Harry Potter - New and Improved

Noira:
*pines av nytelse*
*stønner sårt*
- Alex.
*legger hånda mot brystet hans*
*klorer for å få grep til å skubbe i ham*

Carcan:
*smiler vennlig*
- Du behøver ikke være redd Angela.
- Overhodet ikke
*ser rolig på Theodin og ned på Nathan*
- Jeg er fryktelig nysgjerrig på denne eliksiren... Og hvordan en føler seg etterpå..!
*setter seg likevel ned*
- Det er jo en enorm revolusjon!!
*snur blikket mot Angela*
- Går det bra med dere?

Alexander:
- Jeg stopper om du vil
*mumler og kysser henne*
*drar seg forsiktig inntil og fra henne*
- Jeg har savnet deg så...

Angela:
*kjenner hun blir fryktelig redd*
*hører Nathan babler litt til seg selv*
*svelger hardt*
- Helt fine...
- Hvordan har Ruby det?
*ser kaldt på ham*

Noira:
*kysser ham sårt tilbake*
*kjenner seg sint fordi det er så godt, og hun vet det er feil*
*slipper lippene hans og bøyer hodet bakover*
- Værsåsnill å stopp..

Theodin:
*holder seg taus og iaktar Carcan*
*ser han får et strammere uttrykk i det Ruby nevnes*
*hever øyenbrynet lett*
*trekker Nathan til seg og reiser seg*
- La oss gå Angela..
*ser kort på Carcan*
- Du får følge konferansen videre..

Alexander:
*legger hendene til vasken*
*trekker seg helt ut av henne*
*drar buksen opp igjen*
- Sorry...
*tar et skritt tilbake*

Angela:
*reiser seg uten å nøle*
- Håper nesen hennes healer fort
*smiler stramt*
*følger raskt med Theodin inn*

Noira:
*sklir av vasken og nærmest i ham*
*skubber seg forsiktig fra og snur seg med ryggen til ham*
*møter blikket hans i speilet*
*skrur på vasken og spruter vann i ansiktet*
*føler kroppen skriker og koker*
- Jeg og..
*svelger hardt*
*trekker buksen på plass*
- Jeg bare kan ikke.
*løfter blikket i speilet*

Theodin:
*går tilbake mot hotellet*
*snur seg men ser Carcan ikke følger etter*
- Satans pikk!
*klemmer hardt om Nathan*

Alexander:
*nikker stille*
*forstår hvem hun tenker på*
- Jeg skjønner.
- Ikke tenk på det
*drar en hånd gjennom håret*
- Jeg burde ikke heller. Det er ikke rettferdig

Angela:
- At han tør...!
*kjenner at hun skjelver*
- Jeg skulle gitt han en på trynet som din mor..

Noira:
*svelger hardt*
*rister stille på hodet*
*sukker sårt og kjenner tårene kommer tilbake*
- Nei..

Theodin:
*flirer ned mot henne*
- Bare si det til mamma så fikser hun det nok..
- Er mange flere anledninger
*klemmer rolig om henne*
- Faen...Noira og Alex..
*stanser opp*

Alexander:
*kjenner den dårlige samvittigheten veller opp i ham*
- Unnskyld, Noira
- Dette ble helt feil, det var ikke derfor jeg gikk etter deg
*svelger*
- Kan jeg.. Hente Angela eller...

Angela:
- Faen.
- Ok, vi bare venter her.. De skjønner sikkert vi er gått inn?
*ser spørrende på ham*

Noira:
*rister på hodet*
*tørker tårene*
- Jeg bare er sånn nå..
- Griner for alt..
*hikser lett*
*sukker tungt*
- Er bare sliten..
*smiler prøvende*

Theodin:
*biter seg i lippa*
- Noira kommer til å få panikk ass..
*banner lavt*
- Jeg kan gå tilbake?

