Harry Potter - New and Improved

Karsten:
- Tilbudet står..
- Og vil du ha en prat med Morten?
- Han har jo vært igjennom lignende med Noira..

Daniel:
- Nei det..
*smiler kort mot dem*
- Ikke ta det ille opp
- Men å snakke om det er det siste jeg ønsker

Karsten:
*hever hendene*
- Da vet vi at hester ikke prater i stallen
*smiler skjevt*
- Pling på oss.. og vi kommer.

Emmeline:
*ser han nikker*
*klarer nesten ikke å se på søsteren*
*svelger tungt*
*er først ut døren*

Karsten:
*legger armene bedre om Emmeline*
- Kom hit..
*klemmer godt om henne*
- Dette går seg til.
*smiler stramt*
- Sant?
- Og se der.. se den søte lille nevøen min der..
*smiler kjapt mot Noira*

Noira:
*smiler fort mot Karsten*
*har fått på seg en liten ryggsekk og har sønnen i armene*
- Hei.. ja her er han

Emmeline:
*gnir seg i korsryggen*
*tørker kinnet sitt med den andre*
*smiler svakt til Noira*
- Hei..
- Hvordan har du det..?

Noira:
- Litt sliten..
*smiler kjapt*
- Hvis jeg skal være brutalt ærlig.. han ville jo ikke ut..
*kommer nærmere så de får se Louie*
- Nesen hang fast visst..

Emmeline:
*smiler varmt*
- Åh han er..
*stivner i smilet*
*gnir seg hardere i korsryggen*
- Han er kjempefin
- Dere må være glade

Noira:
- Er alt bra?
*ser forskende på Emmeline*
- Du amma Dina sant?
- Det kan forsterke kynnerne
*rynker pannen svakt^

Emmeline:
- Ja det.. Murrer liksom
*rynker brynene*
- Ikke behagelig akkurat
*biter seg i leppa*
- Men ufarlig sier mormor

Noira:
- Du burde legge deg nedpå..
*ser Karsten får det travelt å løfte henne opp*
- God bedring..
*ser etter dem*

Emmeline:
- Jeg er ikke en krøpling heller, Karsten
*men stønner og kjenner det er beroligende at han tar styringen*
- Jeg må bare legge meg ned som Noira sier!
- Kan ikke føde før..
*puster mellom sammenbitte tenner*
- Før Ina våkner

Karsten:
- Nei det skal du ikke..
*løfter henne kjapt med seg*
- Og det virker jo logisk når Noira sier det slik..
- Du må få hvile

Emmeline:
*sukker når hun lander på sengen*
- Kan du ta skoene av..?
*legger hodet i puten*

Alexander:
*passer på Nathan og Jason mens de leker*
*ser opp, og ser Noira*
*løfter brynene overrasket*
- Du skulle sagt fra..!
*kommer mot henne og kysser henne fort*

Karsten:
*tar dem rolig av*
*studerer henne der hun ligger*
- Gir de seg?

Noira:
- Det var litt lengre enn jeg huska
*smiler skjevt og kysser ham*
*klemmer Louie inntil seg*

Emmeline:
*legger hendene til magen*
*lukker øynene*
- Nei..
*piper*
- Ikke akkurat

Alexander:
*kysser henne mykt tilbake*
- Hva trenger du?
- Jeg kan ha ham litt jeg om du vil sove?
- Men da bør du skyndte deg før guttene ser deg
*humrer litt*

Karsten:
*ser bekymret på henne*
- Det roer seg nok..
- Bare pust..
*men begynner å få panikk*

Noira:
- Nei det går fint
*smiler varmt*
- Bare sige ned i en stol

Emmeline:
*finner blikket hans*
*ser han er blitt urolig*
*prøver å bli roligere selv*
- Det er bare kynnere..
- Vannet er ikke gått eller noe
- Pust selv

Alexander:
*nikker*
*kysser henne igjen*
- Morten legger tvillingene inne

Karsten:
*smiler kjapt*
- Javel..
*sukker oppgitt*

Noira:
*smiler varmt*
- Dere er skikkelig samkjørte hva?
*rister lett på hodet*
*setter seg ned i en stor lenestol*

Emmeline:
- Gå og pass på Dina
- Jeg bare.. hviler meg litt
*puster tungt og rolig*

Alexander:
"Nåja.."
*men smiler bare kort og nikker*

Karsten:
*smiler stramt*
- Ja jeg skal se etter henne..
*går en kjapp tur ut etter Dina*

Noira:
*blir så oppdaget av sønnene*
- Hei..!
*smiler varmt dem*
- Leker dere så fint?

Emmeline:
*stønner og legger hodet bakover*
*lukker øynene og stryker seg over magen*

Alexander:
*smiler svakt av dem*
- Der kom lillebror ja..
*humrer*

Karsten:
*liker det overhodet ikke*
*vugger på lille Dina*
*men lar henne være litt i fred*
*kommer inn en god stund etter*
- Går det bedre?

Noira:
*gjør plass så de kan komme på hvert sitt armlene*
- Ja sant han er liten..
*smiler skjevt*

Emmeline:
*gråter så smått*
*holder armen over øynene*
*rister på hodet*
- Det gir seg jo ikke..!

Alexander:
*stryker Louie over kinnet*
- Må være forsiktig med han
- Kan ikke leke helt enda!

Karsten:
- Da hentet jeg en av søstrene
*ser bestemt på henne*
- Jeg kommer snart tilbake
*går kjapt etter Olgya*

Noira:
- Nei..
*smiler varmt*
*kysser Nathan på kinnet*
*bøyer seg over for å gjøre det samme med Jason, men får hendene hans på kinnet og kyss på munnen*
*begynner å flire*
- Klineklar?