Harry Potter - New and Improved

Noira:
« Neda»
*kjenner tårene begynner å trille hos henne*
*tørker dem kjapt bort*
*ser Lila ser forventningsfullt på Alexander*
*presser Louie tettere inntil seg*

Lila:
- Har hun?!
*ser storøyd på Olgya*
- Får jeg se henne?!

Olgya:
*smiler varmt ned mot Lila*
- Klart. Hun har veldig lyst å se deg også

Alexander:
*ser opp på Noira*
*svelger hardt*
- Klarer du deg med ungene?
*reiser seg og tar Lilas hånd*
*kjenner han er på randen av å gråte selv*

Noira:
*nikker rolig*
*vinker smått hade til Lila*
*klemmer Louie tett inntil seg*
*ser tvillingene blir stående å se etter Alexander*

Olgya:
*går rolig foran opp mot teltet igjen*
*åpner duken forsiktig og smiler varmt mot Neda*
*trer til side så Lila får se inn*

Lila:
*fester blikket sitt i Nedas*
*står musestille og tviholder om Alexanders hånd*
*slipper ham så sakte og løper mot Neda*

Neda:
*står så nervøs som hun aldri har vært før*
*tvinner om hendene sine, og kjenner de er helt klamme*
*snur seg fort når teltduken går til sides*
*føler tiden står stille når blikkene deres møtes*
*synker ned på knærne når Lila kommer løpende mot henne*
*åpner armene og fanger henne i dem*
- Hei Lila.. Er det virkelig deg?

Alexander:
*kjenner en tåre bryter seg løs av å se på dem*
*snur hodet såvidt unna for å tørke den bort*

Lila:
*klemmer seg tett inntil Neda*
- Jepp!
*fniser mot skulderen hennes*
*lukker øynene og nyter varmen og lukten*

Olgya:
*går rolig bort til Alexander*
*stryker ham rolig over armen*
*smiler betryggende*
- Neda har et nydelig vesen.. ganske så lik sin datter

Neda:
*kjemper mot tårene*
*klemmer den spede jenta inntil seg*
*stryker henne forsiktig over håret*
- Jeg har savnet deg så mye.. hver eneste dag

Alexander:
*nikker stille*
*holder blikket på dem*
*kan føle varmen fra Lilas hånd sakte forsvinner*
- Hva med faren..?

Lila:
*kjenner smilet brer seg*
- Og jeg deg
*nyter hånda hennes i håret*
- Du lukter godt

Olgya:
- Han er ikke informert ennå.
*snur blikket mot Neda*
- Det får være opp til Neda.

Neda:
*legger hendene til Lilas kinn*
*trekker henne litt fra seg så hun kan se på ansiktet hennes*
*smiler varmt med tårer i øynene*
- Og du er jo så vakker..!

Alexander:
*nikker stille*
- Absolutt..

Lila:
*fniser svakt når hun kaller henne vakker*
*stryker hånda opp mot ansiktet hennes og stryker bort tårene*
- Har du lett etter meg?

Olgya:
*kjenner et sukk slipper fra henne*
« Ylena bør ha kontroll på guttene sine..»

Neda:
*skjærer henne i hjertet å riste på hodet*
*stryker hånden over kinnet hennes*
- Den dagen du ble født, ble jeg fortalt at du ikke levde da du kom ut av meg.
- Om jeg hadde visst at du levde hadde jeg lett etter deg hver dag

Lila:
*rynker pannen hardt*
- Hvorfor løy de for deg..?
- Det er ikke fint å lyve.!
*ser fortvilt på henne*

Neda:
- Nei.
*smiler trist*
- Det er ikke det.
- Jeg vet ikke, Lila
- Men nå har vi funnet hverandre.
*smiler varmere*
- Og jeg ser at du har blitt tatt godt vare på av Alexander..

Lila:
*ser seg over skulderen mot Alexander*
*smiler varmt og slipper Neda*
*løper kjapt over til ham og slenger armene om halsen hans*

Alexander:
*løfter henne opp i en klem*
- Vi fant mammaen din, Lilus.
*smiler varmt og kysser kinnet hennes*
- Får jeg lov til å hilse på henne?

