Harry Potter Rollespill 170

Larissa:
-Selvsagt.
*smiler svakt og tar imot brevet*
-Er det fra Therana?
*ser noe forvirret på henne*
*før hun begynner å lese*

Abraxas:
*ser at trillingene raskt finner seg til rette*
*setter seg ned*
-Vi bør legge en plan.
*ser opp på Nathalie med en alvorlig mine*
-Om hvor vi burde dra neste gang.. hvem vi kan stole på.

Nathalie:
*Ser lenge på ham*
*hever øyenbryne*
- Neste gang..
*sukker tungt*
*ser på ungene*
- Har du noen flere du har "donert" bort sæd til?

Abraxas:
*sukker tungt og ser kort på henne*
*føler ikke at han skylder henne en forklaring*
*men sier det fort for å unngå flere spørsmål*
-Jeg trengte pengene, de ville ha et barn
-Det var det.

Christine;
- Kan se slikt ut ..
*Tørker tårene*
*Kjenner sinnet er gått mye over i fortvilelse*
*Skulle ønske Adrian kunne se hennes side*

Ruby;
*Heller ikke så blid da hun våkner og finner brev fra Therana*
*Lar Adrian virkelig få gjennomgå når han kommer om morgenen*

Nathalie:
*ser lenge på ham*
" Du gjorde det sikkert gratis.."
*ser bort og ned på ungene*
- Jeg har ei bestemor.. på Cuba.

Larissa:
-Herregud..
*legger arket ned i fanget og ser stille på datteren*
-Jeg kan ikke tro det.
*svelger*
-Kom du bare rett hit?

Adrian:
-Ruby, Ruby..!
*holder henne fra å slå til ham*
*forstår ikke hva det går av henne*
*før han ser brevet*
*biter kjeven hardt sammen*

Abraxas:
*nikker stille og hever brynene*
-Har du noensinne møtt henne?

Therana:
*flink med ord*
*ikke en dum kråke*

Nathalie:
- En gang..
- Men det er mange år siden..
*ser fort på ham*
*trekker på skuldrene*
- Men hun var snill..

Sencario:
*forstår ikke hvorfor Larissa ikke åpner*
*går rundt huset*
*og ser hvem som er der*
*kjenner han blir lettet og glad, men også rasende*
*immiverer til Øya*
- Christine og ungene er i London hos Larissa.
*ser fra den ene til den andre*
- Isabell også.

Abraxas:
*trekker på skuldrene*
-Hun kan kanskje hjelpe.
*smiler svakt til henne*
-Fint
-Da har vi en plan. Noenlunde iallefall.

Will:
*ser opp på Sencario og rynker pannen*
-Javel?

Christine;
*Sitter oppløst i tårer*
*Nikker raskt*
- Hvordan kunne han unnlate å si det til meg ??

Ruby;
*Koker*
- Greit jeg drar til Homs, men barna blir med !!
*Freser hardt*

Nathalie:
*Ser fort opp på ham*
- Ja..
*sukker tungt*
*klemmer om sønnen, som har sovnet helt av*
- Sånn..
*legger ham rolig ned ved siden av Lucas, Alexander og minstemann Xas*
*smiler forsiktig*
*stryker dem over pannen*
*Ser tydelig hvem som er hennes*
- Han er så lik Lumen...
*hvisker stille*

Sencario:
- Isabell.
- Adrians datter.
- En av tre.
*Ser lenge på ham*
- Vi må få henne til Øya.

Larissa:
-Hvorfor tror du?
-Therana er kusinen din!
*sukker tungt og legger armen om henne*
-Jeg er så lei for det.

Adrian:
-Det gjør du så absolutt ikke.
*retter pekefingeren mot henne*
*kan frese like høyt som henne*
-Du drar ingen steder lenger.

Abraxas:
*nikker stille og ser raskt opp på henne*
-Det er han.
*klarer ikke tolke henne*
-Bra eller dårlig?
*smiler sjevt*

Will:
*hadde totalt glemt det*
*spretter opp*
-Så klart!
-Få dem hit.

Nathalie:
*svelger hardt*
*biter kjeven sammen*
*sukker sårt*
- Lumen kunne stått der i dag..
*biter kjeven sammen*
- Hva ville han sagt?
*stryker sønnen over pannen*

Sencario:
*Ser på Will*
" Den ene hjernecellen din må ha det virkelig travelt.. "
*smiler stramt*
- Jeg vil at du skal komme også.
- Ligge utenfor i skjul.
- Jeg tror ikke det blir lett å få fatteren min med

Abraxas:
*håper at Lumen ligger døddrukken et sted*
-Hva hadde du ønsket at han skulle si da?
-Du vet han aldri vil bli den du vil han skal være.

