Harry Potter - New and Improved

Karsten:
- Da hadde vi bare flyttet leiren etter du dro
*ser rolig på henne*
- Jeg er her for å be deg om å ta plass i rådet.

Isabell:
- Hvorfor det?
*ser spørrende på ham*
- Fordi jeg er Draconiz?
*kjenner tårer vokser i øynene*
- Så har du noe å skryte av.. en Draconiz i Von Holstein-rådet.

Isabell:
- Hvorfor det?
*ser spørrende på ham*
- Fordi jeg er Draconiz?
*kjenner tårer vokser i øynene*
- Så har du noe å skryte av.. en Draconiz i Von Holstein-rådet.

Karsten:
*ser mykt på henne*
- Fordi jeg tror at for at du skal føle deg hjemme og ha det komfortabelt så trenger du å ha kontroll.
- Du er veldig intelligent. Og vi trenger det.

Isabell:
*kjenner at hun ikke klarer å tro på ham*
*svelger hardt*
*blir stille en liten stund*
- Jeg har ingen steder å dra. Så ikke vær redd for det...
*ser bort*
- Jeg skal tenke på det.

Karsten:
*nikker rolig*
- Jeg har lagt merke til at du har isolert deg mer..
*rynker pannen svakt*
- Jeg beklager at jeg ikke har strekt ut en hånd før nå.
- Og det virr varret med Noira,Morten, Alexander, Theodin, Angela..
*lager et fnys*
- Det får til og med meg til å ville spy.
- Men det er en stor leir.

Isabell:
*kjenner klumpen i halsen vokser*
*vet ikke hva hun skal si*
*kjenner hun blir rød i kinnene*
- Jeg har vært innblandet i det jeg og.
- Hatt min rolle..
*presser leppene sammen*
- Og nei, så stor er ikke denne leiren.
*smiler såvidt til Karsten før hun ser bort igjen*

Karsten:
*smiler skjevt*
- Nei den er vel kanskje ikke det
*humrer lett*
- Tenk for en selvelskende gjeng vi er blitt
*begynner smått å le*
- Lila.. som er min datter… er også Alexanders datter.. så Emmeline er både stemor og tante.

Isabell:
*legger armene stille om seg selv*
- Ja...
- Det er en liten verden.
- En.. liten leir, som sagt.
*trekker så smått på smilebåndet*

Karsten:
- Men om leiren er liten.. er det mye å lære.
- Delia gikk i lære her hos min oldemor.
- Rådet sitter med kunnskapen…
*håper han får tent en gnist i henne*

Isabell:
*kjenner et stikk av redsel og savn når hun hører farmorens navn*
*svelger*
*puster stille ut*
- Jeg skal tenke på det.

Karsten:
*smiler spakt*
*nikker kort*
- Og si ifra.. høyt og tydelig.. når du trenger noe
- Theodin kan jeg godt dra til for deg

Isabell:
*smiler spakt*
- Fristende..
*senker blikket til hendene sine*
*kremter svakt*
- Takk. Virkelig.

Karsten:
*smiler fort til henne*
*blunker og reiser seg rolig*
- Det finnes bedre for deg

Isabell:
*håper virkelig han har rett*
*blunker fort før hun ser på ham igjen*
- Jeg hørte at dere skal ha en til.
- Gratulerer.
*smiler varmere*

Karsten:
- Takker
*smiler varmere*
- Det blir et langt svangerskap..
- Emmeline spyr døgnet rundt allerede.

Isabell:
- Åh?
*ser spørrende på ham*
- Da kan jeg sikkert hjelpe henne.
- Om.. hun vil.

Karsten:
- Det vil hun.
*smiler varmere*
*blunker til henne*

Isabell:
*smiler fort*
*nikker stille*
- Jeg kan ta med barna når de våkner..?

Karsten:
- Ja gjerne
*smiler fort*
*nikker kort og går mot teltdøra*

Terina:
*ligger småkvalm i bassenget*
*løfter blikket når Carcan kommer inn*
*hever øyenbrynet lett*
*trekker tankene om hvor veltrent han var inn i seg selv*
*lukker øynene når han kommer uti og venter på at han skal si noe*
*men kjenner bølgene av ham rundt seg og brått to hender på kroppen*
*skvetter og åpner øynene*
*men kjenner energien hans flommer i kroppen og tar seg i å nyte det*

Emmeline:
*ligger i fosterstilling i sengen*
*har Elias ved siden av seg*
*holder en hånd på ham for å holde ham i ro*
*kjenner lettelsen spres gjennom henne når hun hører skritt inn i teltet*
- Vil du gi ham en flaske, Karsten?

Karsten:
*smiler kjapt til henne*
- Isabell kommer når ungene hennes våkner
*tar kjapt opp Elias*
- Så skal mamma få litt hjelp og du litt mat hva?
*hever brynet mot sønnen*
- Og lillesøster inni magen der..hun må roe ned

Emmeline:
*lukker øynene og kjenner det hjelper litt*
- Ja, det må hun..
*snufser*
*stryker seg selv over magen*
- Så snilt av Isa.

Karsten:
- Ja.
- Veldig.
*ser sårt på henne*
- Hvis ikke blir du liggende på sykestuen en stund..
*går for å finne flasken*

Emmeline:
- Huff..
- La oss håpe vi slipper det.
*hvisker*
*stryker seg igjen over magen*
*klarer ikke å tenke på noe annet enn søsteren*
*ber om at hun har det fint*