Harry Potter Rollespill 171!

Delia:
*kjenner at hjertet synker som en sten*
*har ennå ikke glemt Edward eller tilgitt seg selv for hva hun gjorde*
-Bring med hodet hennes, og du får min hånd.

Larissa:
-Christine..
*følger etter henne som en lojal hund*
-Christine, du kan ikke..!!

Caspar:
*må virkelig le*
*klarer ikke holde det tilbake*
*rister på hodet*
- Du er virkelig en barbarisk dronning
*smiler lurt*

Delia:
*vet at det var ment som en spøk, men kjenner at det virkelig treffer*
*smiler noe blekt*
-Men da sier vi det.

Caspar:
- Det skal bli min ring på fingeren din
*smiler varmt*
*ser lenge på henne*
- Til da.
*bukker fort*
*snur seg og går bort*

Delia:
-Til da...
*smiler forsktig tilbake*
*ser etter ham idet han går og synker ned på benken igjen*
*legger hodet i hendene og ber om at Edward må komme tilbake*

Caspar:
*går inn i borga igjen*
*venter på at Adrian skal komme tilbake*
*har Ana i fangekjelleren*

Nathalie:
*Ser fort på Xas på kvelden*
*biter seg i lippa*
*synes stemninga har vært rar i hele dag*
*svelger stille*
- Alt bra..?
- Du er så stille...

Abraxas:
-Ja.
*trekker på skuldrene*
-Jeg liker ham bare ikke.
*kaster et fort blikk mot stuen*
-Hvor lenge blir han her?

Christine;
- Slutt og oppfør deg som ett barn .. !
*Freser irritert*
- Du er like klar over dette som meg.
*Alvorlig*
- Adrian ??!

Adrian:
*holder armen klar for henne*
*har Isabell på den andre*
-Kom.
*får dem med seg ut og hjem*

Nathalie:
- Jeg tror han skal dra i dag..
*smiler stramt*
- Han blir ikke lenge iallefall.
*ser fort bak seg*
*sukker stille*

Abraxas:
*ser overbærende på henne og flirer lavt*
-Ja, klart..
-Han liker å deg rundt seg, Nathalie

Nathalie:
*ser kort på ham*
- Og så..?
- Da kan vi melke ham ..
*trekker på skuldrene*

Christine;
*Trekker ett lettelses sukk idet dem ankommer Syria*
*Smiler varmt til barna*
- Hjemme ..

Abraxas:
-For hva nøyaktig?
*legger armene i kors over brystet*

Adrian:
*er glad for at nå kaller hun det også for sitt hjem*
*kysser pannen hennes*
-Ja, hjemme.
*smiler varmt*
*blir eskortert opp til slottet*

Nathalie:
*trekker på skuldrene*
- Vi får bli så lenge vi vil?
*ser lenge på ham*
- Du, hva er det?

Christine;
*Nødt å mate tvillingene før noe annet*
*Kjenner det har vært noen tunge dager*

Isabell;
*Henger slapt i farens armer*
*Ikke blitt noe bedre*
*Men sutrer og gråter etter turen*

Abraxas:
-Ingenting, Nathalie.
*rister på hodet*
-Men jeg liker ikke at det er så mange som vet hvor vi er.

Adrian:
*prøver å trøste henne så best han kan*
-Sånn, pappa skal finne rosete til deg.
*legger henne ned i senga hennes og skyndter seg*

Nathalie:
*hever øyenbryne*
- Nei, men nå er det jo bare Glenn da, og ikke to lesbiske horer..
*smiler syrlig*

Abraxas:
*begynner bare å flire*
-Ja, ja, greit.. jeg beklager det!

Nathalie:
*ser lenge på ham*
*sukker irritert*
*synes han er en skikkelig dust av og til*
- Du ser stygg ut når du flirer
*går surt inn mot Glenn*

Christine;
- Hvordan går det med henne ?
*Møter ham i døren*
*Kaster ett bekymret blikk inn til datteren*
- Hun var helt fin da vi dro ..

Glenn:
*slenger på telefonen og sukker irritert*
*gnir seg i nakken og ser opp idet hun kommer inn*
-Han kommer ikke før i morgen..
-Sier han "ikke jobber søndager"
*freser lavt*

Adrian:
-Fremdeles varm.
*sukker*
-Jeg håper dette vil hjelpe.
*finner frem roseteen*

Nathalie:
*hever øyenbryne*
- Har du det travelt?
*smiler fort*
*setter seg ned på armslenen*
- Han må nå ha litt fri han som alle andre

Christine;
- Ikke for mye, ikke sant ?
*Før gitt Isabell litt for mye av det gode*
*Fremdeles ung og har mye å lære seg*

Glenn:
-Ikke når en jobber for meg.
*ser raskt på henne og flirer lavt*
-Tulla..

Adrian:
-Neida, neida, ikke for mye
*smiler svakt*
*fortsetter inn på datterens rom*
-Isabell..?