Harry Potter - New and Improved

Neda:
- Klart vi kan.
*ser Alexander slipper henne ned*
*ser takknemlig på ham*
- Hvem er Astro?
*smiler svakt*

Morten:
*rister på hodet*
- Nei.
- Men det blir vel tydelig snart nok.
*ser forskende på henne*
- Hvordan tar du det? Hun kaller deg mamma.

Lila:
- Bestevennen min.
- Han passet på meg på barnehjemmet i Draconiz.
*smiler varmt opp mot henne*

Noira:
- Ja..
*smiler fort*
- Det er en berikelse å ha biologiske foreldre..
*hever øyenbrynet*
- To sett er jo fint det og?

Neda:
- Åh.
- Da må jeg virkelig få møte ham.
*smiler varmt ned til henne*
*ser Alexander trekker teltduken til side så de kan gå ut*

Morten:
- Klart..
*nikker*
*hipser på Jason før han setter ham ned*

Lila:
*tar hånda hennes og trekker henne med seg*
*smiler stolt opp mot moren*
*går kjapt igjennom leiren*

Noira:
- Og hun virker oppriktig så god.
- Neda
*smiler varmt mot ham*
- Er du lykkelig?

Neda:
*merker Alexander trekker seg litt unna og lar dem gå først*
*klemmer forsiktig om Lilas lille hånd*
- Går du alltid så fort?
*smiler lett*

Morten:
- Ja. Definitivt
- Hun er en god kvinne..
*smiler varmere*
- Ikke misforstå meg.. Jeg unner henne å finne datteren sin
- Det kom bare ut av det blå. Jeg visste ikke at hun hadde vært gravid engang.

Lila:
*fniser opp mot henne*
- Jeg kan gå senere om du blir sliten i bena
*smiler varmt opp mot henne*

Noira:
*kjenner det svir inn i hjertet*
« Herregud Noira du er håpløs..»
*sukker stille*
- Nei.. ser den..
- Hun sa hun ønsker barn.. men jeg visste ikke at hun hadde

Neda:
- Nei.. Gå så fort du vil.
*klemmer mykt om hånden hennes*
*ser en liten gutt på hennes størrelse gå på hendene forbi noen mindre barn som ler*
- Er det han?

Angela:
*løfter blikket og ser Lila med hånden sin i en fremmed kvinnes*
*finner Alexanders ansikt, og syns han ser overraskende glad ut*

Morten:
- Nei.
*smiler fort*
*setter seg ned på huk og tar imot tvillingene som stabber mot ham*
- Vi får vel høre hele historien etterhvert.

Lila:
*smiler strålende opp mot Astro*
*nikker mot mammaen*
- Dette er mammaen min, hun heter Neda!
- Hun er kjempe vakker!!

Noira:
*smiler varmere*
- Ja.
*ser ned på Louie som sover*
- Stadig nye overraskelser her i leiren..

Astro:
*fyker bort til Lila med en gang han ser henne*
*ser opp på den høye damen med store øyne*
- Woow, er det sant? Er du virkelig mammaen til Lila?

Angela:
- Astro..
*sukker*
- Ta nå og hils ordentlig.
*ser han pliktoppfyllende rekker ut hånden*
*reiser seg med Rae på hofta*
*kommer bort for å hilse hun også*

Neda:
*ler lett ned mot Astro*
- Og du er Lilas bestevenn, hører jeg.
*smiler varmt og tar hånden hans*

Morten:
- Ja..
*kysser Mads i pannen*
- Alltid noe spennende på gang

Theodin:
*kommer sammen med Angela*
*rynker pannen svakt*
- Er ikke det dama til Morten?
*hvisker mot Angelas øre*

Lila:
- Ja dette er Astro
*fniser stort*
*klemmer bedre om hånda hans*

Noira:
*smiler stramt*
- Ja..
*løfter blikket*
- Der kommer de..

Angela:
*nikker fort*
- Jo..
*mumler tilbake*
- Så ikke den komme..

Neda:
- Hyggelig å hilse på deg, Astro.
*løfter blikket og ser foreldrene hans*
*smiler svakt mot dem*

Morten:
*ser Lila nærmest henger i Nedas hånd*
- Ja..
- Hun har mange å hilse på.
*klemmer om tvillingene*

Theodin:
*klistrer på seg et smil*
- Hyggelig å hilse på deg.
*rekker henne hånda*
- Theodin.
*ser ned på Lila og flirer*
- Nå var du heldig hva?

Noira:
- Ja..
*kjenner det igjen klør på armen*
*ser irritert ned på den og stivner*
*ser på den skjellete huden*
*drar kjapt ermet over igjen*

Neda:
*tar dem begge i hånden*
- Det er ikke vanskelig å se at Astro er deres
*smiler varmt*
- Han er dere opp av dage..!

