Harry Potter - New and Improved

Noira:
*får lagt Jason og roet ham*
- Så var det deg da.
*smiler varmt mot eldstesønnen*
- Ny bleie på deg og.
*går kjapt ut på gangen*

Alexander:
*kommer opp trappen, og ser Noira går og prater med Nathan på armen*
*smiler svakt*
- Hei.
*tar det siste steget opp*
- Tilbake igjen?

Noira:
*snur seg mot stemmen*
*smiler varmt mot ham*
- Se apekatten Nathan..
*legger hodet litt på skakke*
- Ja.
*smiler stramt*
- Vi... Ble enige om å....ta en liten pause
*senker blikket*
- Hvordan har du det?
*ser opp på ham

Alexander:
*kjenner klumpen i magen vokser*
*føler det er hans skyld*
- Jeg er lei for det.
*trekker på skuldrene*
- Det skjer ikke så mye..
*kjenner hodet verker av å tenke på Silja og bekymre seg*
- Hvordan føler du deg?

Noira:
- Nervevrak.. Som normalt
*smiler nervøst*
*presser lippene sammen*
- Håper det ordner seg med Silja.
*ser sårt på ham*
- Jeg tenker mye på deg og dere

Alexander:
- Takk
*smiler svakt til henne*
- Det er snilt av deg å gjøre, selv om du har mye å tenke på selv.
*ser over på Nathan på armen hennes*
- Går det fint med guttene?

Noira:
- Med guttene går det fint
*smiler varmt*
- Litt sjalu på lillebror som får så mye mamma tid men...
" Er masse med pappaen sin.."
-... Det går seg til

Alexander:
- Så bra.
*smiler spakt*
- Det gjør det nok.
*løfter hånden og tar Nathans lille som han strekker ut*
- Du er heldig som har en så snill og god mamma du..

Noira:
*tar et skritt nærmere når Nathan strekker ut hånda*
*smiler varmt mot dem*
- Han er så lik deg..
*flirer fort*
- Det var snilt sagt.
*smiler oppriktig varmt mot Alexander*

Alexander:
- Vel, det er sant.
*smiler svakt*
- De klarer seg de, uansett hva som skulle se med deg og Morten
- De har jo dere uansett.

Noira:
*smiler fort*
- Og Nathan deg.. Og Silja
*smiler forsiktig*

Alexander:
*smiler svakt*
- Ja, selvfølgelig.
- Hvor er dere på vei?

Noira:
- Å skifte bleie..
*flirer svakt*
- Du skal ikke føle noe press.. Jeg skjønner du er sliten.. Men om du ønsker så er det en som er oppmerksomhets syk.
*nikker mot sønnen*

Alexander:
*lyser opp allerede når han forstår at hun skal spørre*
*nikker*
- Jeg blir gjerne med
- Du må lære meg
*smiler bredt*

Noira:
*kan se hvordan han lyser opp*
*smiler varmere*
- Sikker på du er klar for dette?
*flirer*
- De kan være temmelig heftige
*begynner å le når hun ser sønnens blikk*
- Ja mamma ler av deg.
*kysser Nathan i halsgropen*
*går rolig mot badet*

Alexander:
- Jeg må jo kunne det. I alle fall nå..!
*følger etter dem*
*ser hun legger Nathan ned på stellebordet*
- Du er vel blitt en mester du

-------

https://hprollespill.catsboard.com/viewtopic.php?t=151