Harry Potter - New and Improved

Emmeline:
*flirer og trekker på skuldrene*
- Han er jo kjekk. Megakjekk, faktisk
*sukker*
- Men han er tross alt gift med Angela. Og har to barn.
*flirer mot Terina*
- Også er han litt vel morsk.

Terina:
*flirer*
- Ja han er kjekk..
*biter seg i lippa*
- Og god i senga..
*himler med øynene*
- Men ok.. Typ Theodin utsceenede da?

Emmeline:
- Æsj, jeg glemmer at du har ligget med han.
*grøsser*
*trekker på det hun sier*
- Ja, kanskje.
*heiser fort på en skulder*

Terina:
*skjærer en grimase*
- Vi finner en vettu
*flirer fort*

Emmeline:
- Sikkert.
*smiler fort til henne*
*drar pleddet bedre over seg*
- Men det er ikke akkurat hastverk

Terina:
- Nei.. Men jeg vil du skal være lykkelig
*smiler varmt mot søsteren*
- Du har hatt ditt..

Emmeline:
*ser lenge på henne*
*smiler spakt*
- Det er snilt sagt.
- Men for nå er jeg glad med deg, søs

Terina:
- Så bra
*smiler varmt*
- Og meg har du alltid vet du
*slenger et slengkyss til henne*

Emmeline:
- Jeg vet det.
*fanger slengkysset hennes med et flir*
- Og du har meg.
*smiler søtt*

Penelope:
*tripper nervøst på trappa hos Morten*
*dobbelsjekker adressen flere ganger*
" Det er her.."
*løfter blikket når Helga åpner*
*smiler prøvende*
- Jeg skulle gjerne snakket med herr.. Em.. Morten
*rødmer svakt*
- Det gjelder moren til barna hans.. Noira

Morten:
*blir hentet av Helga*
*rynker brynene når han ser Penelope*
- Penelope?
- Hva gjør du her?

Penelope:
- Hei..
*smiler kjapt*
- Unnskyld for at jeg bare dukker opp slik..
*får komme inn i gangen*
*smiler varmt mot ham*
- Jeg.. Har vært et par dager hos Noira og jeg er litt bekymra..
*hever hendene*
- Jeg hørte hva som skjedde.. Det må være helt grusomt for deg.
*senker dem igjen*
- Men.. Jeg vet hun stoler på deg og du er jo pappaen til barna.
- Jeg er litt bekymra for den mentale helsa hennes... Hun..
*biter seg i lippa*
- Føler meg råtten som utleverer dette men..
- Hun har veldig mye tvangshandlinger.. Hun skjuler det godt da, men.. Vel jeg var jo på Sankt Mungo for en grunn..
*ler nervøst*
- Jeg hadde ville visst det.. Hvis jeg skulle sendt ungene til henne.
- Har ikke hun det bra så er jeg litt usikker på hvordan hun takler ungene bare..
*stryker den ene hånda over den andre armen*
- Hun har et veldig rituale i dusjen og etterpå.. Hun så ikke at jeg så det. Og bare legg merke til i bakhodet.. Det er en liten skalla flekk, hun plukker av seg håret..

Morten:
*ser bare på henne når hun forteller*
*forsøker å skjule den bekymrede tonen*
- Hun ble jo nettopp sendt hjem fra St Mungo.
- Hvorfor skulle de sendt henne hjem i en sånn tilstand?

Penelope:
*trekker på skuldrene*
- Kanskje det er blitt verre..
*smiler forsiktig*
- Hun har ikke hatt noen hos seg døgnet rundt.. Lett å få tilbakefall..

Morten:
*presser leppene sammen*
*vet hva han må gjøre*
- Takk for beskjeden..
*smiler fort mot henne*

Penelope:
*smiler kjapt*
- Vil du jeg skal gi henne en liten heads up? At jeg har prata med deg?

Morten:
- Nei. Det trenger du ikke.
*rister på hodet*
- Jeg drar dit selv.

Penelope:
*nikker sakte*
- Håper hun tilgir meg.
- Og du henne..
*går rolig mot døra*

Morten:
*lar henne gå*
*går og sier til barnepiken at han blir borte en stund*
*drar til Noira etterpå*

Noira:
*står i dusjen og skvetter himmelhøyt i det døra på badet går opp*
- Satan.!!
*kommer kjapt ut av dusjen*
- Du skremmer... Hva skjer, hva er galt?
*ser fortvilt på ham*

Morten:
- Unnskyld..
*kommer lenger inn i stuen*
*setter seg ned på sofaen*
- Vil du komme og sette deg?

Noira:
*svelger hardt og nikker*
- Kan jeg tørke meg først..?
*ser forskede på ham*

Morten:
*nikker stille*
*smiler fort*
- Så klart.

Noira:
*kjenner seg veldig nervøs*
*tvinner om håret på veg inn til ham*
*setter seg forsiktig ned i sofaen*
*smiler forsiktig*
- Jeg.. Jeg er så lei for det.

Morten:
*rister litt avvisende på hodet*
*holder om hendene sine*
*ser forskende på henne*
- Jeg er bekymret for deg, Noira.