Astro:
*smiler bredere*
- Lila har alltid ønsket seg en mamma
*smiler mot venninnen*
- Ikke sant?

Morten:
*syns hun ser blekere ut*
- Hva er det?
*ser hun holder over armen*
*hevet et bryn*

Theodin:
- Nei.. i lige så..
- Lila er veldig lik på deg
*smiler varmt ned mot Lila*
- Det er du som er sammen med Morten?
*ser opp på Neda igjen*
- Jeg er Noiras bror.

Noira:
*ser ungene er opptatt med sitt*
*drar ermet fort opp så han ser den skjellete huden og drar så kjapt over*
- Det går over sant?
*smiler stramt*

Neda:
- Ja, selvfølgelig
*smiler varmt*
- Det visste jeg egentlig..
*smiler svakt av jenta på Angelas arm*
- Beklager.. mange inntrykk
*ser varmt ned på Lila*

Morten:
*ser ned på armen hennes*
*rynker brynene men nikker*
- Ja.. Jeg har nok noe som kan hjelpe det
- Når kom det?

Lila:
- Vi er en stor gjeng
*fniser og hopper opp og ned*
- Tenk at jeg er i familie med alle her!!
*gliser lattermildt*

Noira:
- Etter i går..
*smiler kjapt*
- Skremt på meg noe utslett…
*mumler*

Astro:
*flirer av henne*
*har aldri sett Lila så glad før*
- Er det du som lager boller egentlig?

Neda:
*smiler og nikker*
- Vil dere være med bort og se kanskje?

Morten:
- Ja..
*nikker stille*
*rynker brynene*
- Du kunne ha pratet med farmor også
- Jeg kan ikke huske å ha sett noe sånt før men det har nok hun

Lila:
- Ja!!
*gliser opp mot henne*
*tar Astros hånd og går mellom dem bort*

Noira:
- Ja..
*tørr ikke vise ham ryggen*
- Går vel over uansett..
*sukker stille*
- Har ikke tenkt å snakker noe mer med slanger med det første

Angela:
*ser over på Alexander som blir stående*
*kommer bort og gir ham en klem*
- Var det vanskelig?

Alexander:
*rister på hodet*
- Nei.. Faktisk ikke
*ser etter datteren*
- Jeg har aldri sett henne så glad før..
*smiler varmt*

Morten:
*ser alvorlig på henne*
- Gå til farmor.
*hever et bryn*
- Jeg kan se etter rakkerungene

Theodin:
- De virket lykkelige begge to
*smiler skjevt mot Alexander*
- Kunne jo ikke ville sett henne og.
- Stolt av deg bror.

Noira:
*ser smått redd på ham*
- Det kan da vente..
- Du vil vel se etter Neda nå..?

Alexander:
- Takk.
*smiler varmt mot Theodin*
*ser Angela forsvinner bort til vognen til Wes*
*senker stemmen*
- Hvordan gikk det med Isabell?

Morten:
- Hun vil nok ha litt tid med Lila.
*smiler fort*
- Kan se henne senere.

Theodin:
- Kleint.
*smiler stramt*
- Hun var nok litt.. forberedt..
*kremter lett*
- Og hvordan er ting med deg og Noira..?
*hever øyenbrynet lett*
*smiler lurt*
- Angela løper rundt og hører hemmeligheter..

Noira:
*nikker kort*
- Ja da.. gjør jeg bare det.
*kremter lett*
*reiser seg og smiler kjapt*
- Takk skatt.
*går fort mot teltet*

Alexander:
- Åh?
*blir så smått rød*
*trekker på skuldrene*
- Hemmeligheter er til for en grunn, er de ikke?
*men smiler svakt og varmt*
- Det går mye bedre.

Morten:
*rynker brynene av kallenavnet*
*men glemmer det fort når Jason kaster seg over ham*
- Åå, så du vil lekesloss hva?

Theodin:
*smiler varmere*
- Bra.
*humrer lurt*
*ser etter Lila*
*kjenner smilet stivner noe*
- Så.. hvilken kronidiot er faren?

Noira:
*føler seg helt skjelven når hun går opp og inn til Ylena*

Alexander:
*blir mer tenksom med en gang*
- Vet ikke.
- Tror Neda ville prate med ham selv før hun sier noe til Lila..
*svelger*
- Tenk om han ikke vil ha noe med henne å gjøre.

Ioana:
*løfter blikket når Noira kommer inn*
*smiler varmt til henne*
- God formiddag, Noira