Harry Potter Rollespill 170

Sencario:
*ser fort etter henne*
- Ja..
*sukker stille*
- Ta vare på Sina og Xas så lenge..
*har dårlig samvittighet for å reise fra dem*
*smiler stramt*
- Ikke at du ikke gjør det fra før..
*smiler varmt*

Larissa:
-Så klart.
*smiler varmt tilbake*
-Jeg vet spesielt Abraxas har satt pris på alt du har gjort for ham.

Sencario:
*nikker kort*
- Ja..
*smiler fort*
*kysser kinnet hennes*
- Vi sees snart

Christine;
*Nikker*
*Føler hodet går alle veier*
*Presser snart ikke lengre*
*Nyter rusen hun har*
- Mer te ..
*Ser bedende på henne*

Larissa:
*ser smått forvirret på ham men smiler svakt*
-Vi snakkes.
*rister det raskt av seg etter han har gått og kommer seg tilbake til William*
*møter Nathalie på veien og smiler raskt*
-Hei, alt i orden?
*syns hun ser litt tummelumsk ut*

Delia:
-Nei, det er nok nå.
-Du skal få se sønnen din snart, men du må presse.
*stryker håret hennes unna*
-Skjønner du meg?

Nathalie:
*gir henne et iskaldt blikk*
*synes Larissa er ekstremt ustabil, rasende det ene sekundet, og smørblid det neste*
*marsjerer forbi*
*hater at Noah og Enya skal dra*
*ser Xas sitter og depper lengre nede i gangen*
*sukker tungt*
- Hun vil ikke at du skal se flassmusa hennes.
*smiler stramt*
- Derfor hun sa nei i kveld..
*lener seg til veggen*
*får med seg det meste*

Abraxas:
*ser opp på Nathalie og flirer*
-Hva prater du om?
*hever brynene lavt*

Nathalie:
- Marielle..
*hever øyenbryne*
*flirer lett*
- Det er derfor.
*utrolig glad han flirer mot henne*

Abraxas:
-Ikke tull.
-Hun sa hun hadde arbeid.
*sukker og ser tilbake mot ungene*

Christine;
*Nikker sløvt*
*Prøver så godt hun klarer*
*Kjenner riene ettersom dem blir virkelig tøffe*
*Tar dem helt ut, men holder på i flere timer*

Nathalie:
- Hun sier jo selvfølgelig ikke til deg at hun har flassmus.
*flirer mot ham*
*svelger stille*
*ser bort*

Delia:
*hjelper og støtter henne så best som mulig*
*er ikke første fødselen hun er med på*
-Du klarer deg kjempefint.
*trøster og klemmer om hånden hennes*
-Kom igjen nå, det er bare litt igjen

Abraxas:
*humrer og rister på hodet*
-Nei, det er jo klart...
*ser raskt på henne*
-Alt i orden med deg?

Christine;
*Virkelig utslitt*
*Makter snart ikke mer*
*Gir utrykk for det også*
*Prøver en siste gang*
*Brøler ut i smerte*

Nathalie:
*Ser lenge på ham*
*kjenner tårene pipler frem*
*rister stille på hodet*
*ser bort så det ikke skal bryte opp*
*sukker irritert*
- Det går.. og med deg..?

Delia:
*slipper hånden hennes og går rundt på andre siden*
-Christine, hodet er ute.
*ser varmt og stolt på henne*
-Et siste press, du klarer det..!

Abraxas:
-Det går.
*smiler svakt til henne*
-Hva er galt?

Nathalie:
*trekker på skuldrene*
*Ser tomt på ham*
*smiler stramt*
- Hvordan går det med ungene..?

Abraxas:
-De har det fint.
-Spør ikke så mye lenger..
-Vet ikke om det er bra eller dårlig.
*vil ikke prate om Nadya, men vil ikke at barna skal glemme henne helt heller*

Christine;
*Rister på hodet*
*Helt utmattet*
*Men får det banket inn at hun må*
*Presser for alt hun er verdt til det er over*

Nathalie:
- Nei..
- Jeg skjønner det..
*smiler forsiktig*
*hører en ugle på vinduet bak dem*
*rynker pannen*
- Den var stor..
*går rolig og åpner*
*ser et brev faller ut*
- Grønt blekk...
*åpner brevet og ser kjapt over det*
- Det er til Will og...
*stivner totalt*
- Det er fra Fercies
*helt skjelven i stemmen*

Delia:
*får ta imot det lille barnet, vasket og pakket det inn i et pledd*
*hører at han skriker høylytt*
-En nydelig liten gutt..
-Prikk lik Adrian.

Abraxas:
*reiser seg og ser på brevet over skulderen hennes*
-Kom..

Christine;
*Mer enn alt lettet*
*Men er ikke ferdig*
- Åhh .. !
*Vrir på seg*
*Kjenner det trykker verre enn før*

Nathalie:
*kjenner panikken river i henne*
- Så nå har det endelig skjedd..
*ser skrekkslagent opp på Xas*
- Adrian har ungene..!
*går fort med ham nedover til Will*

Delia:
*snur seg raskt og rynker pannen*
-Herregud - en til.
*overlater den lille gutten til en av pleierne*
*går for å se til henne*
-Det er en til, Christine.
-Du klarer dette..! DU klarte guttungen, du klarer denne.

Will:
*hører Abraxas og Nathalie*
*åpner døren raskt og ser på dem*
-Hva?

Christine;
*Rister på hodet*
*Virkelig på gråten*
- Nei .. nei ..
*Hikster sårt*
*Har virkelig vondt*
- Jeg må ha Adrian ..
*Hvisker forpint*

Nathalie:
*ser sårt på Will*
*rekker ham brevet*
*kjenner panikken skyter i dem alle*
- Han har alle..!!!
- Adrian har trekløveren!
- Profetien..