Harry Potter - New and Improved

Alexander:
*holder armen om henne*
*hører Delia spør og spør om hvor de har vært*
*presser leppene sammen*

Noira:
*løfter blikket og holder Delias*
- Du var også i leiren..
- Jeg vet like lite som deg.
- Kun rådet eller brødrene visste hvor vi var..
*senker blikket*
- De siste tre månedene har jeg vært med Karsten og barna i en skog.. det er det

Delia:
*ser lenge på henne*
*ser hvordan Alexander holder om henne*
*smiler stramt*
- Om du skulle komme på noe...
*vinker dem bort*

Noira:
« Så hadde du vært den siste jævelen som skulle visst det»
*går rolig med Alexander*
*venter på at vaktene skal gripe henne igjen men ser de holder avstand*
*ser nervøst opp på Alexander*
- Hvordan kan hun forvente.. at jeg skal si noe?!
*hvisker forpint*

Alexander:
*trekker rolig på en skulder*
*kjenner hun er spent i hele kroppen*
*kan ikke klandre henne*
- Isabell er her.. og Lila og Cario
*dytter opp døren*

Noira:
*blir med ham inn i leiligheten*
*løfter blikket og ser Lila kommer løpende og legger armene om henne*
*klemmer henne hardt og sårt inntil seg*
- Skatten min..
*hvisker sårt ned til henne*
- Jeg er så lei meg.

Lila:
*tviholder om Noira*
*lukker øynene og lar henne vugge henne*
- Jeg og.

Isabell:
*ser fort på Alexander*
*svelger og hipser på Olivia*
*stryker henne over ryggen*
*smiler forsiktig mot Noira*
- Hei..

Noira:
*smiler forsiktig tilbake*
- Hei.
*tørr ikke riktig møte blikket hennes*
*lukker øynene og kjenner Lila slipper til slutt*

Lila:
*studerer Noira*
*presser lippene sammen og ser fort opp på Alexander*
- Velkommen til oss
*smiler prøvende*

Alexander:
*smiler svakt til Lila*
*stryker henne over armen*

Cario:
*ser på Noira og smiler svakt*
- Ehm..
- Har du..
*kremter lavt*
*senker blikket noe*
- Har du hørt noe om mamma og pappa?

Noira:
*snur blikket sårt mot Cario*
*rister stille på hodet*
- Jeg vet ikke Cario..
*ser trist på ham*
- Jeg har vært i en skog i tre måneder med ungene og.. Karsten..
- Vi har ikke hatt noe informasjon om noen

Cario:
*nikker forståelsesfullt*
- Skjønner
*smiler fort mot henne*
- De.. Er jo sammen iallfall
*ser fort på Lila*

Noira:
*smiler spakt*
*ser varmen i blikkene mellom Cario og Lila*
*smiler varmere*
- Det er de..
*klemmer om hendene sine*
- Kanskje de er på Øya.

Alexander:
- Kanskje..
*smiler fort mot Cario*
- De har det nok fint
*men skjønner hvorfor han tenker på Sina*
- Hvis du vil bade, dusje..
*ser spørrende på Noira*

Noira:
*smiler fort mot ham*
- Takk.. det hadde vært fint..
*senker blikket ned mot hendene sine*
- Jeg må vel.. få kjole på..
*smiler oppgitt ned mot buksene sine*

Isabell:
*smiler svakt*
- Jeg kan finne en til deg

Noira:
*smiler sårt mot Isabell*
*lar blikket hvile på Olivia*
*kjenner en brennende lettelse for å ikke ha barna der, samtidig som lengselen river i hjertet*
- Takk.
*går sakte mot badet*

Alexander:
*ser stille etter henne*
*smiler fort mot Isabell*
- Supert.. takk..
*stryker Lila fort over håret*

Lila:
*biter seg i lippa*
- Kan hun bo her med oss nå?
*ser spørrende på faren*

Alexander:
*trekker på skuldrene*
- Frem til noen andre eventuelt sier noe annet.. så ja

Lila:
*presser lippene sammen*
*brekker opp i et lite smil*
- Bra

Isabell:
*smiler fort*
*hipser stille på Olivia*
- Ja.. Vi får se..

Lila:
*biter seg i lippa*
*ser ned på hendene sine*
*hører det banker på døra like etterpå*
*ser faren går for å snakke med soldaten*
- Jeg kan ligge inne hos Cario…

Isabell:
*ser fort på henne*
- Absolutt ikke.
*smiler fort*
- Du får sove inne hos meg eller Noira.

Lila:
*mister smilet*
*sukker oppgitt*
- Ok..
*ser faren kommer inn og Noira ut av badet*

Noira:
*ser kjapt mot ham*
- Hva skjer?

Alexander:
*rister på hodet*
- Ingenting.
*ser Isabell tar med seg barna sine i naborommet*
*ser på Noira og svelger*
- Du sa barna er trygge.. Hvordan har de det?