Harry Potter - New and Improved

Terina:
*forsvinner inn i mareritt land*

Karsten:
*ser skrått på Morten*
- Gikk det greit i går..?
*rynker pannen *

Morten:
*nikker*
- Ja.. Overraskende greit.
*hipser Jason på kneet*
- Vi.. kom vel frem til en viss enighet.

Karsten:
- Hva da?
*ser overrasket på ham*
- Jeg er faen så nervøs for i dag..

Morten:
- At vi ikke er de beste for hverandre.. Men at vi er glad i hverandre.
*ser på ham og smiler svakt*
*syns han har all rett til å være nervøs*
- Ja.. Hva tror du?
- Vil de like henne?
*skotter mot Emmeline som sitter med tvillingene*

Karsten:
- Satser på det hva?
*skjærer en grimase*
*smiler kjapt mot ham*
- Jeg er letta på dine vegne.. at dere finner ut av det

Morten:
- Ja..
- Og jeg nervøs på dine
*klapper ham på skulderen*
- Når skal dere inn?

Karsten:
- De ville ha henne inn alene..
*skjærer et grimase*

Morten:
- Auch..
*må flire litt*
- Hva har du fortalt om henne til farmor?
- Noe som helst?

Karsten:
- Jeg har vel sagt navnet.
*begynner å le*
- Ja.. det blir spennende

Emmeline:
*er også helt klam i hendene*
*kikker mot teltet hun skal inn i titt og ofte*
*ser brått av en av dem står utenfor når hun igjen ser opp*
*møter blikket hennes og svelger*
*reiser seg og overlater tvillingene til Noira*
*går stille bort til Karsten*
- Sikker på at du ikke kan være med?

Karsten:
*skjærer en grimase*
- Jeg kan alltids bare late som jeg glemte det..
*legger armen om henne*
*kysser henne i pannen*
- La oss gå ?

Noira:
*smiler fort etter Karsten og Emmeline*
*legger Mads ned på gulvet og Noor til brystet*
*løfter blikket fort mot Morten*
*smiler varmt

Emmeline:
*kjenner en enorm lettelse når han legger armen om henne*
*nikker og klemmer seg inntil ham*
*hører Morten ønske henne lykke til, men er usikker på om han mener det*
- Jeg er helt klam..

Karsten:
- Det har vært voldsomt de andre dagene..
*flirer*
- Det går seg til..

Emmeline:
- Ja.. Gjør vel det.
*svelger*
- Jeg er kvalm også.
*sukker og hviler hodet fort inntil skulderen hans*

Ioana:
*ser varmt på Karsten*
- Du vet du må vente utenfor.

Karsten:
- Med dere galninger på innsiden?
*flirer*
- Bare ikke tante Bor hiver henne i gryta så er jeg fornøyd
*ser ned på Emmeline og flirer*
- Du får passe på

Emmeline:
- Heh..
*smiler litt mer usikkert*
*klemmer hardt om Karsten sin hånd en siste gang*
*blir med Ioana inn i teltet*
*kjenner en tung varme og søt lukt slår mot henne med en gang*
*prøver å ikke hoste*

Ylena:
*smiler rolig mot den nervøse jenta*
- Emmeline.
- Velkommen til oss i Von Holstein klanen.
*nikker henne nærmere*

Emmeline:
*smiler forsiktig tilbake*
- Takk.
*kjenner Ioanas hånd på skulderen dytter henne fremover*

Bel:
*sitter på plassen sin*
*ser Ioana fører Emmeline mot den store puten i midten av halvsirkelen deres*
*følger henne med blikket*

Ylena:
- Karstens brud..
*smiler varmt*
- Jeg trodde ikke den dagen skulle komme.. igjen
*ser sorgfylt på henne*
- Men nå er den her.. og du Emmeline med.
- Fortell oss om deg selv.

Emmeline:
*ser de andre også blir triste i blikket*
*blir enda mer nysgjerrig, men biter seg i tunga*
- Ehm..
*smiler svakt og begynner å tvinne håret rundt fingeren*
*tar seg fort i det og legger hendene i fanget*
- Jeg vet ikke hva dere vil vite men..
- Jeg blir tjuetre neste måned.. Jeg møtte Karsten da han besøkte Morten i England
- Noira er stesøsteren min
*forteller litt om hvordan hun endte opp i Danmark*
- Han.. reddet meg på veldig mange måter. Jeg er veldig glad i ham.

Olgya:
*studerer piken foran seg*
*rynker pannen svakt*
- Tilgi meg..
- Men du er av Draconiz blod?
*smiler vennlig*
- Hvem.. var din mor?

Emmeline:
- Ehm...
*blir stillere når hun spør om moren*
*klemmer hardt om hendene sine*
*senker blikket*
- Nadya.
- Hun..
*klarer ikke å si noe mer om henne*

Olgya:
*snur blikket mot de andre søstrene*
- Aydana..
*kjenner kroppen begynner å skjelve*
*løfter hånda sakte og tørker tårene som lirker seg ut mellom rynkene i øyenkroken*

Emmeline:
*ser på de eldre kvinnene som alle er blitt berørt*
*kjenner ikke igjen navnet hun sier*
*men tier og pleier sitt eget savn*

Ioana:
*løfter sin egen hånd*
*stryker seg over kinnet med et sukk*

Ylena:
*biter kjeven hardt sammen*
- Nadya..
- Og det er Nadya.. som er din mor?
- Alexanders og Terinas også?
*ser skrått på søstrene*