Harry Potter Rollespill 170

Ruby;
*Stønner lett*
*Lar ham ikke stanse med det første*
*Kjenner cellene skriker etter å få ham inni seg*
*Drar en hånd opp i håret hans*
*Lengter etter leppene hans*

Adrian:
-Kom hit til meg..
*drar armene sine om den myke og enda glatte kroppen hennes*
*møter leppene hennes i et tungt og mykt kyss*

Ruby;
*Snur seg mot ham og setter seg over fanget hans*
*Latt håndkledet falle*
*Legger hendene i det mørke fyldige håret hans*
*Stønner lett mot leppene hans*

Adrian:
*kjenner hvordan hun bukter seg over ham*
*humrer og legger begge hendene sine til baken hennes*
-Du aner ikke hvor mye jeg har lengtet...

Ruby;
*Kjenner det nesten går for henne bare ved praten hans*
*Puster tyngre*
- Befri oss Adrian ..
*Stønner mot halsen hans*
*Ruver hoftene rolig over ham*
*Kjenner reisningen hans gjennom det tynne stoffet*
- Før vi begge ekspoderer ..

Adrian:
*løfter begge hendene og stryker bort håret hennes*
*holder ansiktet hennes og kysser leppene hennes lett på nytt*
-Først.. skal du gjør en liten ting for meg.
*fører hånden hennes mot smekken sin*

Ruby;
*Rynker pannen lett*
*Ikke helt med på notene*
- Hmm .. ?
*Ser hvor hendene deres er på vei*
- Åh ..

Adrian:
-Kom igjen, Ruby..
-Bare hjelp meg på vei.
*legger hånden hennes om seg*
-Det er så lenge siden...
*stønner*

Ruby;
*Krummer hånden om ham*
*Svelger*
*Smiler kort men fortsetter*
*Fører ham opp og ned*
*Slik hun gjorde før*

Adrian:
*kysser de bare brystene hennes og stønner mørkt*
-Åh som jeg elsker deg..
*må omsider stoppe henne før det går for langt*
*får henne over på rygg mens han får av seg resten av klærne*

Ruby;
*Ser sultent opp på ham*
*Kysser ham umettelig*
*Legger bena om hans*
*Fører ham mot seg*

Adrian:
*strever litt med skjorten, men får kastet den omsider*
*har glemt alt om Christine som sitter alene med to nyfødte*
*kjenner at hun skjelver når han glir inn*

Ruby;
- Åh gud ..
*Lukker øynene*
*Kjenner det store lemmet flyller hele henne*
*Får ikke nok*
- Du er så stor ..
*Klynker*

Enya:
*rister stille på hodet*
*ser lenge på ham*
*biter kjeven sammen*
- Hvis Abraxas kommer sammen med sine andre barn.
*stille*
- Han skal ikke skilles fra ham

Thobias:
*går rolig nedover gaten*
*elsker diagnoallen når den er pyntet til jul*
*kjenner ryggen verker for hvert skritt, men biter tennene sammen og går videre*
*kaster et blikk bak seg*
- Jeg og morfar gikk mye der når jeg var liten
*humrer*
- Jeg fikk en ny lime hver år.. og gikk å drømte om den nye
*ser ned på Veronica*
*smiler forsiktig*
- Hvor var det du skulle nå igjen?
*rynker pannen*
- Er den butikken her nedover?
*fått henne hjem fra "turen" med moren*
*vet ikke hva som skjer, men har insitert på å ha Veronica i hus hele julen*
*skjelt Rebekka ut både en og to ganger*
*merker hvor likegyldig hun er ovenfor datteren*
*nødt til å strekke til*

Nathalie:
*går frem og tilbake på rommet*
*drar hendene over ansiktet*
" Hvis Adrian har Theodin og Isabell..."
*svelger sårt*
" Da er det ikke lenge til han søker Alexander.."
" Da er ikke Øya trygg"
*kjenner en isklump i magen*
" Han kommer til å straffe oss.... og Lumen.."
*svelger sårt*
*vil ikke tenke på hva han kan finne på*
*biter kjeven sammen*
*drar hendene igjennom håret*
*Ser ned på den sovende sønnen*
*stanser opp*
" Hvis vi drar nå... hvis vi drar tilbake... kanskje vi får beholde livet? "
*ser ned på den lille sønnen, som ligner mer og mer på faren*
*lukker øynene sårt*
" Kanskje Lumen blir glad for å se meg? Kanskje han savner meg? Kanskje han innser at det er bare meg og ham og det ikke skal være andre...."
*kjenner pulsen stiger*
" Adrian var så snill sist.... "

Adrian:
*legger hendene om hennes lår*
*drar henne hardt mot seg gang på gang*
*får ikke vært så hardhent med Christine*

Lúkas:
*hever brynene lett*
-Nei, det kommer ikke på tale.
-Kun Alexander.
*forsto ikke hvor verdifull han var før han hadde sendt Abraxas bort*

Enya:
*står og ber om datterens liv*
*men kan ikke gjøre det*
*redd Lúkas vil avtale noe med Adrian*
*Ser lenge på ham*
- Du vet jeg ikke kan gjøre det..
- Det er ikke noe jeg kan gi.
*ser bedende på ham*

Lúkas:
-Da forstår du vel at det ikke er noe jeg heller kan gi.
*nikker til vaktene sine*
-Før henne ut.

Enya:
*biter kjeven sammen*
- Ikke steng døren for meg!!
*brøler mot ham*
*kan bli minst like sint og farlig som datteren*
*går noen rasende skritt mot ham*
- Du har en datter som ikke er din
*iskald*
- Jeg kunne komme til å røpe hemmeligheten for henne.
- Det kunne hende faren vil ha henne tilbake

Lúkas:
*ser på henne og smiler stramt*
*hever et bryn*
*er ikke redd for et enkelt menneske*
-Før henne ut.. helt ut.

Enya:
*freser rasende mot ham*
- Har du ingen samvittighet!?
*brøler mot ham*
*kjenner hun blir ført mot dør*

Lúkas:
*sukker tungt og ser etter henne*
-Kvinnfolk..
*reiser seg fra sin plass på tronen*
*setter bena mot fangekjelleren*

Therana:
*ikke spist, ikke drukket, puster knapt*
*bebreier seg selv for at dette skjedde*
" Hvordan kunne jeg være så dum..!? "
" Hvordan kunne jeg stole på noen!? "

Lúkas:
*ser kort til Felix og får kun et hatefyllt blikk tilbake*
*kommer bort til Theranas celle*
*huker seg ned foran henne*
-Om moren din eller noen andre kommer hit igjen..
-Kommer jeg til å be Adrian om å kverke datteren din, hører du det?
*ser kaldt inn i øynene hennes*

Therana:
*hører skrittene hans kommer slepende*
*og døra knirke seg opp*
*takler ikke å møte blikket hans*
*men er nødt*
*kjenner tårene spretter ut av øynene*
" Har noen vært her etter meg!? De vet..."
*føler all luft blir dratt ut av henne*
*hvisker forpint*
- Værsåsnill..!
*hikser*
- Ikke gjør henne noe..
*drar pusten raspette inn*