Harry Potter - New and Improved

Angela:
*knytter hendene sammen*
*senker haken og ser advarende på Karsten*
- Bare dra, så slipper vi dette.

Karsten:
- Dra til helvette..
*ser kjøligere på henne*
- Ut..!
*dirrer iltert i stemmen*

Emmeline:
*kjenner det begynner å prikke bak øynene*
*vet et syn lurer like rundt hjørnet*
*legger hendene desperat rundt armen til Karsten*
*vet hvor eksplosive både han og Angela kan være*
- Slutt, vær så snill
- Karsten, ikke

Karsten:
*snur blikket mot Emmeline og ser øynene hennes begynner å rulle*
- Jeg ber dere pent, en siste gang..
*snur blikket mot Angela og Terina*
*kjenner lysten til å knuse skallene deres i bare hendene trenger seg på*

Angela:
*snur hodet såvidt mot Terina når Emmeline siger sammen*
"Hva faen gjør vi?"
*kjenner det varmer seg opp i hendene*

Terina:
*ser skrått over på Morten som ennå er klistret på veggen*
*begynner å innse at det blir vanskelig å holde dem alene*
- Vi skal gå.
*tar tak i Angelas arm*
- Men finn oss etterpå?
*ser mot søsteren*

Morten:
*gnir seg i bakhodet når han kommer til seg selv*
*ser Angela og Terina forsvinner ut døren*
- Hva faen...
*mumler*
*snur blikket mot Karsten og Emmeline*

Emmeline:
*føler seg stiv av skrekk når hun kommer til seg selv*
*har akkurat sett Angela og Terina full av blod, og Karsten stående over dem*

Karsten:
- Jeg tror du har rett bror.
- Vi bør dra nå Em.
*snur blikket ned mot kona igjen*
- La oss ikke vente..
- Hvis de begynner å drikke gravøl nå over Enya så får vi flere på døra

Emmeline:
*tør ikke annet enn å nikke*
- Ja..
*hvisker*

Angela:
*stanser ikke langt fra døren*
*kjenner det fortsatt sitrer i hele kroppen*
- Skal vi virkelig la ham slippe unna, Ina..?

Terina:
*blir stående og stirre mot døra med Angela*
- Vi trenger flere.
- Morten kommer til å hjelpe ham.
- Opphold dem så henter jeg Teo og Daniel!

Karsten:
*snur blikket så mot Morten*
- Vi drar i forvegen..
- Jeg antar du kommer etter..?

Angela:
- Greit..
*ser etter henne*
*kjenner det gjør henne litt nervøs at Elias og Lya er der inne*
*og ikke minst Emmeline selv*

Morten:
*ser alvorlig mot broren*
*skal til å si noe, når han hører skritt mot døren igjen*

Karsten:
*hever hånda og boltrer døra med magi*
*freser irritert*
- Greit.
- Begynn å pakk Em.

Emmeline:
*ser dørhåndtaket går ned, men at døren forblir lukket*
*merker at noen desperat forsøker å komme seg inn*
*hører Karsten er stresset*
*karrer seg opp på bena*
*hører hjertet banker i ørene når hun går på stive ben inn til barna*

Karsten:
*snur blikket på broren*
- Holder du døren?
*får et nikk og går kjapt etter for å ta med seg de viktigste tingene*

Angela:
- Morten!
*river i døren*
- Åpne døren, ditt svin!
*tar noen steg tilbake og forsøke å smelle opp døren*

Emmeline:
*løfter Lya opp mot skulderen*
*kjenner hun skjelver så fælt på hendene at hun er redd for å miste datteren*

Karsten:
*kaster det meste kjapt ned i ryggsekken*
*går inn på barnas soverom og løfter forsiktig opp Elias*
*kan se Emmeline skjelver som et aspeløv*
- Dette er ikke et farvel.
- Det blir et vi sees..
*smiler stramt*
- Men nå må vi dra

Emmeline:
*får ikke synet av søsterens lik bort fra netthinnen*
*hører Angela fra gangen*
*kjenner hun blir mer og mer redd for at synet skal bli til virkelighet*
*nikker fort*
*går kjapt inntil Karsten*

Karsten:
*ser Morten fremdeles holder døren*
*legger armen bedre om Emmeline*
- Bror, takk for advarselen.
- Vi holder portene åpne for deg med.
*gjør en kort hilsen før han finner frem amuletten og kaster den opp*
*kjenner gulvet under forsvinner før han lander i det kalde gresset med Emmeline*

Emmeline:
*knuger Lya til seg*
*kjenner hjertet dundrer avgårde i brystet*
*ser seg stille rundt*
*føler seg kvalm når hun ser stallen, den store plassen, alle teltene*
*prøver å gjøre seg så liten og stille som mulig*

Morten:
*ser etter punktet de forsvant fra*
*slipper døren og trekker hendene tungt over ansiktet*
*hører og ser Angela er rasende når hun kommer inn*

Karsten:
*ser kjapt ned mot Emmeline*
- Kom skatt..
*smiler stramt*
- La oss komme oss hjem før regnet kommer..

Terina:
*hører på Angelas rasende tone at de er for sene*
*har både Theodin og Daniel like bak*
« Nei!!»
- Em..?!
- Hvor er Em..!!

Emmeline:
*nikker*
*hipser på Lya*
*går med stive ben mot det som en gang var deres telt*
*syns det virker som om det er hundre år siden de var her sist*
*men hører at Elias kjenner seg igjen*
- Ja.. Vi kan se oldemor i morgen tidlig, skatt.

Angela:
*ser rasende på Morten*
*har ikke mindre lyst til å gyve løs på ham akkurat*
- Hva faen feiler det deg?
- Din feige jævel!
*kjenner han akkurat stanser henne i å slenge ham i veggen igjen*
*faller selv overende på bakken*

Terina:
*kaster panisk etter pusten*
« Hun er dratt… hun er borte..»
*snur blikket tomt mot Daniel før tårene siler*

Noira:
*gikk bak de andre oppover*
*stivner til når hun ser Morten slenger Angela ned i bakken*
*blir stående på god avstand*
« De dro..»
*kjenner magen blir til en isklump*

Daniel:
*ser stille tilbake på Terina*
*vender blikket inn mot Emmeline og Karstens rom*
*hører Angela fortsetter å skjelle ut Morten*

Angela:
*tar seg til hodet og setter seg forsiktig opp*
- Fy faen. Fy faen, for en jævlig person du er
*ser iskaldt på Morten mens hun reiser seg*
*stormer ut av rommet*

Terina:
*ser Noira et stykke bak Daniel mellom tårene*
*sender henne et drepende blikk*
*knytter hendene og ser så desperat på Daniel*
- Hva gjør vi nå..?
*begynner å gråte sårt*
- Em

Theodin:
*knuer truende om staven mens han holder øynene på Morten*
*men går kjapt etter Angela*

Daniel:
*har ikke noe godt svar til henne*
*stryker henne over armen før han legger armen om henne*
*klemmer henne stille*

Angela:
*kjenner sinnet brenner i henne*
*vet ikke hvor hun skal gjøre av det*
*hører Theodin kommer etter, og snur seg rasende mot ham*
- Og du..! Like feig!