Harry Potter - New and Improved

Lila:
- Ja.
*smiler varmere*
*biter seg i lippa og ser ned på maten*
- Han er skikkelig gul og blå..

Neda:
- Huff..
*sukker lavt*
- Han kommer seg nok fort, skatt
*ser mykt på henne*

Lila:
*presser lippene sammen*
- Jeg er lei meg mamma.. for at det skjedde.
*senker blikket ned i eggerøren*

Neda:
*ser stille på henne*
- Men vennen.. Du trenger ikke å si unnskyld.
*ser mykt på henne*
- Jeg.. Skulle bare ønske dere var mer forsiktig

Lila:
- Vi har vært det
*blir tårevåt*
- Vi har brukt beskyttelse

Neda:
- Lila..
*ser trist på datteren*
- Huff.
*legger armen om henne*
- Elskling da.

Lila:
*presser lippene sammen*
- Jeg lurer på om de.. tukla med oss..?
*hvisker*
- Noira ble gravid og

Neda:
- Kanskje.
*ser trist på henne*
- Det gjør meg veldig trist..
- At du måtte gå gjennom det
- Også ved Karstens hånd..
*rister på hodet*

Lila:
- Han var så sint..
*hvisker anspent*

Neda:
- Han er her heldigvis ikke mer.
*smiler trist*
*stryker henne over armen*

Lila:
- Nei..
*presser lippene sammen*
*smiler stramt*
- Han skulle ikke ha rørt Cario.

Neda:
- Nei.
- Og han hadde ingen rett til å røre deg heller.
*strekker hånden etter vannglasset*

Lila:
*presser lippene sammen*
- Nei..
*hvisker stille*
- Jeg håper jeg ikke ser ham mer.

Neda:
*ser sårt på henne*
- Nei.. Huff.
- Jeg tviler på at du gjør det, Lila

Lila:
- Tror du ikke?
*ser kjapt på henne*
- Morten er her..
*biter seg i lippa*

Neda:
- Ja men..
*ser kjapt ned i maten*
*kjenner det gjør henne veldig trist å snakke om*
- Morten er ikke syk, sånn som Karsten er.

Noira:
- Så du tror ikke han blir frisk og kommer etter..?
*biter seg i lippa*

Neda:
*ser stille på henne*
*trekker rolig på skuldrene*
- Han kan jo overraske om han vil.

Noira:
- Tror du..?
*kjenner det går kaldt nedover ryggen hennes*
*senker blikket*

Neda:
*begynner å spise*
*stopper opp når hun ser datterens blikk*
- Men uansett om han skulle komme eller ei
- Så trenger du ikke å ha noe med ham å gjøre

Lila:
*nikker stille*
*smiler spakt og løfter blikket*
*smiler lettere*
*begynner så å spise*

Terina:
*ser på Lila og Neda i andre enden av salen*
*smiler spakt*
*snur blikket over på Daniel*
*kan se i sidesynet at både mormoren og farmoren holder et øye med ham*
- Ligner du mye på.. faren din?
- Mormor husker dårlig.. Sorry for blikkene

Daniel:
- Litt kanskje.
*følger blikket hennes*
*ser Enya og Larissa fortsetter å se usjenert på ham*
*smiler svakt mot dem og ser tilbake på Terina*
- Er det Christines mor?

Terina:
- Ja..
*smiler fort*
- og Sencario, bessen er faren..
*snur blikket på ham*
- Jeg husker ikke tante Christine.
*rynker pannen svakt*

Daniel:
- Ah..
- Ikke rart de stirrer kanskje.
*smiler fort*
*hipser Dina på kneet*

Terina:
*sukker oppgitt*
- Ja du får bare unnskylde dem..
*ser mot bestemoren og himler med øynene*
*smiler varmt ned mot Dina*
- Hun likte pannekakene..
*smiler skjevt*
- Ikke arvet den noble ganen til papa?
*stryker Daniel ertende igjennom håret*
*lener seg frem og kysser ham*