Harry Potter - New and Improved

Emmeline:
- Ja..
*holder blikket på søsterens ansikt*
*får enda vondere av henne når Olgya sier det slik*
- Karsten og jeg kan sitte her litt, mormor, hvis du vil spise eller hvile.

Morten:
*reiser seg tungt opp*
*kjenner knærne er helt stive*
*stryker henne over ryggen*
- Han kommer ut til slutt.. Han har bare god tid.
- Alex.. Gå og hent vann, vil du?
*smiler kort*
*ser han er helt blek og nesten er glad for å gå*
- Er det på tide med badekaret?

Olgya:
*smiler varmt til dem*
- En liten tur bare.. jeg kommer snart..
*reiser seg og gir Karstens skulder en klem*

Noira:
*banner rasende*
*nikker sakte*
*lar Morten bare kle av henne og løfte henne oppi vannet*
*pustet tungt når neste ri kommer*
*klemmer hardt om armen hans*

Emmeline:
- Ta tiden du trenger.
*smiler svakt etter henne*
*lener seg bedre bak i stolen*
*rynker brynene litt når teltduken går opp idet mormoren går*
*hører det som er Noira*
- Er det skrik?

Morten:
*hjelper henne i stilling på alle fire*
- Kom igjen nå, lillebror..
*mumler*
*stryker henne over korsryggen*
- Hjelper vannet litt?

Karsten:
*kaster et blikk bak seg*
- Jeg syns jeg så Alexander..
*rynker pannen hardt*
- Skal jeg sjekke?
*hever øyenbrynet*

Noira:
*nikker stivt i en rie*
*ser badekaret blir blodig i det hun presser*
*gisper av redsel men kjenner det endelig går på frem*

Emmeline:
- Åh, det er sikkert Noira
- Stakkars.. Ja, vil du?
- Jeg får meg ikke opp så lett
*smiler spakt*

Morten:
- Hodet, Noira..!
*klarer ikke å holde gleden ute av stemmen*
- En siste nå!
*ser hun tar i, og får sønnen sin i hendene*
- Fantastisk, Noi!

Karsten:
- Hun har jo fire fra før så denne sklir vel ut om hun bare nyser..
*reiser seg kjapt*
- Men er vel en stund til enda?
*rynker pannen svakt*
*går kjapt ut etter lyden*
*hører Mortens jubelbrøl fra avlukket*
*sukker lettet ut og smiler varmt*
*snur så og går tilbake mot Emmeline*

Noira:
*kjenner presset forsvinner og hører så barneskriket*
*puster lettet og utmattet ut*
*synker litt sammen*
*bryr seg knapt om etterbyrden som kommer i ei stormri like etter*
*snur seg etter sønnen og kjenner tårene siler*
- Der er du..

Emmeline:
*hører det også*
*smiler svakt til Karsten*
- Der var gutten ute?
*stryker hendene over magen*
- Fint.. fint for dem.
*men kjenner et stikk i magen på lillebrorens vegne*

Morten:
- Her er han..
*får tørket den lille som skriker lungene sine ut*
*humrer og legger ham ned på Noiras bryst*
- Lillebror

Karsten:
*smiler varmt mot henne*
- Hørte Morten juble når han kom
*humrer*
- De to er vel drilla i det nå.. femte mann i flokken..
*setter seg ned ved siden av henne*
- Hun hadde jaga alle andre utenom Morten ut visst..
*ser skeptisk på Emmeline*
- Værsåsnill å ikke tenk i de baner når du skal føde..

Noira:
*får snudd seg i badekaret*
*ser blodet forsvinner og rent vann fylles i*
*strekker hendene ut etter den yngste sønnen*
*kjenner lippen skjelver når hun studerer ham*
*hikser lett*
- Endelig en som ligner litt på meg
*flirer opp mot Morten*
- Åå skatt..
*stryker hånda over sønnen*
- Du er perfekt. Jeg elsker deg

Emmeline:
- Ikke vær redd for det
*vet godt hvor bekymret han er*
*stryker ham over kinnet*
- Du kan få hente inn hvem du vil til å hjelpe, så lenge du ikke står der nede og kikker
*skjærer en grimase*
- Du skal bare stå og holde meg i hånda

Morten:
*kysser henne på pannen*
- Godt jobba..
*smiler varmt ned mot sønnen*
*stryker ham på kinnet med pekefingeren*
*ser han finner veien til brystet hennes*
*stryker Noira over håret*
- Han er nydelig

Karsten:
- Jeg skal virkelig holde deg godt i hånda, tro meg
*flirer mot henne*
- Fy faen ass..
- Kan du tenke deg.. står å tar imot Nathan.. og så får de Jason? Og så tvillingene.. og nå lillebror?
*grøsser*
- Han må virkelig være glad i den fitta..

