Harry Potter Rollespill 171!

Glenn:
-Flott, fint..
-Jeg skal prøve å ringe igjen
*smiler raskt og plukker opp telefonen igjen*

Delia:
*hever brynene*
-Kanskje jeg ikke vil gifte meg?
*ser alvorlig opp i øynene hans*
-Du kan ikke bare dukke opp etter tjuefem år og forvente det!

Nathalie:
*Ser etter ham*
*sukker fort*
*Ser ned på ungene*
- Er det noen som har lyst på grøt?
*smiler svakt*
*Ser ungene er over alt på Xas*
*flirer*

Caspar:
- Jeg forventer ingenting
*Ser sårt på henne*
- Det er derfor jeg spør.
*må nesten flire*
- Hvorfor blir du så sint her?

Abraxas:
-Ja!
*kommer seg løs fra de fire små*
*krabber raskt ut av teltet*
-Jeg kan lage grøt
*er helt anpusten og gjør hva som helst for en pause*

Delia:
*rynker pannen hardere og snur hodet bort*
-Jeg er ikke sint.
-En dronning blir aldri sint.
*løfter haken en smule*

Nathalie:
*flirer til ham*
- Du ser jo helt svett ut!
*stryker ham over armen*
- Gjør det du, så skal jeg leke hund
*kryper inn*

Casper:
*Ser lenge på henne*
*smiler forsiktig*
- Søte deg
*stryker henne over hånda*
- Hvorfor sier du nei?

Abraxas:
*smiler raskt til henne og går inn på kjøkkenet*
*glad for å kunne slippe unna hunde-lekingen*

Delia:
-Det er ikke så lenge siden min ektemann døde.
*trekker hånden nok en gang til seg*
-Jeg er ikke klar for å gifte meg på nytt.
-Det er lenge siden vi kjente hverandre.

Casper:
*ser sårt på henne*
" Det er lenge siden... værsåsnill."
*Ser lenge på henne*
- Bli kjent med meg igjen
- Følelsene mine har ikke forandret seg

Delia:
*ser beklagende på ham*
-Mine har..
*sukker lavt og tar forsiktig hånden hans*
-Dessuten er jeg gammel.. jeg kan ikke gi deg barn lenger.
-Du kan finne en yngre kvinne, du har fremdeles en sjanse til å gjøre det godt.
*smiler svakt og varmt til ham*

Casper:
*Ser lenge på henne*
- Jeg har funnet en kvinne
*Smiler stramt*
- Men jeg vil ikke ha henne som min første kone

Christine;
*Stryker Isabell lett over håret*
- Etter at jeg har hentet tvillingene ..
*Smiler spakt og går for å gjøre dem klar*
*Hører moren er hakk ihel*
*Men ignorerer hennes advarsler*
- Jeg har min plass å fylle i Syria.

Delia:
*ser på ham lenge og med avsky*
*river hånden sin ut av hans og reiser seg*
-Tror du at du kan få meg som ÉN av dine koner?!

Larissa:
-Du har din plass å fylle her
-Som ikke har vært fylt på årevis!
*holder henne igjen*
-Christine, vær rimelig..

Caspar:
*lukker øynene sårt*
- Delia...
*Ser opp på henne*
*sukker tungt*
- Jeg.. jeg mener det ikke slik.

Delia:
*hever brynene og ser kaldt ned på ham*
-Det gjorde du vel ikke..
*fnyser*
-Hvem er hun som du ville dele meg med?

Caspar:
*sukker tungt*
- Det er en.. brud jeg ikke vil si navnet på ennå
*Ser lenge på henne*
- En jeg tar inn for å ha kontroll på resten av livet hennes.
*biter kjeven sammen*

Delia:
-Du skylder meg navnet hennes.
-Etter at du ydmyket meg slik..!
*legger i kors over brystet*
-Hvem er det? Jeg befaler deg å si det!

Caspar:
*sukker tungt*
*ser lenge på henne*
- På oppdrag av Adrian..
- Therana.

Delia:
*stirrer målløst på ham*
-Du tuller med meg?
-Du kan ikke være seriøs, Casper?
-Ikke henne! Jeg forbyr deg!

Caspar:
- Så gift deg med meg!
- Så skal jeg sette henne til side for deg!
*helt fortapt i henne*
- Delia
- Jeg elsker deg over alt på jord

Delia:
*rister på hodet og presser leppene sammen*
-Nei..
-Men du kan ikke gifte deg med henne.
-Du kan ikke!
-Og jeg nekter å tro på at Adrian har bedt deg om det.

Christine;
- Du ber meg, om å være rimelig ?!
*Hever den siste tonen*
- Jeg er ikke ett barn lengre 
- Dessuten ..
*Legger tvillingene i vognen*
- Så ville aldri barna funnet seg tilrette her.

Caspar:
*Ser sårt på henne*
- Værsåsnill
*reiser seg*
- Delia..
*sukker sårt*
- Jeg gjør hva som helst for å få deg til min kone

Larissa:
-Bare fordi du ikke gjorde det?
*holder vognen igjen*
*ser bedende på henne og kjenner at hun nesten begynner å gråte*
-Du kan ikke utsette dem for det livet der borte..
-La dem bli.

Delia:
*aner sin sjanse til å redde sin sønn*
*svelger og kjenner at munnen er helt tørr*
-Så kvitt deg med henne.

Caspar:
*Ser lenge på henne*
- Drepe henne?
*hever øyenbryne*
*biter kjeven sammen*

Delia:
-Ja.
-Hun har ikke skapt annet enn problemer for Adrian
-Som forresten er din konge og arbeidsgiver..
*smiler noe kjølig*

Caspar:
*nikker rolig til henne*
- Selvfølgelig.
- Men da får jeg din hånd?
*hever øyenbryne*

Christine;
- Forlate dem her, med deg ?
*Ler lett og tvinger henne til å slippe*
- Du har gjort nok for meg ..
*Snur ryggen til*