Harry Potter - New and Improved

Emmeline:
- Hva..?
*kjenner luften går ut av henne*
*ser fortvilet fra Therana til faren*
- Er Enya død..?

Therana:
*snur ansiktet inn til Abraxas brystkasse*
*kjenner gråten overmanner henne igjen*
*hulker hjerteskjærende*

Noira:
*sitter med armene om Noah*
*klemmer lydløst om ham*
*kjenner tårene pipler uavbrutt frem i øyenkroken*

Abraxas:
*ser kort på Karsten som står noen skritt bak Emmeline*
*kjenner det ikke er riktig tidspunkt å skjelle henne ut for det nå*
*stryker Therana rolig over ryggen*
- Kom..
*åpner den andre armen for datteren*

Noah:
*sitter helt lydløs i ro*
*har blikket på veggen foran seg*

Karsten:
*hipser forsiktig på ungene*
*bøyer hodet i kondolasjon*
*ser i sidesynet at ennå et gråtekvalt ansikt kommer i gangen*
*ser forskende på Neda*

Neda:
*stirrer på Karsten når hun ser ham*
*hører hun begynner å frese lavt*
- Hva gjør du her..?!

Karsten:
- Det falt tre kometer i går..
*ser forskende på henne*
- I natt.
*ser rolig over mot Emmeline*
- Enya er død..
*snur blikket mot Neda*
- Du ser fortvilt ut… er det noe jeg bør vite?
- Er alt bra med Lila?

Neda:
*ser hardt på ham*
- Nei. Det går ikke bra med Lila.
*ser på Emmeline, og ser at hun følger med fra Abraxas' arm*
*hever brynene irritert mot henne*
*biter kjeven sammen og ser så på Karsten igjen*
- La oss håpe den siste kometen bringer med seg noe bedre.

Karsten:
*smiler stramt*
*skjønner noe har skjedd som ikke blir sagt*
- Jeg har noe i sekken..
*hever øyenbrynet lett*
- Til Lila..

Neda:
- Hva da?
*tar et skritt frem og hever brynene skarpt*

Karsten:
- Den siste kometen.
*setter seg ned på kne og får Elias stående ved siden av seg*
*trekker forsiktig av seg sekken og setter Lya på kneet samtidig*
*pakker opp kappen og rekker den forsiktig mot Neda*
*ser den gamle fuglen så vidt flytter på hodet*

Neda:
*stirrer på føniksen*
*ser så på Karsten og rynker brynene*
- En føniks?
*tar noen skritt nærmere*
- Hvordan...?

Karsten:
- Den lå i havgapet.
*holder blikket på Neda*
- Hva har skjedd…?
*ser forskende på henne*
- Vil denne hjelpe..?

Neda:
*ser stille på ham*
- Kanskje.
*strekker frem hendene og tar imot fuglen*
- Men ikke forvent å være oppdatert på henne

Karsten:
*hever øyenbrynet lett*
*rekker henne føniksen*
*smiler stramt*
- Du får.. si hvor den kom fra i det minste..?

Neda:
*nikker*
*holder den forsiktig i armkroken sin*
- Hun kommer nok til å like den.
*tar den raskt med seg*

Karsten:
*reiser seg sakte igjen med ungene i armene*
*ser etter Neda*
*sukker tungt*
- En.. to..
*grubler*
- Det var vel bare to..

Neda:
*ser Cario sitter inne med Lila når hun kommer inn*
- Jeg har med noe til deg, Lila..

Lila:
*ser sårt opp på moren*
*snufser stille*
*rynker pannen av kappen hun holder*
- Hva er det..?
*ser ned på den gamle fuglen*
*ser forskende opp på moren*
*setter i er skrik i det hele føniksen tar fyr i kappen*

Neda:
*stirrer i forundring på fuglen som går opp i flammer*
- Vent.. Se.
*smiler varmt*
- Jeg har aldri sett dette før..
- Se, Lila, under asken
*ser et lite fuglehodet titter opp*

Lila:
*stirrer storøyd ned på den lille fugleungen*
*smiler spakt og forundret*
- Se..
*strekker seg sakte fram og stryker hånda over hodet dens*
- Den lever jo..!
*snur blikket oppgløtt mot Cario*

Cario:
- En føniks..?
*ser fascinert på den lille fuglen*
- Pappa har fortalt om sånne

Neda:
*nikker*
*ser Lila får et smil om munnen og sukker lettet*
- Karsten kom med den.. Han ville at du skulle ha den, Lila
*ser forskende på henne*
- Hvis du ikke vil, så kan jeg ta den tilbake til ham.

Lila:
*blir stiv i blikket*
*ser ned på den lille fuglen*
*smiler spakt*
- Stakkars..
- Traff du på ham?
*løfter føniksen opp og inntil seg*
- Han er jo våt..
- Vi må tørke ham
*ser bestemt på Cario*

Neda:
*ser Cario nikker og reiser seg for å finne et håndkle*
*nikker til Lilas spørsmål*
- Ja.. Han kom hit med den.

Lila:
*ser ned på den lille fuglen*
*smiler spakt*
- Han trenger stell..
- Hva spiser fønikser..?
*ser forskende på Neda*

Neda:
- Det vet jeg faktisk ikke.
- Frø, kanskje?
*smiler forsiktig*
- Han trenger deg.