Harry Potter - New and Improved

Karsten:
- Ja..
- Var så forferdelig uvær..
*rynker pannen svakt*
*åpner armen for sønnen*
- Har du vekket mamma du altså?
*hever øyenbrynet lett*
- Lille tarv..
*ser over på Emmeline*
- Hva skjedde i landsbyen..?
*rynker pannen*
- Det kom flere kometer..

Emmeline:
- Kometer?
*ser spørrende på ham*
*hipser på Lya og kommer nærmere dem*
- Jeg har ikke sett noe.. Hadde gardinene for

Karsten:
- Det pleier være et tegn..
*smiler skjevt*
- Mormor har ikke kommet så langt i undervisningen?

Emmeline:
*rister på hodet*
*ser fortsatt spørrende på ham*
- Men så si det da.
- Et bra eller dårlig tegn?

Karsten:
- Dårlig.
*smiler stramt*
- Men..
*reiser seg kjapt med Elias i armene*
- Noe annet falt ned fra himmelen også i natt..
*går bort til peisen og kappen fremfor den*
- Se… har du sett en føniks før Elias?

Emmeline:
*rynker brynene*
*følger etter ham mot peisen*
- En føniks..?
*setter seg stille ned på huk*
- Her?

Karsten:
- Jeg så den falt i komet regnet
- Den dør nok nå snart..
*hever øyenbrynet lett*
*stryker forsiktig fingeren over ham*

Emmeline:
*rynker brynene*
*ser forsiktig opp på Karsten*
- Hva slags dårlig tegn kan det bety?
- Fortell mer

Karsten:
- Ulykker..
- Selvmord..
- Aborter..
*trekker på skuldrene*
- Som regel flere deler..

Emmeline:
*rynker brynene hardt*
- Jeg har ikke hørt noe..
*ser seg over skulderen*
- Men hvis det er slik, så burde jeg kanskje dra tilbake

Karsten:
- Åå?
*rynker pannen svakt*
- Vi får vel høre det.. det er gjort nå likevel..
*ser rolig opp på henne*
- Var det fin føniks Elias?

Emmeline:
- Selvmord, Karsten?
*ser forskrekket på ham*
- Og ulykker?
*klemmer Lya tettere til seg*

Karsten:
*smiler stramt*
*ser kort på henne*
- Javel..
- Men la barna være her

Emmeline:
*ser stille på ham*
*vender blikket tilbake mot føniksen*
*strekker hånden ut og rører forsiktig ved den*
- Kanskje du må være med
- Vise denne.. og fortelle hva du har sett

Karsten:
*hever øyenbrynet lett*
- Javel..
- Men din far.. er du sikker..?

Emmeline:
- Nei...
*ser stille på ham*
- Men er ikke dette noe de bør få vite om?

Karsten:
- Jo..
*ser alvorlig på henne*
*smiler spakt*

Emmeline:
- Ja.. Da så.
*klemmer Lya til seg*
*nikker mot føniksen*
- Vi får ta den med

Karsten:
- Absolutt..
*ser ned på føniksen*
*pakker den bedre inn*
- Jeg får finne en sekk

Emmeline:
*nikker*
*vinker Elias inntil seg*
*stryker ham over håret*
- Ja, fuglen er død..

Karsten:
- Men han våkner snart til igjen
*smiler varmt*
- Ikke lenge til.
*gjør seg klar med en ny kappe*

Emmeline:
*ser stille på ham*
"De andre kommer til å klikke"
*smiler fort og hipser på Lya*
- La oss gå..

Karsten:
*går kjapt med dem mot borga*
*løfter blikket og ser Therana står gråtende i armene på Abraxas*
*ser forskende ned på Emmeline*
« Så det var rett..»

Emmeline:
*rynker brynene*
*overlater Elias hos Karsten*
*skyndter seg mot faren og stemoren*
- Hva har skjedd..?!

Therana:
*løfter så vidt på blikket*
*hulker fortvilt*
- Mamma er død.
*ser sårt på Emmeline*