Harry Potter - New and Improved

Emmeline:
- Uff, herregud, selvfølgelig!
*ser Alexander flakker med blikket*
*tar Noira fort med seg opp trappen*
- Uff, er han dårlig eller bare gjør han sånt?
*kikker ned på Jason*

Noira:
- Nei du han bare gjør sånn..
*sukker*
- Minst en gang til dagen
*flirer*
*ser ned på sønnen*
- Ja du gulper så fryktelig du.!

Terina:
*ser kjapt på Alex*
- Skal vi lage litt te?
*drar ham med seg*

Emmeline:
*flirer*
*åpner klesskapet sitt*
- Hva trenger du? Du kan plukke det du vil ha
*tar et steg unna og setter seg ned på puffen ved vinduet*

Noira:
- Tusen takk.
*smiler kjapt*
*finner en slitt tskjorte*
- Blir nok gulpa ned denne og..
*skjærer et grimas mot henne*
- På forhånd, unnskyld

Emmeline:
- Herregud, det går fint
- Plukk ut noe mer da, du trenger fler klær!
*reiser seg og drar ut noen gensre til henne*
- Bukser og kanskje? Vi bruker sikkert samme størrelse..

Noira:
- Jeg tenger ikke røve hele skapet ditt
*ler lett*
- Jeg får prøve å handle noe en dag..
- Kroppen har stabilisert seg mer nå.. Går hverken opp eller ned i kilo..
*smiler kjapt*
- Eller hente klær... Jeg antar mamma allerede har sagt hvorfor jeg er her..?

Emmeline:
- Mmmjaa...
*ser spørrende på henne*
-Pause?
*skjærer en liten grimase*
- Går det fint med deg?

Noira:
- Siden dere har vært inne i ett minutt liksom så har hun vel sagt det.
*himler med øynene*
*smiler stramt*
- Jeg vet ikke helt.. Får bare se hva som skjer..
*senker blikket*

Emmeline:
- Mm..
*smiler svakt*
- Hvis det er ment å vare, så ordner det seg
*heiser på en skulder*

Noira:
- Ja..
*sukker stille*
- Jeg tror vi har godt av det..
*smiler trist*
- Det er bare.. Vanskelig..

Emmeline:
- Jaa, skjønner jo det.
*smiler litt trist*
- Stakkars deg

Noira:
*smiler kjapt*
- Ikke tenk på det..
*løfter opp Jason*
- Du mister.. Ikke spy mer..

Emmeline:
- Du vet.. hvis du trenger hjelp med barna så vet jeg om en som sikkert vil hjelpe
*smiler søtt mot henne*
- En viss pappa

Noira:
*smiler kjapt*
- Ja..
*kremter*
- Jeg vil ikke mase.. Han har jo nok med Silja..

Emmeline:
- Når han er på sykehuset, ja!
- Når han er her så tror jeg har trenger en distraksjon
*løfter brynene litt*
- Tror du ikke?

Noira:
- Jo.. Om han ikke bare sover her?
*smiler kjapt*
- Som sist..
- Men klart..

Emmeline:
*trekker på skuldrene*
- Du kan jo høre. Med mindre du ikke vil..
*tygger på neglen sin*

Noira:
*setter blikket i henne*
- Takk for lånet av klærna.
*napper med seg Jason og går kjapt ut*

Emmeline:
*ser litt etter henne og hever brynene*
- Bare hyggeliiig!
*reiser seg og lukker igjen klesskapet*
*kaster seg ned på sengen*

Alexander:
- Hun sover mye.. Kroppen hennes er ganske sliten.
*smiler fort mot Abraxas og Therana*
- Og de kan ikke si noe om det kommer til å gå bra eller ikke..

Therana:
- Det kommer til å gå bra.
- Ikke mist troa
*smiler oppmuntrende til ham*
- Det ordner seg.

Alexander:
*nikker sakte*
- Ja.. det er enkelt å si
*legger hendene rundt tekoppen*
- Hun vet ikke engang at faren hennes er borte.

Therana:
*ser kjapt på Abraxas*
*presser lippene sammen*
*ser rolig mot Alexander*
- Det er ikke lett...

Alexander:
- Nei, og hvordan kan jeg si det når hun bare er våken et par minutter av gangen?
- Hun kommer til å bli så knust.

Abraxas:
*løfter hånden og legger den til skulderen hans*
- Da sier du det når hun er sterkere.
- Ikke legg alt på deg selv, Alex. Mye er utenfor din kontroll nå.

Therana:
*får virkelig vondt av ham*
*smiler forsiktig*
*sukker stille*
- Vi er her for dere... Uansett.

Alexander:
- Takk.
*smiler svakt til dem*
*men kjenner han er sliten*
- Er det greit om jeg går ovenpå..? Hodet mitt er..

Abraxas:
- Ja, så klart
*trekker hånden sin bort*
- Vi kan si fra når det nærmer seg mat