Harry Potter - New and Improved

Daniel:
- Men du gjør ikke det.
- Du har knapt sett henne det siste året.
*ser alvorlig på ham*

Karsten:
*kjenner han begynner å bli lei av samtalen*
*himler med øynene*
- Javel.
- Jeg går inn igjen nå..

Daniel:
*ser ordene hans preller av ham*
- Få avstand herfra for Lilas skyld da, om ikke annet.
- Hun er datteren din for faen

Karsten:
- Selvfølgelig.!!
*freser mot ham*
- Jeg styrer ikke dette!!
- Jeg vil ikke plage henne!

Daniel:
- Du styrer dette! Ta eierskap over situasjonen, for helvete
*holder blikket hans*
- Gi alle som trenger det litt pusterom

Karsten:
- Jeg har sagt at vi bør dra.!
*knytter hendene*
- Men vi blir holdt som noen jævla gisler her

Daniel:
*rynker brynene og stanser opp litt*
- Dere bør ikke dra.
- Hva snakker du om?

Karsten:
- Det forbannede lysthuset de snakker om..
*kjenner han vil eksplodere*
*biter kjeven sammen*

Daniel:
- Ah.
*smiler stramt igjen*
*trodde han snakket om å reise enda lenger avgårde*
- Jeg tenker det holder at en av dere reiser.
*hever et bryn*

Karsten:
- Er du døv?
*ser kaldt på ham*
- Hvor mange satans ganger må jeg gjenta meg?

Daniel:
*løfter hendene for å vise at han er ferdig*
*smiler stramt til ham*

Karsten:
- Gi faen.
*går rasende inn på rommet*
*lukker døra hardt bak seg*

Emmeline:
*ser at Elias også snur seg når døren slamrer*
*ser stille på Karstens ansikt*
- Går det bra..?

Karsten:
*drar hendene over ansiktet og håret*
- Ja.
*freser og går til toalettet*
*lukker døra like hardt bak seg*

Emmeline:
*kjenner hjertet dundrer i brystet når han går til badet*
*knuer Lya så tett til seg at hun begynner å gråte*
- Unnskyld..
*slipper opp litt av grepet*
*ser stille mot dodøren*

Karsten:
*blir lenge inne på toalettet og prøver å roe seg*

Emmeline:
*kjenner pulsen øker så mye at det begynner å bli ubehagelig*
*reiser seg for å kunne legge Lya fra seg*
*snur seg bort fra sønnens blikk og drar hendene over ansiktet*

Karsten:
*kommer ut etter en lang stund*
*ser Emmeline er helt fra seg og Elias sitte og bare stirrer*
*setter seg rolig ned ved siden av Elias*
- Leker du med hest..?
*smiler kjapt og stryker ham på kinnet*
- Savner du stallen?

Emmeline:
*kjenner pulsen enda er skyhøy*
*klemmer hardere om seg selv*
"Herregud, ro deg ned..!"
*tvinger seg seg til å fokusere på noe utenfor vinduet*

Karsten:
*ser hvordan hun spinner*
*biter kjeven sammen*
- Em..?

Emmeline:
*kjenner hun sakte roer seg*
*snur seg når han sier navnet hennes*
- Ja..?
*smiler fort*

Karsten:
*ser lenge på henne*
- Går det fint?

Emmeline:
*nikker*
- Jada. Sorry.
*kremter lavt*

Karsten:
*hever øyenbrynet*
- Ja, sikker?
*irritert i stemmen*

Emmeline:
*ser stille på ham*
*svelger hardt*
*stryker seg selv over armen*
- Du ble bare så sint.