Harry Potter Rollespill 161

Sina:
*ser smalt på ham*
*vet hvor farlige de myke ordene hans kan være*
-Vi spiser ikke her mer iallefall.
*flirer lavt*
-Hva er klokken?

Larissa:
*har aldri i sitt liv hatt det så vondt*
-Herregud...
*knuger seg inntil Sencario*

Noah:
-Du drepte Sally og Ather er alvorlig skadet
-Abraxas og Nadya er døde!
*ser hardt på henne*
-Du kan ikke stikke av fra dette.

Robert:
- Jo det synes jeg vi burde
*flirer stille*
*ser ned på ungene*
- Var det godt?
*Ser de tygger i seg*
- Det er sent.. vi burde gå til ro
*glad for at de bare later som alt er ok*
*sikker på at hun er livredd*

Enya:
*klemmer hardt om Athers hånd*
*hikser stille*
*kjenner han klemmer like hardt tilbake*

Therana:
- Abraxas og Nadya drepte mitt barn og ville ta livet av meg!
*Ser hardt på ham*
- Og dere andre har visst det hele tiden!!
- De har prøvd å få oss drept hele tiden!
- Dere forstår INGENTING!
*river seg løs*

Sina:
-Ja, vi får gå opp..
*løfter søvnige Alva opp*
*lar Robert ta Angela igjen*
*ser hun nesten sovner til skulderen hans*

Will:
*syns det er mer enn tøft å se Larissa slik*
*men lar henne og Sencario få tid alene*
*går opp for å hjelpe Noah*

Noah:
-Therana, hva holder du på med?!
-Hvor er Salhar?!!

Robert:
*glad at Angela er så naiv*
*klemmer om henne som han har sett fedre gjør*
*går opp etter Sina*
*merker hun er veldig fraværende*
*klemmer om henne på vei oppover mot rommet*

Therana:
- Han er...
*hikser*
*prøver å rive seg løs*

Salhar:
*brått like ved dem*
*åpner amuletten og lar fluen fly ut! *
*hever hånda mot Noah og ser han letter fra bakken*
*ser han blir blå i ansiktet*
*hører kona be ham slippe ham*
*gjør så*
- Det blir ingen hjelp herfra med andre ord...
*iskald i stemmen*

Sina:
*lener haken mot Alvas myke hode*
*fremdeles veldig usikker på om hun kan stole på Robert*
-Jeg kan ta henne..
*smiler svakt og tar imot Angela*
*legger begge jentene ned på sengen og under dynen*
-Vi burde sove vi også.
-Lang dag..

Will:
*banner lavt idet han hører Salhar*
*skyndter seg ned til de andre*
-Han er her.

Robert:
- Ja..
*sukker stille*
- Jeg tar meg bare en dusj først ...
*smiler forsiktig*
- Så mange tanker i hodet..
*antar hun trenger litt tid*

Enya:
*stirrer på ham*
*reiser seg og skynder seg opp trappen*
*Ser Salhar med armene om Noira og Ana*
*biter kjeven hardt sammen*

Salhar:
*Ser alvorlig på dem*
*setter blikket i Will*
- Jeg kan fortsatt fjerne Kraken.... uskyldige vil få leve
" Skyldige alle som en "

Sina:
-Klart det.
*smiler vennlig og lar ham gå inn til badet*
*hører forhenget går for og vannet på*
*setter seg ned på sengen*
*smiler svakt av døtrenes trette blikk*
*begynner på den faste nattasangen*

Will:
-Så det var det du gjorde, Therana?
*setter blikket i henne før han ser på Salhar*
-Hva gjør du her?
-Og hvordan klarte du å komme deg hit?

