Harry Potter Rollespill 171!

Nathalie:
- Haha, hysterisk
*flirer mot ham*
- Er hun så pen altså?
*ser lurt bort*
*hever øyenbryne mot ham*
*smiler lurt*

Glenn:
*trekker litt på det*
-Njaa..
-Ikke like vakker som deg iallefall.
*smiler lurt tilbake*

Nathalie:
*smiler lurt mot ham*
*flirer*
*Ser bort*
*har ham der hun vil ha ham*
- Du er morsom..
*flirer søtt*
*rister på hodet*
- Det er så lenge siden jeg har sett deg nå..
*smiler sårt*
- Jeg har nesten savnet deg

Glenn:
-Ja, vel, når du er på rømmen med en liten unge så er ikke det så rart
*smiler skjevt til henne*
-Hvordan går det med deg?

Nathalie:
*smiler stramt*
*klarer ikke lyve for ham*
- Ganske... dårlig
*smiler lett*
- Men hva kan en forvente..

Glenn:
-Nei, ikke vet jeg..
*smiler forsiktig til henne*
-Jeg er lei for det.
-Trist å høre at det ikke har gått din vei.

Isabell;
*Puster tungt*
*Klarer såvidt holde øynene oppe*
*Rykker ufrivillig til i venstre side*

Christine;
*Føler tett på Adrian*
*Virkelig bekymret*

Adrian:
*drar luggen hennes unna og måler ansiktet hennes bekymret med blikket*
-Lille venn..
*løfter ansiktet hennes opp*
-Prøv å svelge.
*legger glasset til leppene hennes*
-Det hjelper..!

Christine;
*Står midt i rommet*
*Klarer ikke holde hendene rolig*
- Adrian ??
*Virkelig bekymret*

Nathalie:
*Ser fort på ham*
*smiler forsiktig*
- Du advarte meg jo..
*Ser ned på bena sine*
- Og med deg?

Adrian:
*tvinger væsken i Isabell uansett hvor mye hun gråter*
*snur seg mot Christine etterpå med datteren i armene*
-Jeg tar henne med til sykestuen.
*skyndter seg mot døra*

Glenn:
-Med meg?
-Jo, det går fint med meg..
*smiler raskt til henne*

Nathalie:
*Ser lenge på ham*
- Hva gjør du på om dagene?
- Jobber du?
*smiler kjapt*

Glenn:
-Ja.
*holder inne et sukk*
-Pappas firma, som foventet
*smiler svakt til henne*

Nathalie:
- Åja..
*smiler svakt*
- Det er ikke noe nederlag det vet du
*smiler stramt*
- Du jobber iallefall.. tjener penger..

Glenn:
*trekker på skuldrene*
-Joda.
*strekker seg etter glasset på bordet*
-Det er greit nok.

Lilly:
*orker ikke engang å ta det opp når Sencario kommer inn*
*for sent fjerde dag på rad*
*skrur av TVen, rydder opp fra bordet og går rett ut på kjøkkenet*

Nathalie:
- Er .. foreldrene dine ennå sammen?
*smiler stramt*
*trekker bena opp til seg*

Sencario:
*ser kjapt etter henne*
*sukker tungt*
*lar kappen gli av ham*
*går rolig inn*
*orker ikke begynne med henne nå*

Glenn:
-Ja såklart
*ser fort på henne og flirer*
-De vil da ikke at noen skal vite om problemene deres.
*himler med øynene*
-Gud forby en skilsmisse.

Lilly:
*kjenner at stillheten begynner å bli mer og mer trykkende*
-Var du hos henne?

Nathalie:
*flirer tilbake*
*rister stille på hodet*
- Alt for fasaden..
*smiler skeivt*
*synker ned i sofanen ved siden av ham*
*legger hodet på sofaryggen*
*gjesper stille*
- Folk er så dumme..
*hvisker trett*
- Og den største dusten av alle sitter inne på kjøkkenet og flirer..
*ser surt inn mot Xas*

Sencario:
*døds lei av spørsmålet*
- Du er ikke fornøyd før du får et ja...?
*Ser matt på henne*

Glenn:
*ser ned på henne og hever brynene*
-Hvorfor blir du ikke kvitt ham?
-Er større sannsynlighet for å bli oppdaget når han sleper rundt på niogtyve unger.

Lilly:
*snur seg til ham*
-Jeg er ikke fornøyd før jeg får sannheten, Sencario.
*legger armene i kors over brystet*
-Så..?

Nathalie:
*sukker tungt*
- Ja, men det er hans unge som er viktig at Adrian ikke får fatt i..
*ser fort på ham*
*smiler stramt*
- Så.. da må en hjerne være med da..
*smiler svakt og ironisk*

Sencario:
*kjenner det kvasse blikket i siden*
*sukker tungt*
*lener seg godt tilbake i stolen*
*Ser matt på henne*
- Jeg har vært på Øya..

Glenn:
-Ååh, så du er hjernen?
*ser lenge på henne og nikker*
*flirer lavt*
-Dere er dømt..

Lilly:
-Javel?
*rynker pannen forvirret*
-Hvorfor? Vi skulle jo ikke tilbake dit!

Nathalie:
*skubber i ham*
- Drittsekk!
*flirer lett*
- Vi har klart oss så langt
*geiper*

Sencario:
*sukker tungt*
*ser sårt på henne*
- Christine har vært hos Larissa nå.. i flere dager..
- Jeg har prøvd å finne en.. genial løsning.. på å få henne til Øya..
- Men jeg kan ikke så lenge Larissa nekter meg..
- Og nå har de alle dratt igjen.

Glenn:
*smiler lurt og hever hendene i luften*
-Jeg gjetter på flaks
*gliser til henne*

Lilly:
*ser like spørrende tilbake på ham*
-Javel.
-Jeg trodde hun bodde i Syria, men greit.
-Hvor har de dratt?
*skjønner lite av dette*

Nathalie:
*skuler på ham*
- Dust
*flirer*
*rister på hodet*

Sencario:
*sukker tungt*
*ser lenge på henne*
- Larissa bad meg komme til henne..
- Jeg dro.
- Christine og ungene var hos henne.. jeg forsto ikke helt hvorfor, men det virket som hun var veldig irritert og sint på Adrian.. og alle andre.
- Jeg sa de måtte komme til Øya, men det ville hun ikke.. og dermed ble Larissa, som hun alltid blir, svak for henne og ba henne bli der.
*sukker irritert*
- Jeg kunne hatt datteren min og barnebarna mine trygge på Øya nå!

Glenn:
*humrer lavt*
-Jada jada.
*legger fliret bort*
-Så hvor lenge har dere tenkt å rømme verden rundt?

Lilly:
-Jeg tror du overvurderer Øyas kraft, Sencario
-Har vi noen gang vært fullstendig trygge der?
*hever brynene til ham*
-Nei, det har vi faktisk ikke.
-Din datter er smart og hun vet hva som er best for henne