Harry Potter Rollespill 170

Christine;
*Tar hånden hennes og ser bedende på henne*
- Enn Isabell .. ?
*Puster tungt mellom takene*
*Ønsker ikke at hun skal være vitne til dette*

Delia:
*ser seg raskt over skulderen*
*sukker tungt*
-Adrian..
*mumler irritert*
*drar skjorten over Christines hode og reiser seg*
-Isabell, kom.
*går for å ta hånden hennes*

Theodin:
*nikker stille*
*klemmer hardt om søsteren*
*føler seg totalt forvirret*
*kjenner tårene renner*
*føler seg forferdelig tom*

Isabell;
*Trekker seg unna*
- Nei .. !
*Ser fortvilet på dem*
- Jeg skal være her !!

Christine;
- Gå Isabell !!!
*Kommer inn i en ny rie*
*Slår snart kollbøtte*

Adrian:
*lettet for at alt gikk som planlagt*
*trøster de to barna til de sovner*

Delia:
*haler henne med til barneværelset*
-Når du kommer ut igjen, er lillebror født
*smiler svakt og stryker henne over håret*
-Bli her.
*stenger døren foran nesa på henne og kommer tilbake til Christine*

Christine;
*Holder snart ikke ut*
*Kjenner tårene triller i fosser*
*Vil bare ha Adrian der*
*Forbanner seg over hans arbeid*
*Enda hun vet det ikke hjelper*

Delia:
-Du er flink.
*stryker kluten over pannen hennes*
*hører pleierne sier det samme*
-Tok det lang tid med Isabell?
*prøver å roe henne ned*

Theodin:
*blir med Adrian*
*helt borte*

Nathalie:
*går sakte igjennom borga*
*sukker stille og sårt*
*føler seg komplett idiot der hun går*
*vil bare dra*
*går sakte inn til Will*
*lukker døra bak seg*
*trer taust inn*
- Skal.. er det best for alle at jeg drar..?

Will:
*ser først fort på henne for å se om hun tuller*
*rynker pannen når han ser at hun ikke gjør det*
-Selvfølgelig er det ikke det.
*reiser seg opp fra stolen*
-Hva er det du prater om?

Christine;
*Kjenner det er vanskelig å tenke*
*Forstår ikke hvor hun vil med det*
- Det er så vondt .. !
*Står i bue i sengen*
*Må kneppes ned igjen*
*Hikster kort*

Nathalie:
- Therana ble sendt bort... og du vil ha Ather bort
*senker blikket*
- Skal jeg og dra..?
*ser opp på ham*

Delia:
-Jeg vet det, men du gjør det ikke akkurat noe enklere for deg selv.
*ser alvorlig på henne og sukker*
*må dra henne ned igjen i sengen*
-Jeg kan hente rosete, men da må du klare deg her alene i noen minutter.

Will:
*sukker og kommer bort til henne*
*legger en stor hånd på skulderen hennes*
-Du er datteren min.
-Du skal ikke dra.
*smiler svakt*
-Ok?

Nathalie:
*ser lenge på ham*
- Jeg er like mye datteren din som Ana...
*senker blikket*
*biter kjeven sammen*
- Jeg føler ikke jeg hører hjemme her..

Christine;
*Lovde seg selv at hun ikke skulle drikke det igjen*
*Men er meget desperat*
*Så går med på det*
*Overlates til pleierne*

Will:
-Og hvor vil du dra da, Nathalie?
*ser alvorlig på henne*
-Tror du at Lumén har gitt deg opp allerede?
-For det tror ikke jeg.

Delia:
*kommer snart tilbake med et rykende krus til henne*
-Sånn, smertene dine er snart over.
*hjelper henne med å drikke det*

Nathalie:
*biter kjeven sammen*
*sukker sårt*
" Jeg savner ham..."
*svelger hardt*
- Jeg vet ikke..
*ser bort*
- Men ikke her..

Will:
*sukker tungt og ser på henne med alvorlige øyne*
-Jeg er ikke enig i beslutningen din.
-Og det høres ikke ut som at du er helt enig med deg selv heller?

Christine;
*Kjenner det brenner nedover halsen*
*Men at den har fantastisk virkning*
*Puster lettet ut*

Nathalie:
- Alle hater meg jo..!
*ser sårt på ham*
- Uansett hvor jeg går... det må jo være noe alvorlig galt med meg.
*ser bort*
*svelger stille*
*har ingen andre å vende seg mot enn ham*

Delia:
*klemmer lett om hånden hennes og tar imot kruset*
-Bedre nå?
*smiler varmt*

Will:
-Ingen hater deg.
-Om det er Sina du henvender deg til, så eksperimenterte dere tross alt med datteren hennes
*smiler fort*

Christine;
*Meget avslappet*
*Nikker og smiler sløret*
*Fikk seg en kraftig dose*
- Delia ...
*Strekker hånden etter hennes*

Nathalie:
*ser opp på ham*
" Han fatter jo ingenting han heller..."
*ser bort*
- Ja..
*føler hun snakker til en vegg*
*Står taust en stund*
- Jeg er litt sulten.. vi .. snakkes.
*smiler stramt*
*snur seg og går fort*

Delia:
-Ja?
*retter på dynen hennes*
-Er du klar til å se barnet ditt snart?

Will:
*ser etter henne og sukker*
-Ja.
*drar en hånd over kjaken og går for å sette seg igjen*

Sencario:
*ser at alt er i orden nå*
*smiler stramt og nikker etter de andre*
*snur seg mot Larissa*
- Vi sees kanskje i England..
*smiler fort*
*latt Lilly gå ut med John*

Larissa:
*ser på ham og smiler varmt*
-Det gjør vi kanskje.
*ser etter Lilly*
-Jeg sa jo det ville ordne seg..
*stryker ham over armen*