pappa så ansatte ham..
*ser forsiktig ned på Nathan*
- Greit med en ekstra hånd av og til..
- Nathan gråt dag og natt de første ukene..

Alexander:
- Ah.
*smiler forsiktig*
*vet brått ikke hva han skal si*
*følger blikket hennes ned på gutten*

Noira:
*presser lippene sammen*
- Men Nathan er en solstråle nå.
*løfter blikket til ham*
- Hvordan har du det?

Alexander:
- Travelt.
*tør ikke nevne Silja*
*vil ikke knuse det siste håpet hennes*
- Kanskje du har hørt at Theodin og Angela har... forlatt oss

Noira:
*prøver å holde et pokerfjes*
*nikker kort*
- Ja.
*svelger hardt*
- Hvorfor ble ikke du med?

Alexander:
- For det første så visste jeg ingenting
*kjenner på den store klumpen i magen når han sier det*

Noira:
*ser sårt på ham*
*biter kjeven hardt sammen*
*rister stille på hodet*
- De burde sagt det til deg.

Alexander:
- De hadde vel sine grunner
*trekker stille på en skulder*
- Er de hos deg?

Noira:
*presser lippene sammen*
*ser fort bort*
- Ja.. De kom i kveld..
*ser sårt på ham*

Alexander:
- Akkurat...
- Jeg..
*syns han hører lyder fra hennes side*
*rynker brynene*
- Kommer noen?

Morten:
*åpner opp døren*
- Noira?

Noira:
*hever staven i sekundet hun hører noe og slukker flammen*
*mumler så røyklukten forsvinner med det samme*
*snur på hodet mot Morten*
- Hmm?
*kjenner hjertet dunker mot brystet*

Morten:
*ser hun sitter foran peisen med Nathan*
*rynker brynene*
- Snakket du med noen?

Noira:
- Ja..
*rynker pannen svakt*
*ser ned på sønnen*
- Nathan..
- Prata han i søvn..
*smiler rolig*

Morten:
- Ah.
*stikker hendene i lommen*
- Jeg kom bare for å si unnskyld
*hører Lewis' stemme i bakhodet*
- Jeg kan ha overreagert

Noira:
*reiser seg sakte og legger Nathan ned i senga si*
*smiler fort mot Morten*
- Det går fint..
*snur seg mot ham*
- Det... er jo ikke akkurat ideelt
*flirer fort og humorløst*
- Det er jo krise.

Morten:
*smiler spakt*
- Ja, vel..
- Jeg jobber med saken

Noira:
*nikker rolig*
- Bra..
*senker blikket*
- Sorry om du..fikk inntykk av at dette var min store våte drøm.
*løfter blikket på ham*
- Jeg vet hvor vi står.

Morten:
- Jeg kan ha gitt miksede signaler selv
- Jeg ser jo den
*smiler fort mot henne*
- Men ja.. da får vi bare vente og se

Noira:
*nikker rolig*
- Mhm..
*presser lippene sammen*
- Uansett.. Døra er åpen... Skaden allerede gjort..

Morten:
- Jeg tror faren din er misfornøyd med meg som det er
*flirer litt til henne*

Noira:
*himler med øynene*
- Pappa hater folk.. Theodin hater også folk som du har lagt merke til
*flirer mot ham*
- Og jeg er 17 i overimorgen... Så buhu for dem.