Harry Potter - New and Improved

Morten:
- Mamma dusjer.
*stryker ham over krøllene*
- Hun sov litt lenge i dag, hva?
*humrer*
- Hun kommer snart.. Vi kan leke litt til imens hva?

Nathan:
*smiler forsiktig*
- Mamma gråter i dusjen da.
*ser ned på lillebroren*
*sukker irritert når han velter tårnet hans igjen*
- Jason….

Morten:
- Du får med deg alt du..
*mumler*
*strekker seg frem, men får akkurat ikke avverget katastrofen*
*sukker*
- Jaja Nate, du får lage et nytt tårn
- Det er gøy! Kanskje Jason kan hjelpe litt til denne gangen

Nathan:
- Til å rase det…
*ser matt på broren*
*setter seg og prøver igjen*

Nathan:
- Til å rase det…
*ser matt på broren*
*setter seg og prøver igjen*

Morten:
- Ja..
*forsøker å finne noe annet til Jason*
*hører skritt, og ser en lang mann kommer gående*
- Supert..

Alexander:
- God morgen
*smiler fort til Morten og varmere til barna*
*setter seg på huk*
- Bygger du tårn, Nathan?

Nathan:
- Far!
*stråler og hopper opp*
- Kom og lek med meg!
*griper ham i buksebenet*

Noira:
*kommer ut på terrassen etter en stund*
*står å ser mot guttene og mennene på gresset*
*sukker tungt og går sakte mot dem*

Alexander:
*flirer og legger armene om sønnen*
*løfter ham høyt opp i været*
- Det var jo derfor jeg kom, din tulling!
*ser Noira kommer ut og senker Nathan rolig ned på bakken igjen*
- Kan du ikke finne frem noe gøy mens jeg prater litt med mamma og pappa?

Noira:
*smiler spakt mot ungene*
- Så fint dere leker da
*klistrer på seg et smil når de ser på henne*
- Vi er øyeblikk tilbake.
*tørr ikke møte Alexanders blikk*

Alexander:
*går litt bort med dem*
*ser bekymret på Noira og prøver å ignorere Morten*
- Går det bra med deg?
*prøver å finne blikket hennes*

Noira:
- Alex..
*ser gråtekvalt opp på ham*
- Unnskyld en million ganger for i går..
- Unnskyld!
*klarer å holde stemmen stødig*

Alexander:
*vet ikke hva han skal si*
*hadde lagt armene om henne om ikke det var for Morten*
*rister bare på hodet*
- Ikke tenk på det.
- Og.. Jeg ville aldri. Aldri
*holder blikket hennes*
- Satt Nathan og Noor i fare. Ikke Jason og Mads heller for den saks skyld
*ser fort på Morten*

Noira:
- Jeg vet det..
*smiler forsiktig*
- Jeg ble så satt ut av hvor pompøst alt var.
*puster skjelvent ut*
- Men dere får barn selv og Nathan og Noor de havner bak likevel.
*drar hendene over ansiktet*
- Men om de da er Von Holstein og vi ikke kan dra som du vil så vet jeg ikke hvordan det blir..
*ser mot Morten*

Alexander:
*nikker stille*
- Theodin og Angela foreslo i går kveld at vi møtes alle sammen i dag
- Før seremonien.
- Har dere mulighet til å si det videre til Em og Karsten?

Noira:
*ser fort på Morten*
- Klart vi kan..
*nikker rolig*
*lengter etter å gi Alexander en klem*
- Kommer Isabell også?

Alexander:
*nikker*
- Ja.
- Therana og Abraxas også.. og Ather og Sina.
- Hele gjengen..
*ser ut mot Nathan*
- Jeg lovet å leke litt med ham
*smiler svakt*
- Vi møtes inne hos Theo og Gela klokken tolv

Morten:
*nikker til ham*
*holder armen om Noira*
*ser han går tilbake til sønnen*
- Fint.. Da skjer det endelig noe.

Noira:
*presser lippene sammen*
- Hva da tror du..?
*ser fort opp på ham*

Morten:
- At alle er like lei av å være her.
*mumler og ser mot Alexander ute med gutta*
- Tror du han får Isabell med seg i så tilfelle?

Noira:
- Ja..
- Kanskje..
*biter kjeven sammen*

Morten:
- Jeg får si fra til turtelduene..
- De fant tonen igjen
*smiler fort*
*kysser pannen hennes og går for å banke på hos Karsten og Emmeline*

Noira:
*går rolig bort til guttene*
*smiler varmt mot Alexander som sitter med Nathan*
- Hei Jason.
*får ham hoppende på seg*

Nathan:
*ser fort på moren*
- Er du ferdig å gråte nå?
*ser forhåpningsfullt på henne*

Alexander:
*setter en ny klosse på tårnet*
*ser opp på Noira og kremter litt*
- Se her, Nathan
- Den siste klossen! Din tur

Noira:
*ser sårt på sønnen*
- Ja mamma er ferdig nå..
*kremter lett*
- Unnskyld..
*ser sårt på dem*
- Mamma er glad nå

Alexander:
*tror ikke helt på henne*
*smiler forsiktig*
- Du må aldri ta imot noe fra Em.

Noira:
- Nei jeg var.. veldig, veldig drita
*ser opp på ham*
- Det skjer aldri igjen, jeg sverger