Will:
-Å forlate Øya i disse tider er ikke optimalt, Sencario
-Du klarer det alene gjør du ikke?
-Ellers kan du få med deg Noah.

Nathalie:
*stivner til*
*lukker øynene irritert*
*sukker tung*
- Jeg vet det
*syrlig i stemmen*
*reiser seg og går mot kjøkkenet*

Sencario:
*ser lenge på ham*
*sukker irritert*
- Fint. Noah.
*snur seg irritert og får for å finne søsteren*

Abraxas:
*ser etter henne og hever brynene lett*
*syns hun trenger å høre det*
*skjønner ikke hvorfor hun er så sur*

Noah:
*ser opp når Sencario kommer*
*nikker til hva han sier*
-Javel, jeg blir med.

Sencario:
*Ser fort på Enya*
- Ikke et ord til Therana..
*får et rasende blikk tilbake*
- Jeg vil ordne dette uten innblandinger..
*går rolig nedover*
*immiverer med svogeren*

Nathalie:
*ser over kjøkkenet*
*sukker tungt*
*legger hodet i hendene*
*kjenner tårene renner*

Abraxas:
*kommer ut til henne etter en liten stund*
*legger armen om ryggen hennes og drar henne til seg*
-Unnskyld.

Nathalie:
*slår ham rasende i brystet*
- Kutt ut!
*river seg løs*
*går tvers over kjøkkenet*
*biter kjeven sammen*
- Vi må finne noe mat
*freser*

Christine;
*Gråter stille mot skulderen hennes*
*Hører en av tvillingene også sutrer*
*Sukker oppgitt*
- Jeg er så sliten ..
*Piper stille*

Ruby;
- Åh jo så visst jeg skal !!
*Setter kneet i hans edlere deler*
- Det er over Adrian !!
*Setter barna fremfor alt*

Abraxas:
*ser etter henne og drar en hånd over kjaken*
-Greit..
-Har du tenkt å se etter her?
*drar opp kjøleskapet*

Larissa:
-Jeg hører det, elskling..
*hvisker og kysser pannen hennes*
-Gå og legg deg så skal jeg ta meg av tvillingene.

Adrian:
*stønner og krøker noe sammen*
-For helvete, Ruby..!
*prøver sitt beste å holde henne igjen*

IM: Hahahhaa, go Ruby <3

Sencario:
*åpner døra hos Larissa*
*kommer gående rolig inn*
*ser ned på dem*
*smiler sårt og varmt mot datteren*
- Christine..

Nathalie:
*snur seg mot ham*
*biter kjeven sammen*
*hever øyenbryne*
*sier ikke et ord*

Larissa:
*ser raskt opp på eksen og rynker pannen*
-Sencario?
*blir noe satt ut*
-Hva gjør du her?

Abraxas:
-Ja, ser man det
*flirer lett til henne*
-Hvem hadde trodd det var mat i kjøleskapet.
-Merkelig..
*prøver å smile til henne*

Christine;
*Rister på hodet*
- Dem må mates ..
*Spak men reiser seg*
*Plukker opp Caspian*
*Prøver å roe ham*

Ruby;
*Vet å slå en mann som er nede*
*Og gjør alt for å komme fra ham*
- Du er den største egoisten på denne jord !!!

Sencario:
- Jeg måtte prate med deg..
*smiler sårt*
*ser over på datteren*
- Og jeg så at du var her.. jeg ville ikke forstyrre... men jeg kunne heller ikke gå.
*ser sårt på henne*
- Christine.. jeg er så glad for å se deg

Nathalie:
*ser hardt på ham*
*går til kjøleskapet*
*skubber ham bort*
*drar frem det hun kan finne i frysen*

Adrian:
*kjenner at hun får inn noen gode slag*
*løfter hånden mot henne og skyter henne bort fra seg*
*puster tungt idet hun lander i veggen*
-Jeg skal drepe den hora..
*kan fremdeles ikke tro at Therana hadde ballene til å gjøre dette mot ham*
*freser mellom leppene*

Abraxas:
*kjenner at irritasjonen bygges opp igjen*
-Hva er galt?
-Det er ikke min feil at vi er her!