Harry Potter Rollespill 171!

Larissa:
*er ikke like sikker som henne*
*stryker hånden over håret hennes og rister på hodet*
-Dere kom jo nettopp..

Abraxas:
-Voff voff..
*løfter ham opp på fanget sitt*
*humrer*
-Jeg tror du er en liten hund jeg!

Glenn:
*ikke sikker på om hun vil vite det*
*eller om han vil si det*
-Ingen du kjenner..

Peter:
*gliser*
- Voffe voff
*humrer*

Nathalie:
- Å..
*smiler stramt*
" Så lenge det ikke er Helena eller noe.."
*ser ned i gulvet*
- Jeg skal ikke legge en stopper for deg.
*smiler stramt*

Glenn:
-Det gjør ingenting..
*smiler raskt mot henne*
-Jeg kan dra et annet sted.
-Bare bli her.. jeg skal ikke si det til noen.

Nathalie:
*Ser opp på ham*
*smiler svakt*
- Takk
*ser virkelig takknemmlig på ham*
- Det betyr.. ekstremt mye
*smiler varmere*

Glenn:
*smiler svakt under den mørke luggen*
-Det gjør absolutt ingenting
-Det er det minste jeg kan gjøre for deg.
*fremdeles litt dårlig samvittighet for alle gangene han lå med en annen*

Nathalie:
*smiler svakt, varmt*
*går fort mot ham*
*kysser kinnet hans*

Christine;
*Mer sikker enn før*
*Rister på hodet*
- Hvordan kunne jeg være så dum ..
*Ler av seg selv*
- Jeg lovde ham at jeg alltid skulle stå ved hans side !
- Tykt og tynt.
*Hører ikke på noe av det moren sier*
- Jeg må dra ..
*Går mot stuen igjen*

Glenn:
*legger armen om og klemmer henne lett*
*smiler svakt til henne*
-Ok..
-Jeg får ringe sjåføren først.
*sukker og plukker opp telefonen*

Adrian:
*sitter og stryker Isabell over pannen*
-Så varm hun er.
*ser opp på Christine og rynker pannen*
-Har hun vært slik lenge?

Nathalie:
*smiler svakt opp til ham*
*liker seg i armene hans*
*ser fort på telefonen*
- Unnskyld.. igjen
*flirer*
- Men vi er veldig underholdende vi som er her også altså

Christine;
- Siden i morgest
*Veksler blikk med ham*
- Hun har sov lite i natt.
*Tvinner fingrene sammen*
- Hun har fått feberdempende ..

Glenn:
-Det tviler jeg ikke et sekund på
*smiler raskt til henne*
*men vil helst ikke være her sammen med den nye dama*
-Unnskyld meg..
*snur seg bort når han får kontakt med telefonen*

Adrian:
-Hun må komme seg hjem..
*løfter Isabell opp i armene sine*
*bekymret over hvor varm hun kjennes*
-Mor kan hjelpe.

Christine;
*Nikker kort*
- Unnskyld, jeg ..
*Sukker*
- Jeg burde tenkt lengre .. !
*Snudd tankegangen*

Nathalie:
*Ser kjapt etter ham*
*sukker tungt*
*går rolig inn til Xas og ungene*
*får latterkrampe når hun ser han leker hund*
*gliser*

Adrian:
-Ja..
*smiler raskt til henne*
-Ta tvillingene, så tar jeg henne.
-Har du tatt farvel?

Abraxas:
*ser Nathalies føtter og titter opp*
*gliser svakt*
-Hallo..

Nathalie:
*hever øyenbryne*
*kan ikke annet enn å le*
- Jasså..
*smiler lurt*
- Er du blitt bitchen min?
*bryter ut i latter når ungene uler*

Glenn:
*kommer inn og ser fra Abraxas og ungene til Nathalie*
*kremter lavt*
-Han blir litt forsinket.. greit om jeg blir et øyeblikk?

Nathalie:
*Snur seg fort mot ham*
*hever øyenbryne*
- Ja... selvfølgelig
*smiler varmt*
- Hvor... drar du henn nå da?

Glenn:
*trekker på skuldrene og flirer*
-Pappa har flere hus.

Nathalie:
*smiler stramt*
- Ah..
*ser kort på Xas*
*sier ikke noe på det*
*kremter stille*
- Så..
- Du er vel.. ferdig du nå?
*stryker hånda over håret*
- På skolen mener jeg..

Caspar:
*venter hjemme i Syria*
*ser Delia sitter i rosehagen igjen*
*smiler varmt*
*går rolig ut til henne*
*klemmer om den lille boksen han har i hånda*

Glenn:
*ser at Abraxas forsvinner inn i pledd-slottet igjen med barna*
-Det er da lenge siden.
*smiler svakt*
*er en to-tre år eldre enn henne*
-Og nå er det juleferie så..
-Ikke si at dere skal feire jul på rømmen?

Delia:
*hørte at Adrian dro for å hente Christine igjen*
*og hørte Rubys reaksjon klart og tydelig da hun fikk vite det*
*sitter i hagen for å få fred*
*hører ikke ham før han er rett bak henne*
*legger hånden til hjertet og ser oppgitt på ham*
-Var det virkelig nødvendig?

Nathalie:
- Ja.. selvfølgelig
*rødmer*
*kremter fort*
*Ser opp på ham*
*biter seg i lippa*
*trekker på skuldrene*
- Vel.. hva.. annet kan vi gjøre..?
*smiler sårt*

Caspar:
- Jeg beklager kjære deg
*legger hånda beroligende på skulderen hennes*
- Det var ikke meningen å skremme deg
*smiler sårt*
*må nesten flire av uttrykket*

Glenn:
-Beklager..
*har dårlig samvittighet, og vet ikke helt hvorfor*
-Er det noe jeg kan gjøre?

Delia:
*sukker og snur seg tilbake*
-Greit, det går fint..
*smiler raskt over skulderen til ham*
-Hva gjør du her ute?

Nathalie:
*smiler fort*
*rister på hodet*
- Nei..
*trekker på skuldrene*
- La oss bli?
*smiler søtt*

Caspar:
- Så etter deg..
*smiler varmt*
*setter seg rolig ned foran henne*
- For å stille deg et spørsmål.
*tar hånda hennes*

Glenn:
*flirer på nytt og nikker*
-Jeg har jo allerede sagt at det må dere bare gjøre
-Så klart.
-Jeg kommer ikke til å kaste dere ut.

Delia:
*ser lenge på ham og rister på hodet*
-Nei, vær så snill.
*trekker hånden sin ut av hans*
-Det er ikke det er det vel?
-Jeg er ikke klar, Caspar.

Nathalie:
*smiler varmt mot ham*
- Takk..
*smiler søtt og kaster på håret*
*vil dra ut av ham det hun kan*
*ennå fly forbanna på ham*

Caspar:
- Delia..
*rolig i stemmen*
*ser lenge på henne*
- Hvor lenge da?
*smiler sårt*