Harry Potter Rollespill 168!!

Larissa:
*ser gråtende Nathalie i gangen*
*rynker pannen svakt*
-Nathalie?
-Går det bra med deg?

Nathalie:
*ser sårt opp på Larissa*
*Ser fort bort*
" Hvorfor måtte det være deg din hespetre!? "
*svelger hardt*
- Ja..
*vil helst ikke snakke med henne*
- Fint.

Larissa:
*sukker svakt og kommer nærmere*
-Du gråter jo. Hva er det for noe?

Nathalie:
- Ingenting..
*sukker oppgitt*
*svelger hardt og ser bort*
*legger hendene om seg selv*
- Nada.

Larissa:
*vet godt at Nathalie ikke liker henne spesielt godt*
-Du kommer fra Abraxas’ rom.
-Er det noe galt?

Abraxas:
*huker inn Sina og får henne til å passe ungene*
*kjenner seg full av adrenalin og sinne og håpløshet som han må få ut*
*banker på Marielles dør*

Nathalie:
*sukker tungt*
*Ser over på Larissa*
- Han er sur på meg fordi jeg ble rasende på Therana når han prøvde å bli venner med henne igjen, for noe hun har gjort, så jeg fatter bare ikke hvorfor han skal bli sur på meg når han egentlig må være fly forbanna over Therana!!
*ser hardt på henne*
- Sånn. Fornøyd?

Marielle:
*åpner døra fort*
*stivner til når hun ser ham*
*vil til å lukke døra*
- Em.. hei..?

Larissa:
*ser lenge på henne og nikker stille*
-Jeg er enig med deg.
-Han burde ikke prate med henne i det hele tatt.

Abraxas:
*ser lenge på henne og sukker*
*retter seg opp*
-Jeg kommer sikkert til å angre på at jeg kom hit.. gjør det litt allerede nå når jeg ser blikket ditt.
-Jeg fikk aldri sagt at jeg beklager for forrige gang
-Jeg var ekkel og egoistisk og....
*ser lenge på henne og sukker*
-Jeg har en slags unnskyld-runde i dag.

Nathalie:
*stirrer dumt på henne*
- Ikke sant?!
*snur seg mot henne*
- Han burde ha holdt seg for god for henne, for hun er en vandrende tikkende bombe, og hun kommer til å smelle igjen, og jeg vil ikke at det skal være Xas hun tar neste gang, eller noen av ungene..!!
*tar et gisp*
- Og nå er alt teit og dumt mellom meg og Xas, og i går så overnatta jeg jo hos ham, og vi var så nære og nå så vil han ikke se på meg engang, og han går sikkert over til hun horen Marielle, som DU sendte til Will og..
*svelger hardt*
- Drit i.
*Ser bort*
- Det ordner seg sikkert..
*kjølig mot henne igjen*

Marielle:
*hever øyenbryne*
- Å..
*smiler stramt*
- Javel...
*ser ennå spørrende på ham*
- Greit det....

Larissa:
-Det ordner seg ikke slik uten videre.
-Men Abraxas er ikke dum og han går ikke tilbake til henne
-Det bør han iallefall ikke.
*smiler stramt*
-Jeg kan prate med ham, Nathalie, for Therana er et ikke-tema for Xas.

Abraxas:
*nikker stille og trekker seg tilbake*
-Unnskyld.
*smiler stramt og går*

Nathalie:
*ser kort på henne*
- Jeg kan snakke med ham selv..
*snur ryggen til henne*

Ather:
*lukker døra bestemt bak Marielle*
- Hysj..
*flirer*
- Kom med meg..
*trekker henne tilbake til senga*

Christine;
- Du kan ikke la henne slippe unna ..
*Hviler hodet til skulderen hans*
*Hater Ruby, men vet hun er uvurderlig*

Larissa:
-Jeg vet det.
-Jeg bare sier at ..
*sukker når hun snur seg*
-At det kan jeg og
-Hva er det for noe med deg? Hvorfor liker du meg så lite?

Adrian:
-Neida elskling.
*kysser pannen hennes*
-Så klart ikke.

Nathalie:
*ser kjølig på henne*
*fnyser og går nedover gangen*
*orker ikke snakke mer med henne*
*ser Xas er på vei oppover*
- Har du sett Ather..?
*ser sårt på ham*

Abraxas:
*smiler stramt og rister på hodet*
-Beklager.
-Det har jeg ikke.
*ser lenge på henne og sukker*
-Unnskyld, Nathalie.

Nathalie:
*ser sårt på ham*
*senker blikket og biter seg i lippa*
- Det går fint.
*tørker seg fort under nesa*
*snufser*
- Det går fint..

Abraxas:
-Kom..
*legger armen om henne og klemmer henne*
-Unnskyld. Det var ikke meningen å være krass mot deg.

Nathalie:
*svelger hardt*
*Ser bort så han ikke ser tårene hennes*
- Ikke mot deg heller..
*drar hånda over ansiktet*
- Det.. er bare jævla kjipt her av og til..
*ser fort på ham, men legger blikket ned igjen*

Abraxas:
-En jævlig kjip dag er det.
*sukker og stryker henne over ryggen*
-Beklager.
-Jeg skjønner så altfor godt hvorfor du er sint på henne

Nathalie:
*smiler sårt opp til ham*
*klemmer godt om ham*
- Du sørger sånn som du gjør..
- Jeg skulle ikke ha.. brutt inn..
*drar hånda igjennom håret*
- Det bare..
- Er så mange følelser som svirrer rundt nå..

Abraxas:
*nikker rolig og smiler svakt ned mot henne*
-Ja. Jeg kjenner på det selv..

Nathalie:
*sukker stille*
*ser opp på ham*
- Alt er bare.. kaos
*trekker på skuldrene*
- Jeg er bare glad jeg har deg jeg!
- Hvis ikke så.. blir jeg helt gal
*flirer*

Abraxas:
*flirer tilbake og nikker*
-Ja, det hadde vi begge blitt tror jeg.
-Kom, er du sulten?

Nathalie:
*smiler varmt*
*flirer stille*
- Ja veldig..!
*himler med øynene*
- Har du noe godt på lur?
*flirer*

Abraxas:
*flirer tilbake*
-Tror du virkelig jeg har det?
-Jeg kan knapt lage smørbrød til ungene mine.
-Jeg spurte sånn at du kan lage mat til meg.

Nathalie:
- Hey, jeg er ikke kokken din!
*gliser opp til ham*
*flirer*
- Marielle er opptatt i kveld altså?
*ser lurt på ham*
- Igjennomskua..!
*gliser*
*går inn på kjøkkenet*