Robert:
*kommer ut etter en stund*
*smiler svakt av jentene*
*Ser Sina ligger, halveis sovende i senga*
*legger dyna rolig over henne*

Therana:
*snur blikket forsiktig bort*
*vet hun får høre det av Salhar etterpå*
*men takler ikke morens blikk*

Salhar:
- Tilbyr deg hjelp i bytte mot hjelp.
*smiler skeivt*
- Jeg har vært her før..
*ser ned på Ana*
- Sina og Robert..?
*får ingen svar*
*skjønner situasjonen*
*vil trekke seg ut og fort*

Sina:
*gløtter på øynene og møter hans*
*smiler spakt og takknemlig*
*før hun sovner*

Will:
-De er ikke her.
*aldri vært så glad for det før*
-Hvorfor dem?

Robert:
*biter kjeven hardt sammen*
*synes hun virkelig er nydelig*
*legger seg ned på teppet på gulvet*
*lukker øynene tungt*
*får ikke sove et minutt*

Salhar:
- Robert fordi han har ødelagt mye arbeid for meg...
- Og Sina .. skal tas med hjem og læres litt respekt
*kald*

Will:
-Alt dette for de to?
*ser like kaldt tilbake*
-Du finner dem aldri, Salhar.
-La henne gå.

Salhar:
*hever øyenbryne*
- Han er virkelig så dum som du sier
*Ser ned på Therana*
- Det er nok..
*iskald*
- Det er på tide at Therana beskytter barna.. og de er ikke tryggere enn på tronen i Syria

Will:
-Det er på tide at du drar.
*holder det kalde blikket hans*

Therana:
- Jeg gjør det for barna mine.
- Så de skal få leve i lyset og ikke i mørket
*Ser hardt på moren*
- Vi skal ikke rømme mer

Will:
*ser raskt på Enya*
*håper virkelig at hun ikke faller for dette tullet*
-Fra nå av har dere ikke bare Syria på nakken, men også halve trollmannsverdenen.
-Dere kommer aldri til å klare det, Therana

Therana:
- Theodin er sterk..
*stryker ektemannen over brystet*
- Og han har den dyktigste læreren...
- Og ditt barnebarn.. skal sammen sitte med makten
*gitt ham navnet Zahro*

Will:
"Mitt barnebarn...."
-Hvor er Abraxas sine barn?
*vet lite om at sønnen er i samme rom som dem*

Salhar:
*hører fluen*
*må konsentrere seg mot ikke å flire*
- De er trygge.
- Therana vil være deres mor nå.
*ser ingen grunn til å drepe dem*

Will:
*kan fremdeles høre Larissas såre gråt fra kjelleren*
-De kan være trygge her og
*ser alvorlig på Salhar*
-Bring dem hit.

Therana:
*vet de er gisler*
*biter kjeven hardt sammen*
- De blir hos meg..
*myk i stemmen*
- Det samme med Jonas og Emma.
*skal bygge dem sammen*

Will:
-Dere skal oppdra ti barn?
-Dere to? De to mest ustabile menneskene jeg vet om?
-Nei, ikke tale om.
*ser like kaldt tilbake*
*finner staven sin*
-Det kan jeg ikke la skje.

Salhar:
*smiler kjølig*
*og er brått borte*
*ankommer sin egen leilighet i Syria*
*klemmer hardt og lenge om Therana og Noira*

Abraxas:
*blir i det øyeblikket seg selv*
*deiser ned på steingulvet og stønner*
*hører William rope på foreldrene før han svimer av*

Bernard;
- Ja vil du det ?
*Smiler skeivt*
*Kaster henne opp*
*Plasserer henne på skuldrene sine*
- Tørr du det da ??
*Ser opp på henne*

Emilie;
*Oppsøkt Dream*
*Truet henne om hun åpnet kjeften sin igjen*

Christine;
- Rolig .. !
*Puster tungt*
*Kjenner smerten flamme opp i henne*
*Klynker sårt og tar seg for ansiktet*

Salhar:
*har alt klart nå*
*nødt til å beseire Adrian*
*oppsøker søsteren først*

Sencario:
*våkner brått til*
- Larissa.!
- Han lever..
*hvisker ned i øret hennes*
*drar henne med seg opp*