Harry Potter - New and Improved

Karsten;
*går med henne ut til fremsiden av teltet*
*hører det er liv i Elias og at han kommer farende ut med*
*rister lett på hodet*

Terina:
*knytter hever muskel i kroppen*
- Hva vil du vite da?
*blir spydig*

Emmeline:
- Du må holde i hånden, Elias
*strekker den ut mot ham*
- Sånn ja..

Daniel:
*kjenner han blir kvalm*
*biter kjeven hardt sammen*
- Alt.

Karsten:
- Mamma dalt han der..
*smiler svakt*

Terina:
*rister lett på hodet*
*snur blikket bort*

Emmeline:
*ser fort på ham og smiler svakt*
- Kanskje litt.
*senker tempoet så Elias henger med*
- Har du gått runden din i dag?

Daniel:
*holder blikket på henne*
- Hvorfor ikke?

Karsten:
- Ja.
*smiler kjapt*
- De fleste har fått med seg at Daniel og Terina er tilbake

Terina:
- Du kommer til å synes jeg er pervers

Emmeline:
- Det vil jeg tro
*smiler varmt mot Karsten*
- Det er jo den største nyheten ever

Daniel:
- Langt ifra
*holder alvorlig blikket på henne*

Karsten:
- « Ever»..
*flirer svakt*
- Ja det er en veldig stor nyhet.

Terina:
- Du så ikke det han gjorde under vann.
*holder blikket bort*
- Han.. låste kroppen min og styrte meg..

Emmeline:
*smiler varmt og nikker*
- Ja..
- Fy søren, Isa må være sykt glad..!
- Hun har jo vært minst like nervøs som meg

Daniel:
*kjenner pulsen dundrer i ørene når hun forteller*
*holder blikket på henne*

Karsten:
- Hun slang seg om halsen på Daniel..
- Må være fint å ha familien rundt seg.
*ser rolig ned på henne*

Terina:
*hører pusten hans blir mer kontrollert*
*kjenner seg lett i hodet og svetten renner ned ryggen*
- Fingrene hans var over alt.
- Når du måtte gå eller ikke kunne være der…
*knytter hendene*
- Så var det tunge over alt, og kuken hans over alt.
- Men for hver gang han gjorde det, så ble jeg så mye bedre!
*snur så blikket mot ham*
- Jeg kan gå nå!! Det går fint, det er over!

Emmeline:
- Ja..
- Stakkars, hun har jo ingen andre
*sukker og ser mot Isabells telt*
- Det var snilt av deg å få henne inn i rådet

Daniel:
*kjenner sinnet bygger seg opp*
- Det går ikke fint
*knytter neven om og om igjen*
*angrer på at han ikke håndterte ham slik han tok Isabells mann*

Karsten:
- Det var da noe taktisk også..
- Hun er veldig intelligent..
*smiler fort*

Terina:
- Det er over nå.
*holder blikket hans*
- Det er over.
- Jeg kan gå

Emmeline:
- Åh?
*hever et bryn*
*fniser såvidt*
- Hun skjuler det godt isåfall..

Daniel:
*rister stille på hodet*
*kjenner det prikker i hele kroppen*
- Det er ikke over
- Og det er ikke verdt det
*drar hendene hardt over ansiktet*

Karsten:
- Sier du det?
*hever øyenbrynet lett*
- Hun slår meg ikke som en blondine

Terina:
*ser frustert på ham*
*snur ansiktet bort*
*knytter hendene sammen*
- La det gå Daniel

Emmeline:
*trekker på skuldrene*
- Hun sier ikke så mye
- Det er kanskje bare det
*ser fort på ham*

Daniel:
*kjenner prikkingen tar til bak øynene*
*snur seg bort før tårene kommer*
*puster tungt og irritert ut*
- La det gå?

Karsten:
- Har ikke pratet skikkelig med henne da
*hever øyenbrynet lett*
- Du har jo bare hengt med Noira og der er det jo ikke så intelligent at det gjør noe

Terina:
- Prosesser det og la det gå.
*svelger hardt*
- Det var en del av prosessen

Emmeline:
- Hei..
*ser på ham og rynker pannen*
- Noira har vært en skikkelig støtte for meg
- Ikke snakk sånn om henne

Daniel:
*blunker og kjenner tårene renner*
*drar hendene over kinnene*

Karsten:
- Ahr du vet hvordan jeg prater…
- Hun er ikke min favoritt.
- Men fint dere har god tone for all del..

Terina:
*ser tårene hans triller*
*stryker ham sakte igjennom håret*

Emmeline:
*rister stille på hodet av ham*
- Skjønner ikke hva du har imot henne..
*sukker lavt*

Daniel:
*tørker dem fort bort*
*kremter lavt*
- Du burde dra til mormoren din..
- Få fikset.. sånn som Noira og Angela har gjort.

Karsten:
- Sikkert meg så feiler noe..
- Hun er bare så…
*leter etter ordene*
- Jeg vet ikke.
- Det er bare noe med stemmen hennes som skjærer i ørene mine

Terina:
*biter kjeven sammen*
*lar hånda hvile i håret hans*
- Jeg skal det..
- Men la meg lande litt

Emmeline:
- Ja.. det er nok bare deg.
*smiler oppgitt mot ham*

Daniel:
*snur seg tilbake til henne*
*legger armene om henne og drar henne til seg*

Karsten:
- Også ser hun alltid så surt på meg…
*sukker oppgitt*
- Hvis jeg spøker så ser hun fornærmet ut..
- Ikke alles smak den kjeften min det vet jeg.

Terina:
*klemmer seg forsiktig inntil ham*
*slipper sine egne tårer når han ikke ser ansiktet*

Emmeline:
- Nei.. Den er for spesielt interesserte.
*ser litt smilende på ham*
- Dere kom nok litt skjevt ut
- Også har dere bare fortsatt på den banen.

Daniel:
*kjenner en liten skjelving i henne*
*klemmer henne hardere inntil seg*
- Kan du tilgi meg?

Karsten:
*sukker oppgitt*
*hever øyenbrynet*
- Trodde hun skulle spørre Angela om å forlover..
- Har de krangla?

Terina:
- Det er ingenting å tilgi
*hvisker stille og gråtekvalt*

Emmeline:
*trekker på skuldrene*
- Har ikke hørt noe om det
- Men de er i tottene på hverandre innimellom så
- Det kan jo hende
*trekker på skuldrene*

Daniel:
*kjenner det ikke letter på den dårlige samvittigheten*
*kysser henne forsiktig i pannen*

Karsten:
- Ah..
*smiler kjapt*
- Hyggelig at du blir da.
- Morten har ikke nevnt noe.

Terina:
*klemmer seg bedre inntil ham*
*svelger sårt*
- Vi er her nå..
*skjelver i stemmen*