Harry Potter - New and Improved

Terina:
*rister stille på hodet mot brystkassen hans*
- Unnskyld.. Nå må de holde vakt her
*hvisker*

Abraxas:
*sukker litt*
- La oss håpe han virkelig er forelsket i deg og lar deg være i fred.
*stryker henne over ryggen*

Carcan:
*kan se og høre på Daniel neste morgen at noe har skjedd*
*tar den siste slumpen kaffe før han trekker ham til side*
- Alt vel herre..?

Daniel:
*nikker bare kort*
*smiler stramt*
- Du kan avlyse møtene mine i England neste måned.

Carcan:
*hever øyenbrynet lett*
- Javel?
*nikker rolig*
- Knute på tråden?

Daniel:
*rister kort på hodet*
*er lite interessert i å fortelle alt*
- Departementet spionerer på oss.

Carcan:
*må kvele en gjesp*
- Ikke overraskende..
*hever øyenbrynet igjen*
- De snur nok..
*men legger to og to sammen*
- Synd da..
- Forholdet var så... Fruktbart

Daniel:
*ser lenge på ham*
*hever et bryn*
- Hun er ikke akkurat morsmateriale, om det er det du hinter til.

Carcan:
- Nei.
*humrer*
- Men du har vært så opplagt og frisk.

Daniel:
*himler raskt med øynene*
- Ja..
- Vel..
*slår hendene litt sammen*
*smiler raskt til ham og går forbi ham*

Carcan:
*blir stående å se etter ham*
*sukker tungt*
*går så til sitt*

Emmeline:
*kommer hjem sent, og forventer ikke at Terina skal være hjemme*
*men ser at det er lyst inne på rommet hennes*
- Ina?
*ser spørrende inn*
- Sover du ikke?

Terina:
*løfter blikket mens hun tørker tårene*
- Nei har så vondt i hodet..
*mumler og ser bort*

Emmeline:
- Ina..
*skyndter seg bort til henne*
*setter seg bekymret ned på sengekanten*
- Hva har skjedd? Hva skjedde?
*løfter hånden for å tørke henne på kinnet*
- Hvorfor gråter du?

Terina:
- Jeg er så dum Em..
*senker blikket*
- Trodde jeg skulle komme noen veg med dette.. Men så sitter jeg her og gråter av hjertesorhg selv..

Emmeline:
- Åh.
*sparker av seg skoene og kommer helt opp i sengen til henne*
*legger begge armene om henne*
- Terina...
*stryker henne over håret*
- Hjertesorg? Fortell.. Oppdaget han det?

Terina:
*lener seg mot henne*
- Ja.
*hulker i hendene*
- Og han så så knust ut

Emmeline:
*kan ikke noe for at hun fryder seg litt*
"Nå kan han i det minste ikke skade henne"
*rynker brynene litt*
"Eller er det nå han kommer til å gjøre det?"
*klemmer henne tettere*
- Ååh..

Terina:
*hulker inntil henne*
- Hva gjør jeg nå Em..?

Emmeline:
*svelger litt og stryker henne over håret*
- Jeg vet ikke, søs...
- Men du har meg.

Terina:
- Å Em.
*legger armene om henne*
*klemmer henne hardt*
*kjenner et lite smil lokkes frem*
- Glad i deg

Emmeline:
*legger kinnet sitt mot hodet hennes*
- Jeg er lei for at du måtte oppleve det..
- Han er en pikk. 
*hvisker*

Terina:
- Nei.. Det er det jeg som er.
*sukker tungt og tørker tårene*
- Burde jeg prøve å skrive til ham..?

Emmeline:
*rynker brynene*
- Og si hva?
*trekker henne litt fra seg*
- Er du ikke...
*veier ordene sine*
- Litt lettet også?

Terina:
- Jo veldig..
- Jeg vet bare ikke helt hva som venter nå..
*presser lippene sammen*