Harry Potter - New and Improved

Alexander:
*rister på hodet og rynker pannen*
- Nei.
*ser Lilas skikkelse forsvinner opp mot borgen*
- Det har jeg ikke

Theodin:
*sukker lett*
- Syns jeg skimter Neda..
*ser sønnen går ned til Sophia*
- Er vel ikke så lett når de.. har nye bestevenner de henger med..
*kjenner det treffer et lite ømt punkt hos ham med*
*ser kjapt på Alexander*

Alexander:
- Nei..
*nikker stille*
- Det er vel ikke det.
*ser kjapt på Theodin han også, og treffer blikket hans såvidt*
*kremter svakt*
- Jeg antar Noira har snakket med deg...

Theodin:
- Nei?
*rynker pannen*
*sukker oppgitt*
- Hva er det nå?
*flirer svakt*

Alexander:
*ser Theodin flirer*
*kjenner han blir klam i hendene*
- Hun...
- Vil ikke se meg på en stund.
*klarer ikke å se på Theodin lenger*
- Etter alt det som skjedde i Draconiz

Theodin:
- Åå..?
*føler noen brikker faller på plass*
« Du har trodd jeg er sint»
- Sånn brått nå da?
- Etter hun ble sammen med Morten igjen?

Alexander:
*trekker på det*
- Det er ikke sikkert det har noe å si men...
- Jo.
*stikker hendene ned i lommene*

Theodin:
- Du tror det er tilfeldig..?
*sukker oppgitt*
*hever øyenbrynet*
- Hun sa hun husker en del da… men.. husker hun mer?

Alexander:
- Tror det..
- Tror hun husker en del
- Og det blir trigget av...
*biter kjeven sammen*
*puster tungt og tar sats*
- Av å se meg

Theodin:
*rynker pannen svakt*
- Det er ikke din feil.
*ser alvorlig på ham*

Alexander:
*vender blikket ut til havet*
*trekker stille på skuldrene*
- Føles slik.

Theodin:
- Ja..
*ser forskende på ham*
*rynker pannen svakt*
- Etter alt mellom dere forstår jeg det..
*smiler stramt*
- Men det er absolutt ikke din feil.
- Og hun sier det først nå sammen med Morten

Alexander:
*trekker stille på skuldrene igjen*
- Ja men... Jeg orker ikke å krangle
- Jeg holder meg unna. Men det føles jævlig..

Theodin:
- Men hvor unna da?
- Barna?
*hever øyenbrynet høyt*
- Eller bare Noira?

Alexander:
- Kun Noira.
- Vi deler på barna, som vanlig..
- Men jeg møter bare Morten da.
*trekker stille på skuldrene*
- Vi må bare gjøre det sånn

Theodin:
*ser forskende på ham*
« Når skal du gi slipp på henne….»
*smiler stramt*
- Vil du jeg skal.. prate med henne?

Alexander:
*rister på hodet*
- Nei.
*ser kjapt på ham*
- Nei, det vil jeg ikke.
*smiler kjapt*
- Hvordan går det med dere?

Theodin:
- Neh.. fint
*smiler skjevt*
- Lurer på om vi har fornærma alle..
*trekker på skuldrene*
- Ser alle andre klikker sammen

Alexander:
*rynker brynene*
- Fornærmet noen?
*smiler svakt og rister på hodet*
*hører det ikke bare er han som overtenker*
- Alle har bare mye på tallerkenen tror jeg
- Nyt at dere to ikke har det.. for en gangs skyld
*smiler skjevt til ham*

Theodin:
- Ah..
*smiler skjevt*
- Godt å høre.
*sukker lettet*

Alexander:
- Godt at noen har det fint.
*smiler svakt til ham*
- Det ser i det minste sånn ut..?

Theodin:
- Ja.
*smiler skjevt til ham*
- Ellers med deg?

Alexander:
*nikker rolig*
- Joda.. Det går greit ellers.
*smiler fort*

Theodin:
*kan se på hele ham at han lyver*
*smiler kort*
- Sett deg og Max mye sammen..
- Ikke føl dere fremmede

Alexander:
*ser på ham og nikker litt*
"Føler han seg utenfor..?"
*får dårlig samvittighet for at han ikke har tenkt over det engang*
- Nei.. Sorry