Harry Potter - New and Improved

Emmeline:
*kjenner tårene ikke klarer å stoppe*
*klarer ikke ta øynene fra sønnen*
- Ja.. takk mormor
*ser varmt på henne et kort sekund før hun ser ned på Elias igjen*

Olgya:
*smiler varmt mot dem*
*humrer lett*
- Flaks du fikk melken i gang før fødselen.. nå var det klart for ham
*ser rolig over på Elias*
- Han kan bli noe urolig i dagene som kommer… så stor han er.. han krever nok mye mat..

Karsten:
- Kan du gi beskjed om at Dina er hos Noira?
*ser fort på Olgya*
*ser hun nikker og smiler*
*smiler varmt i retur*
- Og be den gjengen ute vente..
- Jeg kommer ikke valsende ut i dag..

Emmeline:
*kjenner det kniper i magen av å tenke på Dina*
*men ser hvor ivrig Elias spiser og*
- Har Noira nok melk da?
*ser bekymret på dem*

Olgya:
- Hun har større sjans..
- Du har ikke det..
*smiler forsiktig*
- Du er nok ferdig med råmelken snart.. og da kan Dina få flaske

Emmeline:
- Okei..
*nikker bare*
*stryker sønnen forsiktig over kinnet*
- Tjukke bebien min..

Karsten:
- Herre Merlin så mye en skal tenke på..
*smiler varmt ned mot Elias*
- Han har da dine øyne Em
*klemmer om henne og hvisker til henne*

Emmeline:
- Syns du?
*kjenner det enda drypper fra øynene*
*hikser*
*hviler hodet inntil Karsten*
- Føler jeg drømmer..

Karsten:
- Jeg og..
*hvisker mot øret hennes*
- For tre timer siden snakket vi om ham.. og her er han..

Emmeline:
- Ja..
*hvisker*
- Åh..
- Jeg har ikke vært så redd før men nå..
- Nå..!
*svelger hardt*

Karsten:
- Nå er han her..
- Herfra blir det urolige netter, amming og skifte bleier.. og uendelig mye kos..
*smiler varmt ned mot sønnen*
- Nå trenger vi ikke bekymre oss for fødselen!

Karsten:
- Nå er han her..
- Herfra blir det urolige netter, amming og skifte bleier.. og uendelig mye  kos..
*smiler varmt ned mot sønnen*
- Nå trenger vi ikke bekymre oss for fødselen!

Emmeline:
- Nei, men alt det andre
*hikser*
*snur ansiktet inn mot Karsten*

Karsten:
- Emmy..
*begynner å flire*
- Det går seg til.
- Alt går seg til..
*klemmer godt om henne*
- Vi blir ikke perfekte foreldre men jeg tror han skal få det godt

Emmeline:
*fortsetter å gråte*
- Mamma planla ikke å dø
- Hva om noe skjer med oss?
*stryker sønnen mildt på kinnet*

Karsten:
*ser sårt ned på Emmeline*
- Da har han en stor familien rundt seg med masse kjærlighet
*blir kald i hjertet*
- Men la oss ikke tenke på det.

Emmeline:
*nikker og klemmer sønnen tettere inntil seg*
*snufser*
- Vanskelig å ikke tenke på det..
*svelger og kjenner smertene i magen verker litt mer*
- Vil du holde han litt?

Karsten:
*løfter sønnen rolig opp*
*smiler stolt ned mot ham*
- Elias.. gutten min
*stryker ham forsiktig på kinnet*

Emmeline:
*legger hendene til madrassen*
*skyver seg litt lenger ned i sengen med et sukk*
*ser lyset i Karstens øyne og smiler skjevt*
- Elias Nadar.. Passer enda?

Karsten:
*nikker rolig og bestemt*
- Absolutt
*smiler lurt mot henne*
*vugger rolig på sønnen*

Emmeline:
*studerer ham*
*smiler varmt*
- Så kjekk du er nå..

Karsten:
*flirer mot henne*
- Du har gjort meg til den mest lykkelige mannen i verden..
*ser varmt på henne*
- Jeg elsker deg

Emmeline:
- Kan jeg få det skriftlig?
*smiler trett*
- Jeg elsker deg også..
- Dere begge
- Enda mer nå tror jeg
*smiler varmt*

Karsten:
*holder blikket på henne*
*smiler bare større*

Noira:
*ser Mortens høye skikkelse som kommer ut fra teltet*
« Allerede?»
*men ser han smiler*
*sukker lettet*

Emmeline:
- Nå skal jeg hvile litt..
- Også lager vi fem til
*smiler skjevt til ham og legger hodet i putene*

Morten:
*nikker til henne*
- Da var han ute
*humrer*
- Største barnet jeg har sett!
*strekker ut hendene*
- Vel over fem kilo

Karsten:
- Javel..?
*smiler halvmørkt*
*ser ned på sønnen og ombestemmer seg*
- La oss vise deg frem hva?
- Pappas stolthet og hjerte
*trekker ham med seg*

Noira:
- Fem!?
*stirrer skrekkslagent på ham*
- Stakkars Emmeline..!
*himler med øynene*
*ser ned på de to små som sover inntil hverandre*
- De to til sammen er vel kanskje fem