Harry Potter Rollespill 170

Nathalie:
- Nei..
*syrlig*
*tar med kjøttet bort til en skjærefjøl*
*begynner å hakke det i biter*

Abraxas:
*biter kjeven sammen og ser lenge på henne*
-Jeg har nok unger å ta meg av, ikke oppfør deg som en du også.

Nathalie:
*ser hardt på ham*
- Neivel!
- Fint!
- Var det noe mer som var feil med meg nå!?
*virkelig frustert selv*
*drar hendene over ansiktet*
- Sorry...

Christine;
*Svelger hardt når hun ser faren stå i stuen*
*Ser hardt mot moren*
- Du sa du var alene .. !

Ruby;
*Treffer veggen så hardt at hun ikke kommer seg på bena*
*Klynker sårt*

Sencario:
*rynker pannen sårt*
- Vennen..
*tar et skritt mot henne*
- Jeg.. jeg ville bare se deg
*sårer ham fryktelig at hun reagerer slik*

Abraxas:
*sukker og ser på ryggen hennes*
-Vi må gjøre det beste ut av dette
-Det innebærer å samarbeide.

Larissa:
-Ja, jeg var det.
*ser på Sencario og hever brynene skyhøyt*
-Hvordan fant du ut av at hun er her?

Adrian:
*kommer bort og kneler ved henne*
*løfter henne opp og bærer henne til sengen*
*skal ikke la henne slippe unna*
*skal ikke bli stående igjen uten noen ved sin side*

Nathalie:
- Ja..
*hvisker stille*
*sukker sårt*
*ser opp på ham*
- Det bare kjennes som så mye..
*i ferd med å bryte sammen igjen*

Sencario:
- Jeg så henne igjennom vinduet..
*ser forvirret fra den ene til den andre*
- Jeg..
- Skal jeg gå?

Abraxas:
*kommer bort og tar kniven fra henne*
*legger den ned på skjærefjølen*
-Jeg skal ta meg av maten.
-Gå inn til barna du.

Larissa:
-Neida..
*ser varmt på ham*
-Nei, kom inn.

Christine;
- Nå som du er her så ..
*Trekker på skulderen*
- Unnskyld meg ..
*Tvinger seg vei til kjøkkenet*

Ruby;
*Freser lavt*
- Jeg blir å dra, og du kan ikke gjøre noe med det ..
*Vrir seg unna ham i sengen*
*Kjenner tårene presser for hver lille bevegelse*

Nathalie:
- La meg gjøre det..
- Jeg orker ikke sitte å gjøre ingenting..
*svelger sårt*
*snur seg mot skjærebrettet*

Sencario:
*Ser smått forvirret på dem*
*ser spørrende på datteren*

Adrian:
-Det får vi nå bli to om.
*ser ned på henne og smiler stramt*
*setter seg på sengekanten*
-Hva skrev hun til deg?

Larissa:
*trekker stille på skuldrene*
-Går du etter henne?

Abraxas:
-Neivel.
*sukker og lar henne ta over*

Sencario:
*går rolig inn etter datteren*
*Ser på ryggen hennes*
- Om det gjør deg ukomfortabel..
- Så kan jeg gå..
*ser sårt på henne*

Nathalie:
*ser fort på ham*
- Er det noe ris..?
*svelger hardt*

Abraxas:
-La meg sjekke.
*bøyer seg ned og titter i skapene*
-Hmm neei..
-Jo, forresten, her!

Christine;
- Hva gjør du her ?
*Ikke det beste forholdet til ham*
*Kald i tonen*

Ruby;
- At du er en drittsekk, og jeg er enig !!
*Hyler til når han tar i henne*
- Slipp meg !!
*Klarer ikke holde tårene tilbake*
*Hikster sårt*
- Hold opp ...

Nathalie:
- Nei... jøss..
- Var det ris i skapet hvor man må bøye seg så rumpa stikker ut?
*flirer oppgitt*
- Ok, den var dårlig..
*ser ned mot kjøkket*
*flirer stille*

Sencario:
*forstår ikke hva han har gjort henne vondt*
*hever øyenbryne sårt*
- Jeg ville deg kjære deg..!
*rister på hodet*
- Jeg er faren din.. og du datteren min.

Adrian:
*slipper henne ikke enn hvor mye hun klorer*
-Du..
*sukker tungt og tar et godt grep om begge hendene hennes*
-Hva skrev hun?

Abraxas:
*flirer tilbake og går for å sette på vann til risen*
-Hva har du imot rumpa mi?

Nathalie:
- Neida, fin sprett i den
*flirer fort tilbake mot ham*
*finner frem en stekepanne*
- Skulle hatt noe saus til og..
*hører det blir bare mer og mer graps i hodet hennes*
*begynner å fnise*

Abraxas:
*kommer brått på Marielle hjemme på øya*
*lurer på hva hun tenker når hun finner ut av at både han og Nathalie er borte*

Nathalie:
*Ser han er i andre tanker*
*rynker pannen svakt*
- Er du glad i henne eller.. er det bare gøy?
*vet hvem han tenker på*

Marielle:
*veldig opptatt med å hjelpe Will med å tette skjoldet*
*tilbringer snart hele døgnet med ham*
*har nok å tenke på*
*bryr seg lite om han drar, fryktet innerst inne at noe slik ville skje*

Ruby;
*Klarer ikke svare ham*
*Oversvømt i tårer*
*Kjenner trykket hans nesten tar pusten fra henne*
- Slutt ..

Christine;
- Vel litt av en far du er ..
*Fnyser*

Sencario:
*forstår det ikke*
- Hvilken urett har jeg gjort deg..?
*ser lenge på henne*
- Jeg vil deg alt godt..!

Abraxas:
-Jeg vet ikke.
*heller oppi risen når vannet begynner å koke*
-Jeg bryr meg om henne og vi har hatt noen øyeblikk sammen..
-Men det er ikke så lenge siden Nadya gikk bort.

Nathalie:
*sukker stille*
- Du vet hvordan jeg føler for deg..
*svelger*
- Så.. dette er kanskje.. litt rart.. og vondt for meg å si men..
*ser opp på ham*
- Nadya er død... Hun kommer ikke tilbake... og jeg skjønner at du sørger, jeg kan ikke sette meg inn i hvordan det er..
*smiler forsiktig*
- Men hun ville ikke ha ønsket at du var lei deg... og hun ville ha ønsket en mor til ungene deres..
*sukker stille*
- Ikke vær så redd for å slippe deg litt løs... du fortjener det

Adrian:
*ser hardt ned på henne*
*slipper trykket og puster tungt ut*
-Ikke få meg til å spørre igjen..

Abraxas:
*sukker tungt*
-Nathalie..
*ser over på henne*
-Jeg vil ikke ha en mor til barna mine.
-Jeg vil ikke ha en kone.
-Og jeg er redd det er det Marielle vil