Alexander:
- Det forstår jeg
*smiler prøvende*
- Det er mye som skjer...
- Også dette på toppen av alt
*senker skamfullt blikket*

Angela:
- Eh greit men...
- Ja, få han da
*holder ut den ene armen mot Nathan*

Noira:
- Jeg klandrer deg ikke..
*smiler fort*
*snur seg mot ham*
- Jeg elsker deg... Jeg gjør det.. Men jeg har gått videre..
- Jeg elsker Morten.. Og ser for meg fremtiden med ham..
- Vi to..
*svelger*
- Hadde vi det så bra egentlig?
*trekker på skuldrene*

Theodin:
- Kan se pappa der inne..
*ser over skulderen hennes*
- Mamma er der sikkert og.
*kysser henne kjapt*
- Jeg skal være kjapp.

Alexander:
*ser lenge på henne når hun sier det*
*rynker brynene litt forvirret*
- Vi var unge men jeg syns jo det..?
- Du var min beste venn

Angela:
*ser etter ham med et lite smil*
*går inn med et barn på hver arm*

Noira:
*vil ikke presse det inn i hodet hans*
*smiler sårt*
- Ja..
*senker blikket*
*sukker stille*
- Jeg vet ikke Alex..

Alexander:
*føler seg fryktelig såret*
*vet ikke hva han skal si*
*trekker hendene gjennom håret*
- Vel...
*mumler*
- Vil du la meg se Nathan disse dagene..? Theodin eller Angela kan være der om du ikke vil

Noira:
- Selvfølgelig skal du få se ham.
*ser sårt på ham*
- Jeg bare kan ikke Alex..
*lukker øynene*
- Du og jeg vi... Kom et langt stykke men jeg og Morten.. Vi har liksom nådd toppen av fjellet.

Alexander:
*blir helt tørr i munnen*
*vet ikke hva han hadde forventet, men føler seg dum*
- Så du hadde valgt ham uansett?

Noira:
*ser sårt på ham*
*presser lippene sammen og nikker*
- Nå som ting er blitt så det er blitt ja.
*svelger sårt*
- Om du kom hjem... Da vet jeg ikke..

Alexander:
*kan ikke være sur på henne for det*
*vet han aldri kunne blitt sint på henne uansett*
"Dette er jo min feil"
*nikker stille*

Noira:
*klemmer om vasken*
*hører brått en krapp banking*
*låser døra opp*
*ser Theodin kikker inn*

Theodin:
*ser de begge ser svært opprørte ut*
*smiler stramt*
- Vi gikk tilbake til hotellet... Carcan dukket opp.
*blunker til dem*
- Ta dette videre på rommet?
- Vi kan ha Nathan vi..
- Men jentedo er creepy
*flirer*

Alexander:
- Jeg burde komme meg til mitt hotell tror jeg
- Vi skal ha et møte senere snart..
*smiler fort mot Theodin*
- De leter sikkert etter meg

Theodin:
- Sikkert..
*smiler fort*
- Vi får prøve å sees igjen
*blunker*

Noira:
- Ja..
*smiler sårt mot ham*
*ser Theodin lukker døra*
- Får jeg.. Gi deg en klem?
*ser forskende på ham*

Alexander:
*lysner litt opp*
- Når som helst
*holder ut en arm for henne*

Noira:
*smiler varmt mot ham*
*legger armene hardt rundt ham*
*lukker øynene og nyter varmen fra ham*
*slipper ham sakte*
- Nathan så veldig ut til å like deg
*smiler opp mot ham*

Alexander:
- Det er gjensidig i så fall
*slipper henne, selv om han ikke vil*
- Du har gjort en god jobb med ham

Noira:
*smiler fort*
- Det... Er ganske mye Mortens fortjeneste..
- Jeg har vært mer eller mindre sengeliggende halve livet hans..
*smiler sårt*
- Men Nathan er så rolig og fin.. Det har han utelukkende etter deg
*flirer*