Harry Potter Rollespill 170

Ruby;
*Fnyser bare til svar*
*Villig til å gå langt*
- Du har ingen autoritet, Delia.
- Husk det.

Adrian:
*sukker utenpå men gliser innvendig*
-Stakkars barn..
*legger Noira ned på sengen igjen*
*står i et svært, opplyst rom som kan minne om en sykestue*
-Det er søsteren din.

Delia:
-Har jeg ikke?
*hever et bryn*
-Adrian er kanskje konge og du er kanskje dronning, men hoffet lytter fremdeles til meg.
-Mer enn på deg til tider.

Theodin:
*ser skeptisk ned på jenta*
*hever øyenbryne*
- Åå..?
*Ser opp på ham*
- Er hun...
- Hva heter hun da?

Noira:
*bare ser med store øyne fra den ene til den andre*

Adrian:
-Hun heter Nova.
*smiler raskt mot Theodin*
-Dere må være utslitt, barn.
-Er det noe jeg kan gjøre for dere?

Ruby;
*Fnyser igjen*
- Svært usansynlig.
- La meg ikke få deg også eksportert bort herifra.
*Hever brynet over solbrillene*
- Husk hvilken side du står på.

Theodin:
*Ser opp på ham*
*rynker pannen svakt*
- Hvem er du..?

Delia:
-Og ikke glem posisjonen din.
-Du er kanskje førstekone, men du er fremdeles bare en sykelig, svak kvinne.
-Det er slik Adrian ser på deg og det er slik landet ser på deg.
*reiser seg*
-Unnskyld meg.
*setter bena mot døra*

Adrian:
-Mitt navn er Adrian.
*setter på sitt mest alvorlige ansikt*
-Det var jeg som fant dere.
-Jeg er redd dere har vært i en ulykke.

Theodin:
*ser lenge på ham*
- Ulykke..?
*forstår ingenting*
*kjenner den lille jenta, som visstnok er søsteren, kryper inntil ham*
*ser ned på henne*
- Så.. du er ikke pappaen vår?

Adrian:
-Nei..
*sukker og setter seg ned på sengekanten*
-Jeg er veldig, veldig, lei for å si dette..
-Foreldrene deres er døde.

Theodin:
*ser forvirret på ham*
*skjønner hva den fremmede sier til ham*
*men husker ingen foreldre*
*rynker pannen hardt*
*rister stille på hodet*
*bare klemmer om den lille jenta*
- Å..

Adrian:
-Men ta det helt med ro
-Dere skal bli med meg.
*smiler svakt*
-Vi skal nok finne et nytt hjem til dere.

Ruby;
- Koste hva det koste vil, Delia .. !
*Løfter koppen sin igjen*
- Hun skal bort.
*Biter kjeven sammen*
- Og ett ord til andre og du vil selv få samme sjebne ..

Delia:
*smiler kaldt*
*skremmes ikke av henne*
*er ikke første gang hun kommer med trusler*
-Farvel.

Ruby;
*Fnyser*
*Innser at hun må gjøre det selv om hun vil ha noe gjort*
*Legger armene i kryss og skuer utsikten*
*Banner lavt*

Delia:
*smiler noe stramt mot Christine etter å ha blitt sluppet inn*
*er enda ikke totalt på godfot*
-Hei, Isabell

Isabell;
*På mindre godfot med Delia enn moren i grunn*

Christine;
- For en .. overraskelse .. !
*Smiler spørrende og folder hendene*
- Hva harvi gjortfor ett slikt nobelt besøk ?

Delia:
-Dere har vel lagt merke til vaktene på terrassen deres
*smiler kort*
-Dere får bli vant til det for en stund.
-Ruby er ute og lusker - igjen
-Men det er ingenting å være nervøs for. Hun er under kontroll.

Christine;
*Rynker pannen*
*Trykker datteren inntil seg*
- Ute å lusker ?
- Men ..
*Rynker pannen*
- Jeg forstår ikke ?
- Vi kommer godt overens nå ??
*Ser spørrende på henne*
- Vi skulle sammen ta barna med til .. rosehagen.
*Finner seg selv plutselig i en dam*
- Vannet ..

Delia:
*er ikke overrasket*
*trekker stille på skuldrene*
-Ruby er og blir seg selv..
*ser at Christine plutselig stopper opp og rynker pannen*
-Åh Gud, et perfekt tidspunkt.
*ber vaktene skynde seg med å hente pleierne fra sykestuen*

Christine;
*Må slippe Isabell*
- Nei nei nei ..
*Fortvilet over seg selv*
- Ikke nå, Adrian er ikke her enda ..
*Hvisker forpint mellom tennene i det en ri nesten tvinger henne i gulvet*
- Vi måtte vente til i morgen ..
*Prøver å puste rolig, men klarer det ikke uten Adrian*

Isabell;
*Prøver å trøste moren*
*Men synes hun er skummel slik hun holder på*

Delia:
*sukker oppgitt når hun ser Christine halvveis på gulvet*
-Barnet har ventet lenge nok, det vil ut.
*hjelper henne opp og brer dynen til side*
-Isabell, hent en kald klut til mamma.
*får svigerdatteren ned i sengen*

Isabell;
*Må ha beskjeden to ganger før hun hører*
*Løper så fort bærer henne*

Christine;
*Kommer seg opp i sengen*
- Ikke forlat meg ..
*Klemmer godt om Delias hånd*
*Puster tungt*

Delia:
-Dette kommer til å gå fint.
*smiler vennlig*
*vrikker hånden sin ut av Christines steingrep*
-Jeg skal finne noe annet du kan ha på deg.
-Tro meg - å føde i kjole er ikke noe du vil prøve.

Isabell;
*Kommer løpende inn med kluten*
*Rekker moren den*

Christine;
- Takk skatt ..
*Tar den imot*
- Ja, det ble veldig varmt her inne ..
*Stønner og krøller både tær og fingre inn i lakenet*

Delia:
*ser at pleierne kommer tilbake*
*smiler svakt og viser Christine nattkjolen*
*kommer bort og setter seg på sengekanten*
-Strekk opp armene.
*hjelper henne ut av den store kjolen*