Harry Potter - New and Improved

Terina:
*føler hun ikke får puste og at alle spinner rundt henne*
*men ser den mørke skikkelsen som kommer nærmere og gisper etter luft*
*knuer seg hardt inntil Daniel*
*hikser skremt*

Karsten:
*griper tak i Emmeline*
- La oss gi dem plass hva?
*smiler stramt*
*føler absolutt ingen behov for å være der*

Noira:
*vet ikke hva hun skal svare ham, om hun orker å svare ham*
*puster skjelvent ut*
- Så stolte de er..
- Så stolte av lillebroren..
*tørker kjapt tårene som renner*
*snufser lett*
*orker ikke møte noens blikk*
*ser Nathan kommer henne til unnsetning og gir henne en klem*
*knuer om eldtsesønnen*

Daniel:
*vet ikke hvor lenge han holder henne sånn*
- Vi skal få en datter i dag.
*hvisker*
- Jeg elsker deg så mye.. så så mye
*stryker håret hennes bort og kysser henne på pannen, nesen og munnen*
- Er du klar?

Emmeline:
- Ja..
*ser sårt etter Daniel og Terina*
*klemmer om Karstens arm på vei ut*
- Jeg kan ikke tro det..!

Alexander:
- Ja..
*smiler spakt*
- Veldig.
*ser brått at hun har tårer i øynene*
*svelger hardt og får en vond klump i magen*
*vet ikke hva mer han skal si*
- Vi er stolt av deg alle sammen, Noi

Terina:
*drar inn lukta av ham*
*knuer seg til ham som selve livet*
*nikker stille og holder blikket hans*
- Ja..
*skjelver i stemmen*
- Jeg er klar.
*tar hånda hans og legger til magen*

Noira:
*føler det blir et ørlite plaster på et åpent kjøttsår*
*smiler stramt*
*nikker kort*
*tørker tårene*
- Nå er han endelig her..

Daniel:
*ser opp på Olgya og nikker*
*holder Terina godt i hånden*
*trodde han skulle være nervøs, men kjenner han bare er spent*
*kjenner hun legger hånden hans til magen hennes*
*lukker øynene og smiler bredere*
- Det er hun også.

Alexander:
*skyver stolen sin nærmere*
*legger armen sin om skuldrene hennes*
*trekker henne og Nathan nærmere seg*
*kysser henne forsiktig i tinningen*

Terina:
*smiler sårt av Daniel*
*ler lett*
- Ja..
*men kjenner blikket dras mot de gamle konene og alt de har med seg*

Noira:
*svelger sårt og tar seg i et lite sekund å ikke ville ha armen hans der*
*klemmer bedre om Nathan*
*lukker øynene sårt*

Daniel:
- De er dyktige.
*stryker henne mykt over magen*
- Har passet så godt på deg og datteren vår
*smiler varmt*

Morten:
*skotter på dem*
- Jeg kan ta med gutta ut
- Du er vel trett Noira?
*smiler fort*

Terina:
- Jeg er redd Daniel..
- Lov at du ikke går fra meg
*ser skremt på ham*
*legger hendene om ham*

Noira:
*svelger sårt og ser over på guttene*
- Nei.. det går fint..
*hvisker stille*
- Trett er jeg alltid

Daniel:
- Aldri
*kysser kinnet hennes*
- Det kommer til å gå bra.. Du har vært så sterk.
- Se så stor du er blitt.
*ser varmt på magen hennes*
- Se her.. La meg komme opp i sengen til deg og sitte bak deg.

Morten:
- Nå.. Likevel.
*smiler svakt*
- Nathan
*vinker ham til seg*
*rekker Louie tilbake til Noira*

Terina:
*svelger sårt og ser skremt mot konene*
*men flytter seg og lar Daniel komme oppi til henne*
*skjelver svakt*

Olgya:
*ser varmt på Terina*
- Du er trygg med oss.
*synes hun ser gjenkjennelse i blikket hennes*
*smiler enda varmere*
- Vi har passet godt på deg vet du

Noira:
*før Louie over i armene sine*
*ser Nathan går lydig bort til Morten*
*ser takknemlig på ham*
- Takk for at dere kom gutter
*smiler varmt mot dem*
- Mamma er hjemme igjen snart.
*ser sårt etter dem*

Daniel:
*sitter med et ben på hver sin side av henne*
*kysser henne mykt i håret*
- Olgya har vært her hver dag.
- Emmeline og din far også.
*stryker henne over armene*

Alexander:
*vinker etter guttene*
*hører det blir veldig stille etter dem*
*vender blikket ned mot barnet*
- Louie?
*ser på Noira og smiler litt trist*
- Så fint

Terina:
*klemmer hardt om armene hans*
*svelger stille*
*ser de gjør klare klær og håndkler*
- Har hun..?
*hvisker*
- Hvem er hun?

Noira:
*smiler sårt*
*flytter blikket ned mot sønnen*
- Det måtte bli det..
*hvisker*
*stryker ham over pannen med en finger*
*legger han igjen til brystet*

Daniel:
- Det er en lang historie..
*stryker hånden over magen hennes*
*smiler svakt*
- Som vi kan ta når jenta vår er ute.
- Vi trenger å fokusere på henne nå.

Alexander:
- Ja.. Det er perfekt.
*smiler sårt tilbake til henne*
*ser på guttens tjukke hår*
- Jeg beklager at jeg er så ubrukelig under fødsler.