Lila:
*fniser og klemmer seg tett inntil ham*
- Ja det kan du.
- Men da må du bære meg
*ler høyt*

Noira:
*hører Nathan roper på far, og at samtidlige av ungene stemmer i*
*tørker kjapt tårene og løfter blikket*

Alexander:
*humrer*
- Jeg skal bære deg.
*smiler lett mot Neda når de kommer nærmere*
- Dere ligner virkelig
*vurderer å strekke ut hånden, men syns det kanskje er vel formelt*
*bøyer seg frem og legger kinnet til hennes*

Neda:
*smiler bredt av det*
*ser hvordan Lila kneker seg inntil ham*
- Du må være glad i pappaen din..

Morten:
- Hei, lille monster..!
*løfter opp Jason og kysser ham på kinnet*
*setter ham på armen*
*smiler fort mot Noira*
*rynker brynene lett når han ser håndbevegelsen*
- Går det bra?

Lila:
*fniser stille inntil Alexander*
- Ja jeg er veldig glad i pappa.
*klemmer seg tett inntil ham*
- Mamma er så pen..


Noira:
- Jada, jada..
*smiler fort igjen*
- Lila hun.. hun har funnet mammaen sin.
*tørker tårene*
- Da renner tårene her vet du

Alexander:
*ser Neda rødmer*
*smiler litt av Lila*
- Like pen som deg.
- Dere ligner, ser du det?

Morten:
*får mistankene sine bekreftet*
*nikker sakte*
- Det er Neda?

Lila:
- Ja
*fniser og setter seg bedre opp*
- Lik farge på håret
*hvisker mot Alexander*

Noira:
- Ja.
*ser kjapt opp på ham*
- Visste du om det…?
*legger Louie rolig ned på teppet ved siden av*

Neda:
*smiler varmt*
*rører forsiktig ved håret sitt når Lila sier det*
- Det ser ut som du er veldig glad i pappaen din
*prøver å ikke tenke på Lilas far og reaksjonen hans*
*føler at hun kan se at Alexander er inne på samme tankespor*

Morten:
- Nei
- Men Olgya hentet henne og var så alvorlig, så bitene la seg sammen av seg selv..
*smiler stramt*

Lila:
- Det er jeg.
- Han hentet meg på barnehjemmet.
*klemmer om Alexander*
*biter seg i lippa*
- Men har jeg en far..?

Noira:
*nikker stille*
- Går det bra med deg?
*ser forskende på ham*

Neda:
*nikker stille*
- Ja.. Ja det har du.
*smiler svakt og stryker henne på kinnet*
- Men..

Alexander:
- Du vet at Olgya fortalte det til Neda... mamma... først
- Sånn at hun kunne forberede seg på denne gaven
*smiler varmt og kiler henne lett i siden*
- Så kanskje Neda må snakke med han, sånn at han også kan glede seg like mye
- Ikke sant?

Morten:
- Ja.. Det gjør jo det
- Bare litt overraskende.
*smiler fort*
- Og med deg?

Lila:
*fniser lett og klemmer seg bedte inntil ham*
- Åja
*smiler varmt*
- Jeg gleder meg… håper han vil treffe meg..

Noira:
- Det går fint, selv om jeg gråter..
*smiler fort*

Nathan:
- Mamma gråter for alt..
*himler med øynene mot Morten*
- Louie rapte og mamma gråt
- Jason basja på potta og mamma gråt..
*lager til et grimase og later som han gråter*

Neda:
*smiler spakt*
- Jeg kan prate med ham senere.
*strekker hånden frem*
*stryker henne over kinnet igjen*
- Vakre jenta mi..

Alexander:
*smiler spakt*
*kjenner han dør etter å få vite hvem faren er*
- Kanskje vi skal gå ut?
- Astro vil sikkert gjerne hilse på mammaen din, tror du ikke det?

Morten:
*setter blikket i Nathan*
- Hei
*ser alvorlig på ham*
- Vær snill med moren din.

Lila:
- Ja..!
*slipper Alexander forsiktig*
*smiler varmt mot Neda*
- Kan vi det?

Noira:
*ser Nathan krymper seg*
*åpner armen for ham*
- Ja og mamma gråter fordi du er så søt
*blåser ham i halsen*
- Bøllefrø
*smiler varmt mot ham*
*løfter blikket på Morten*
- Vet du hvem som kan være.. faren?