Harry Potter - New and Improved

Daniel:
*ser Alexander går ned til Noira og Mortens telt*
*snur blikket mot Terina*
- Du vil ikke prate med Alex selv du?

Terina:
*smiler spakt*
- Du tror jeg klarer å skremme han til vett?
*hever øyenbrynet lett*
*ser etter broren*
- Lillebror..

Daniel:
- Ja.
*flirer av henne*
- Definitivt
- Du kan skremme hvem som helst

Terina:
*smiler lurt mot ham*
*hever øyenbrynet lett*
- Greit.
*ser mot teltet*
- Når han kommer

Daniel:
*humrer*
*legger armen om henne*
*kysser henne lett i pannen*

Terina:
*klemmer seg bedre inntil ham*
*ser kjapt opp på ham*
- Går det greit?

Daniel:
- Ja.. Føler med Em så klart.
*stryker henne gjennom håret*

Terina:
*smiler spakt*
- Ja..
*presser lippene sammen*
- Du så vel på ham som en god kompis også

Daniel:
- Ja.. En slags venn iallfall
*trekker stille på en skulder*
- Men vi visste jo hva slags type han er. Egentlig.

Terina:
*smiler stramt*
- Ja..
*biter seg i lippa*
- Men du tror Delia vil hjelpe Alex..
- Hun hjalp Noira… og meg..
- Og hun vil hjelpe Alex?

Daniel:
*nikker*
- Sikkert.
- Hun elsket Rafael.
*ser kort på henne*
- Kanskje til og med besatt

Terina:
- Og du slipper å følge ham denne gangen..
*klemmer bedre om ham*
*kjenner tanken på Draconiz får det til å gå kaldt nedover ryggen hennes*

Daniel:
*nikker*
*kysser henne i tinningen*
- Vi får se hva han gjør.

Terina:
*ser broren kommer ut av teltet etter en stund*
*smiler fort til Daniel og går ut til ham*
- Alex..
*smiler kjapt*

Alexander:
- Hei
*smiler svakt til henne*
*ser hun har et bestemt blikk og aner hva som kommer*
- Hvordan går det med deg?

Terina:
*trekker på skuldrene*
- Har vært mer pigg..
- Begynt å se syner
*himler med øynene*
- Babytilværelsen…
*ser bekymret på ham*
- Alex. Du burde dra

Alexander:
- Har alle snudd nå plutselig?
*smiler fort*
- Noira og Morten sa det samme..

Terina:
- Du ser jo ut som et vandrende skjellet Alex
*rister på hodet og hever øyenbrynet*
- Noira kom frisk tilbake, jeg kom frisk tilbake..
- Hva om du også kommer frisk tilbake?

Alexander:
- Så gale er det vel ikke?
*ser nedover seg selv*
*løfter blikket til henne etterpå*
- Ja. Det er jo.. håpet da
- Men hva om de ikke kan hjelpe, og jeg dør der?
- Eller hjelper, men ikke lar meg dra?

Terina:
- Du er så sterk at du klarer å dra.
- De har ikke sjans å holde deg..
- De er ikke så sterke utenom kjernen.. Carcan, Delia og Ruby.

Alexander:
- Til vanlig, kanskje.
- Hvem vet hvor lang tid det tar før..
*stopper seg selv*
*kremter litt*
- Kreftene er borte.

Terina:
- Alex…
- Du er.. så ung!
- Om du så må bruke ti år..
*stanser opp*
- Du må gi for å vinne.
- Se på meg
*smiler stivt*
- Jeg ble voldtatt hver dag vi var i Draconiz..
*kjenner sinte tårer kommer*
- Men jeg fikk bena tilbake. Og jeg kan gå resten av livet. Og jeg er med barna mine

Alexander:
*ser sårt på storesøsteren*
*vet plutselig ikke hva han skal si*
*svelger hardt*
- Shit Terina

Terina:
*tørker kjapt øyenkroken*
- Men nå er jeg her, prisen er betalt og jeg er frisk
- Det kan du også bli!
- Og hvorfor skulle Delia straffe deg?!

Alexander:
*ser sårt på henne*
*stryker henne over armen*
*trekker på skuldrene*
- Trenger de noen grunn for å gjøre noe som helst?