Harry Potter - New and Improved

Noira:
*blir til slutt helt utmattet av gråten*
*klemmer hardt om venninna*
*slipper henne sakte*
- Jeg takler ikke dette

Angela:
*ser trist på henne*
- Men det gjør du.
*smiler spakt*
- Alex har enda tid.. og Karsten er borte nå.

Noira:
*drar hendene over ansiktet igjen*
*rister stille på hodet*
- Alex har knapt tid..
- Det er så grusomt.
- Og Delia kan ikke hjelpe..?

Angela:
- Hun sier så..
*biter seg i innsiden av kinnet*
*setter seg stille ned*
- Du skulle sett henne. Hun ser gammel ut

Noira:
*ser fortvilet på henne*
- Faen.
*lukker øynene*
- Og Gela.. jeg er så lei meg for planen.

Angela:
*ser lenge på henne*
*kjenner hjertet banker hardere av å tenke på det*
- Astro hadde tenkt å bli med.
*senker stemmen*
- Hva tenkte dere på?

Noira:
- Jeg..
*kjenner skammen brenner i henne*
*åpner øynene*
*rister på hodet*
- Jeg skammer meg.. så inderlig Gela

Angela:
*ser på hele henne at hun gjør det*
*ser sårt på henne*
- Jeg skjønner at du vil gjøre alt for å hjelpe Alex
- Jeg vil også det
- Men ikke.. ikke på bekostning av barnet mitt

Noira:
- Nei.
*skjelver på hendene*
- Jeg gikk rett til Daniel.. som gikk til mamma.
*skjelver så i stemmen*
- Det.. var helt totalt idiotisk

Angela:
- Ja.. Det var det.
*ser ned på hendene hennes*
*legger hånden sin om den ene*
- Da er det bra at Daniel har ryggrad
*smiler svakt*

Noira:
- Når jeg åpenbart ikke har det.
*smiler stramt*

Angela:
*legger hodet på skakke*
- Det er dine ord.
*klemmer om hånden hennes før hun slipper*
- Håper du klarer å tilgi deg selv. Resten av oss har det iallfall

Noira:
*smiler stramt*
*kjenner det blir veldig, veldig vanskelig*
*senker blikket*
- Takk for at du kom..
*smiler spakt*
- Jeg fortjener det ikke

Angela:
- Dust. Selvfølgelig gjør du det.
*ser varmere på henne*

Noira:
*møter ikke blikket hennes*
*smiler trist*
- Si om jeg kan gjøre noe for dere

Angela:
*ser Noira banker seg selv opp*
*sukker lavt*
- Du..
*prøver å finne blikket hennes*

Noira:
*løfter blikket og smiler fort*
- Si ifra.
*klemmer bedre om håndkleet*
- Jeg må finne klær.. og se til ungene

Angela:
- Greit. Kom innom senere da, om du vil
*smiler svakt*
*kysser kinnet hennes fort før hun går ut*

Theodin:
*står med armene i kors når Angela kommer ut*
*hever øyenbrynet lett*
- Hvordan tok hun det?

Angela:
*trekker på skuldrene*
- Hun banker seg selv opp
*sukker*
- Men tror hun ble glad for å se meg

Theodin:
- Denne gangen noe fortjent..
*mumler*
*ser over på Morten som styrer med ungene*
- Jeg lurer på hvor lenge han holder ut..

Angela:
- Ja, men hvis han stikker nå..
*hever et bryn til Theodin*
*begynner å gå mot teltet deres igjen*
- Noira trenger ham

Theodin:
- Jo..
- Men det må faen meg være vanskelig.. si Max hadde voldtatt deg.
- Jeg tror ikke jeg hadde klart å se deg i øynene igjen.
- Jeg hadde banka meg opp innvendig.
*ser sårt på henne*

Angela:
*ser tilbake på ham og svelger hardt*
*tar hånden hans og klemmer den mykt*
- Ja..
*snur hodet og ser etter Morten igjen*

Theodin:
- Han har ingen særlige nære nå..
*sukker tungt*
- Jeg vet ikke.. jeg liker det ikke..