Terina:
*snur blikket opp mot Daniel*
*orker ikke se ned på de gamle konene*
- Men jeg har ingen rier..
- Det gjør ikke vondt..
*hvisker*
- Er det noe galt?

Noira:
- Det er jo ikke akkurat noe de fleste er gode på..
*smiler fort*
- Det er jo heftig..

Daniel:
- Hun kjennes nå fin ut..
*stryker hånden over magen hennes*
*ser mot Olgya*
- Hva sier du? Hvordan ser det ut?

Alexander:
- Ja.. Joda.
- Men jeg ville jo gjerne være der for deg
*trekker stolen sin nærmere*
- Og for han lille..

Olgya:
*smiler kjapt*
- Du våknet nok på grunn av forstyrrelser med andre fødsler antar vi.
- Naboen her hadde litt av en utblåsning av krefter.
*ser rolig på dem*
- Men det er lettere når hun er ute enn ikke..
- Og du er langt nok kommen, om hun er lita..
*ser mot søstrene*
- Vi får bare starte.. og håpe kroppen samarbeider, hvis ikke så løser det seg og.

Noira:
*senker blikket til Louie*
*nikker stille*
- Du er jo det om du ikke er her..

Daniel:
*spør ikke om hvem det er som har født*
*tipper det blir en overraskelse for Terina uansett*
*vil ikke belaste henne med for mye*
*nikker til Olgya*
- Du må si fra om jeg skal gjøre noe.
- Du også, Ina

Alexander:
- Ja..
*nikker stille*
*ser på ansiktet hennes*
- Om du vil ha meg så.

Olgya:
- Vi prøver å sette deg i gang..
*smiler varmt opp mot henne*
*gir henne en eliksir*
- Værsågod
*ser datterdatteren skjelvent legger glasset til lippene*
- Det kan ta en stund.. så dere kan egentlig få sitte litt alene mens vi venter på gangen
*ser spørrende på Daniel*

Noira:
*blir stille en stund*
*løfter blikket til ham*
- Som du sa, du takler ikke fødsel..
- Morten ble mer naturlig å ha med

Daniel:
*nikker*
- Takk.
*ser takknemlig på henne*
*tror ikke han noengang kan få sagt det nok*
*sukker lettet ut*
- Tiden har gått så sakte uten deg, Terina

Alexander:
*var ikke bare den situasjonen han tenkte på*
*nikker bare sakte*
- Neida.. Jeg skjønner jo det
- Han er jo faren

Terina:
*lener seg bak inntil ham*
*lukker øynene tungt*
- Hvor lenge har jeg vært borte?
*ser ned på magen*
- Jeg er jo blitt enorm!

Noira:
- Og det har ingenting med det å gjøre.
- Han har vært igjennom dette like mange ganger som meg.
*ser kort på ham*
- Jeg er så lei Alex..
*hvisker spakt*

Daniel:
- Et par måneder..
*humrer av utbruddet hennes*
- Ja.. diger og deilig.
*lar hendene gli over magen hennes*
*kysser henne på kinnet*
- Ikke like stor som Emmeline. Du så henne kanskje såvidt?

Alexander:
- Ja..
*ser trist på henne*
*strekker seg etter hånden hennes og klemmer om den*
- Er det noe jeg kan gjøre? Hva som helst..

Terina:
- Deilig du liksom..
- Jeg har jo ikke dusjet på månedsvis?
*mumler trett*
- Ja jeg så henne så vidt
*smiler spakt*
- Jeg tenkte ikke over det, jeg så bare magen..
- Har ikke noe å måle den med..
*legger hånda mot magen*
- Men jeg har kjent henne..
*hvisker*

Noira:
« Jeg er så lei av hvordan du hele tiden snur deg bort når jeg trenger deg… jeg er så lei av at du ikke forstår meg.. jeg er så lei av at du ikke stoler på dømmekraften min med ungene… jeg er så lei at du lager alt til en konkurranse med Morten… jeg er så lei av at du hater ungen min»
*svelger hardt*
*rister stille på hodet*
- Du gjør det du kan.

Daniel:
*humrer*
- Em har da vasket deg.
- Hun har gitt meg full rapport hver kveld..
*stryker henne enda over magen*
*smiler varmt av jentas bevegelser*
- Har du?
- Jeg var så redd for at du var redd.

Alexander:
- Joda, men..
*føler at hun holder ting tilbake fra ham*
*ser forskende på henne*
- Jeg vil jo gjerne vite om det er noe mer jeg kan gjøre, Noi

Terina:
- Nei det har gått fint.. bare sovet og drømt liksom..
*rynker pannen hardt*
- Har Em vasket meg?
*begynner å le*
- Æsj så.. rart
*fniser opp mot ham*

Noira:
- Må… vi lage dette øyeblikket om til en krangel..?
*presser lippene sammen*
- Kan vi ikke nyte Louie?
- Vil du holde ham?!

Daniel:
- Klart det
*flirer*
- Hun kunne ikke sitte her i stanken din..
*klemmer om henne*
- Hun har savnet deg fælt..
- Men ikke like mye som meg
*smiler lurt og kysser henne mykt*

Alexander:
- Krangel...? Jeg bare spurte om...
*men blir stille*
*nikker*
- Ja.. Det vil jeg

Terina:
*klemmer seg tett inntil ham*
- Jeg har drømt om deg..
*hvisker mellom kyssene*
- Du skulle bare visst hvor mye jeg savnet deg

Noira:
- Du må ikke føle at du må.
*holder blikket hans*
- Men du skal få lov.