Harry Potter - New and Improved

Noira:
*smiler sårt*
*ser etter Isabell og klemmer om håndkleet*
- De.. de trodde de var på telt tur med meg og onkel Karsten..
*smiler skjevt*
- Sa det var bursdagsgave for Mads

Alexander:
*sprekker nesten av savn*
- I tre måneder?
*smiler spakt*

Noira:
- Ja den.. ble tynn etterhvert den historien..
*smiler sårt*
- De har spurt masse etter deg..
*ser sårt på ham*
- Jeg visste ikke om du levde eller..
- Så vi sa du var på et sted og ble frisk

Alexander:
*svelger og nikker stille*
- Jeg har savnet dem også
*smiler trist*

Lila:
*ser skrått over på Cario*
*tar hånda hans og drar ham stille med seg inn på rommet sitt*

Noira:
*kjenner tårene kommer frem med en gang*
- De er trygge.
*smiler sårt mot ham*
- Det er en trøst

Cario:
*klemmer tilbake om hånden hennes*
*venter til de er alene*
- Hva ville Delia?

Alexander:
- Ja..
*ser sårt på henne*
*legger armene rolig om henne etter et par sekunder*

Lila:
- Hun ville vite hvilke synet jeg hadde hatt..
*klemmer hardere om hånda hans*
- Hun skrøyt av meg..!
*rødmer kraftig*

Noira:
*går inn i armene hans og klemmer seg inntil ham*
*lukker øynene og holder ham tett*
- Hvordan har du hatt det?

Cario:
*smiler svakt*
- Selvfølgelig. Du er jo brilliant
*klemmer om hånden hennes*
- Men, hun sier det jo sikkert også litt for å være på lag med deg
- Tror du ikke..?

Alexander:
- Greit..
*mumler tilbake*
- Glad jeg har Lila med meg i det minste

Lila:
- Joo..
*trekker på det*
*presser lippene sammen*
*senker blikket*

Noira.
*klemmer bedre om ham*
- Jeg er så lei meg for alt
*hvisker stille*

Cario:
- Det tror jeg
- Alle vet at du er god
*ser stille men alvorlig på henne*
- Ikke la hun bruke deg

Alexander:
*klemmer henne tettere*
- Jeg har savnet dere sånn.

Lila:
*rødmer mer*
- Pappa sa jeg skulle si det jeg hadde sett

Noira:
*kjenner tårene renner*
- Og vi deg
*hvisker*
*lukker øynene*
- Jeg er så glad du er her med meg nå

Cario:
*nikker stille*
*ser forskende på henne*
- Sa du alt?

Alexander:
*stryker henne fort over ryggen*
- Ja.. Jeg også..

Lila:
- Det aller meste..
*ser sårt på ham*
- Hun så ut til å vite det

Noira:
*svelger hardt*
*klemmer bedre om ham*
- Er du og Isabell forlovet..? Igjen?
*løfter blikket mot ham og smiler spakt*

Cario:
- Åh..
*biter seg i leppen*
- En test..?

Alexander:
*fnyser lavt*
- Isabell prøver å redde skinnet sitt..
*mumler*
- Og mitt og kanskje.

Lila:
- Ja jeg tror det..
*biter seg stille i lippa*
*klemmer om hånda hans*
- Jeg vet ikke om jeg besto

Noira:
*flirer svakt*
- Har det gått fint med dere..?
*klemmer rolig om ham*
- Du virker så mye sterkere

Cario:
- Tror du hadde visst det om du ikke besto
*smiler skjevt til henne men er mest alvorlig*

Alexander:
- Bra
*smiler litt varmere ned til henne*

Lila:
*smiler spakt*
*nikker rolig*
*klemmer deg brått inntil ham*

Noira:
*smiler varmt tilbake*
- Max, Em.. de har det også bra.
*legger hodet svakt på skakke*

Cario:
*legger armene om henne*
*klemmer henne godt inntil seg*
- Jeg var redd for at de.. skulle gifte deg bort
*flirer nervøst*

Alexander:
- Bra
*smiler spakt*
- Theodin også.. etter forholdene iallfall
- De var her i går

Lila:
- Jeg og!!
*rødmer og fniser*
*klemmer seg inntil ham*
- Til en gammel med si rumpe

Noira:
- Åå…
*ser sårt på ham*
*sukker tungt*
- Fy faen at vi alle er her..
*senker blikket*
*lener pannen sin inntil brystkassen hans*
- Hadde vi ikke fått kontakt med hovedleieren… så hadde de ikke kommet etter oss..
*lukker øynene*

Cario:
- Æsj..
*grøsser av tanken*
- Nei.. Du må være med meg

Alexander:
*stryker henne over håret*
- Vel.. Vi har kommet oss unna før
*sukker lavt*

Lila:
*fniser opp mot ham*
- Ja!

Noira:
- Ja..
*løfter blikket opp mot ham igjen*
- En ting er å rømme…
*smiler stramt*
- Men å komme hjem igjen.. det er verre..

Karsten:
*kommer inn igjen til Emmeline med Elias på armen*
*smiler kjapt*
- En som har gjort i bleia..
*hever øyenbrynet*
- Det glemte pappa

Cario:
*smiler varmt til henne*
*løfter haken hennes opp og kysser henne mykt*

Alexander:
- Ja..
- Hva er hjem uansett?
*smiler oppgitt*
*slipper henne forsiktig*
- Nei..
*trekker hendene over ansiktet*
- Det er verst at vi ikke er sammen

Emmeline:
- Er pappa så dum altså?
*legger Lya rolig ned*
*tar noen skritt mot Karsten og Elias*
- At han ikke klarer å skifte en bleie?
*kjenner hun blir svettere i håndflatene med en gang hun er nærmere ham*
- Kom til mamma du..
*strekker ut armene mot Elias*

Noira:
- Ja..
*ser sårt på ham*
- Ungene er hjem..

Karsten:
- Kan jeg vel..
- Men jeg hadde ikke bleie..
*hever øyenbrynet lett*
*rekker henne sønnen*
*sukker tungt*
- Ingen nytt fra Draconiz…

Alexander:
*ser sårere på henne*
*nikker stille*
- Det har du rett i. Ungene er hjem..

Emmeline:
*tar imot Elias og kysser ham i håret*
- Nei.. Hadde ikke tenkt meg det heller..
*løfter ham med seg til stellebordet*
- Tviler på at det kommer noe, gjør ikke du?

Noira:
*legger armene om seg selv*
- Takk for at du hentet meg..
*smiler fort*
- Hadde ikke du vært her.. så tror jeg jeg sannelig hadde bare lagt meg for å dø.
*senker blikket*
- Jeg er så sliten


Karsten:
- Skulle likt å visst hvor de tok Noira..
*mumler*
*drar hendene igjennom håret*
- Hun er Von Holstein.
- Og Lila
*freser*