Noira:
*lener hodet inntil Morten*
*smiler svakt men varmt mot ham*
- Godt jobba pappa..
*hvisker*
- Jeg trodde han bare skulle gli ut..
- Neida.
*flirer svakt*

Emmeline:
*holder igjen et flir*
- Du er så fæl.
*stryker begge hendene over magen*
- Han er jo healer.. Litt mer klinisk tilnærming til den slags, kanskje.
*ler lett*

Morten:
*humrer*
- Om bare..
*kysser henne i tinningen igjen*
- Godt jobba.. Virkelig.
- Og jeg antar du fortsatt står på ditt om at dette er siste..
- I så fall kan farmor hjelpe med det om du vil, Noi.

Karsten:
- Jo men hvordan skrur du av og på det?
*flirer*
- Sorry ass..
- Men nå er jeg ikke healer..
*rister lett på hodet*
- Men så ikke hvor Alexander ble av da..

Noira:
*hever øyenbrynet*
- Ja nååå får det holde
*ser ned på sønnen*
- Hva skal vi kalle deg da? Hoppe av i svingen Von Holstein?
*skuler lett mot Morten men flirer svakt*
- Jeg har jo en hel hånd..

Emmeline:
*smiler trist*
- Stakkars..
- Han har virkelig uflaks, den lillebroren min..
*rister stille på hodet*

Angela:
*ser Alexander kommer inn igjen*
*smiler først, men syns han ser litt rar ut*
- Går det bra?
*rynker brynene*
*kommer bort til ham*
- Åh.. Alex..
*legger armene om vennen sin og klemmer om ham*

Morten:
*humrer*
- Jeg vet ikke..
*stryker ham over hodet*
- Bestem du. Jeg bestemte sist.

Karsten:
- Til og med Morten syntes synd i ham..
- Noira var visst helt jæævlig
*skjærer en liten grimase*
- Og det var Mortens ord, ikke mine..
*smiler kjapt*
*hever øyenbrynet*
- Og det gikk mye ut over Alexander..

Noira:
*smiler varmt ned mot sønnen*
- Så søt du er..
*blir stille en stund*
*kjenner tårene veller opp i øynene*
- Louie..

Emmeline:
*stopper å stryke seg over magen*
- Er det sant?
*rynker pannen*
- Hva har hun gjort?
- Hvorfor har ikke Alex sagt noe?

Alexander:
*biter i seg gråt*
*kjenner det er godt å bare bli klemt*
- Det går fint..
*kremter fort*
- Hun har født nå.
*trekker seg fra henne og drar hendene over ansiktet*
*ser hun ser bekymret på ham*
- Morten er der, så.. de får ha sitt øyeblikk..
- Jeg kan ta ungene igjen jeg. Du burde ikke stå så mye på bena uansett
*smiler fort mot kulen på magen hennes*

Morten:
*blir stille han også*
*sier ingenting, bare klemmer bedre om dem*
*nikker seg enig*
- Perfekt..

Karsten:
- Nei hun var visst full i hormoner.. rasende hele tiden..
*rister stille på hodet*
- Hun har vel mye vondt da og med alle ungene så er det vel ikke lett..
*trekker på skulderen*
- Hører du, jeg Karsten Von Holstein forsvarer henne
*hever en hånd*
- Men hun var visst helt jævlig.
- Morten takler det for han tar seg ikke nær.. men Alexander virker ikke hardhudet i det hele tatt..

Noira:
*snur ansiktet inn mot halsen hans*
*hviler seg utmattet mot ham*
*kjenner sønnen har godt tak om brystet*
- Han skal ikke sulte..
*smiler spakt*
*nyter lukten av Morten og nyfødt baby*

-------

https://hprollespill.catsboard.com/viewtopic.php?t=170